Gå til innhold
Hundesonen.no

Passet en hund som viste seg å ha seperasjonsangst


Myndelove
 Share

Recommended Posts

Håper det er noen kloke hoder som kan gi meg ett godt råd her nå..

for en stund tilbake så sa jeg ja til å passe en hund i 14 dager ( den er  11 mnd gml) uken før den kom så kom min egen valp.

Ble fortalt at denne hunden var vant til å være i bur og trygg på dette når den var alene hjemme.. fortalte de at det var helt supert- at jeg ville benytte meg av muligheten til å la min egen valp få en god hjemme alene trening.. men så viser det seg at denne hunden  har sterk seperasjonsangst- uten bur så åpner han døren - uansett så hyler og skriker han så fort jeg går ut av døren.

Dette har da valpen min selvfølgelig kopiert.. så hva gjør jeg nå? 

Meningen er at jeg skal begynne på jobb igjen nå på mandag- i første omgang 3 timer 3 dager..  

Hvor lang tid bør jeg ta ekstra ferie for å starte treningen på nytt med min egen valp- ( han er 12 uker nå).. er det egentlig håp om å få det til?

Takker så mye for gode råd!

Tone ;-)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som folk mange ganger glemmer, er at en hund som kan være alene hjemme ikke nødvendigvis kan være alene på nye steder. Det er vel slik med denne hunden, som dessuten er en veldig ung hund.

En slik adferd kan lett smitte over på valpen din. Det var kanskje litt lite gjennomtenkt å passe en annen hund samtidig som du selv nettopp har fått valp. Men, men, nå er det allerede gjort. Hvor lang tid det tar før valpen din kan være hjemme alene er ikke lett å vite, men at det er håp at han en gang skal greie, det er helt klart. Det du kan gjøre nå mens du har den andre hunden, er å trene på å gå fra rommet å la de være alene sammen. Bruk gjerne et gitter, slik at de ikke kan følge etter deg. Men ikke la de være alene hjemme. Når den andre hunden er hentet må du begynne å la valpene være alene så lenge som den greier uten å bli urolig. Det kan gå fort, men det kan også ta lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge valpen din i utgangspunktet ikke har separasjonsangst så kan det gå seg til relativt greit det :) Det trenger ikke å være bare det at den har lært av den andre heller, men det at den en stundnå har hatt selskap og nå ikke har selskap lengre. Det reagerte min første hund på etter jeg passet hunden til ei venninne i 3 uker når min var 9 mnd. Min var vant til å være hjemme alene og taklet det fint, når passhunden dro etter 3 uker var det ikke så gøy lengre så da begynte hun å ule hele dagen. Her løste det seg med en liten pause bare, ha henne med i bilen en god stund for å bryte vanen også litt gradvis introduksjon til å være hjemme alene igjen. 

Det er selvsagt umulig å si på forhånd hvor lang tid det vil ta, men det er ikke nødvendigvis noe stort problem så ville ikke tatt sorgene på forskudd :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar-)

Helt klart- angrer veldig nå i ettertid på at jeg sa ja til å passe den andre hunden, men jeg sa ja lenge før det var bestemt at jeg skulle ha valp,.. og etterpåklokskap er en utrolig fin ting.. så derfor vil jeg nå forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen. De har fortalt meg at  å ja det stemmer- vi har slitt litt med det.. kjipt. 

Får

Men okey.. litt usikker på hvor mye valpen min har kopiert den andre- men i dag når jeg gikk ut med søpla så hørte jeg de begge 2.. forhåpentligvis så var det bare "støttehyl".

Får kjøre litt hjemmekontor første uken og ta det derifra.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...