Passeringstrening- hunder og katter

[Pixie]

Nabolaget vårt har maaange katter. Vi passerer et par hver eneste gang vi er ute, på morgenturen gjerne 3-4 stk siden de er ute på morgenvift samtidig med oss.

Uno viser en salig blanding av nysgjerrighet, lekelyst og usikkerhet for de kattene. Ser han dem på avstand gjør han som med hunder: noen ganger bare ignorerer han dem og vi går forbi, andre ganger leker han kenguru og står på to ben mens han drar i båndet fordi han vil bort til dem. Andre ganger igjen, og dette er det jeg vil trene bort, får han for seg at han skal ta dem.

I dag tidlig satt det en ungkatt midt i veien. Da vi nærma oss reiste den bust langs ryggen men gjorde ingen tegn til å gå si vei, så jeg styrte Uno i en sving bort fra den ut på en gressplen. Den kom mot oss, og først her så Uno den. Han reiser seg på to, henger i båndet og snerrer. Katta skyter rygg men går fortsatt ikke bort. Jeg går videre og halvveis bærer, halvveis drar en brølende Uno med meg mens jeg blokkerer synsfeltet hans med kroppen min. Fire-fem skritt senere har han roa seg nok til å være stille og gå selv, men hopper avgårde med masse adrenalin i kroppen. 

Jeg har prøvd mange varianter når det kommer til passering av både hund og katt. Vi har trent på passering både på unghundkurs og miljøtrening, der går det kjempefint og det er bare unntaksvis at det kommer noe lyd fra ham. Men når vi går tur hjemme er det annerledes. Jeg trener på kontakt også når vi går tur hjemme. Skal vi passere andre hunder eller katter krever jeg alltid kontakt i forkant og belønner med ros og godbit underveis og om vi passerer noenlunde greit. Mange hunder kan vi passere uten problem. Andre ganger igjen hjelper det ikke hva jeg gjør. Kan ha kjempefin kontakt på forhånd, som forsvinner i det han ser den andre. Jeg kan ha ham i sitt og bli i veikanten, som forsvinner i det han ser den andre. Godbitsøk i gresset, superspennende kongle eller pinne, eller bare gå fort forbi, uansett skjer det samme: hver gang han ser den andre hunden hiver han seg fremover og brøler. Jeg blokkerer, snur ham med ryggen til eller bare går videre mens jeg blokkerer, han brøler og vil bort til den andre hunden. Det varer som sagt ikke lenge, tre-fem skritt bort fra hunden og han går normalt igjen. Det ser ut til å handle om andre hannhunder og jeg regner med det er en pubertetsgreie, at han "svarer på" utfordrende kroppsspråk eller noe, men jeg syns ikke det er greit. Gubben unngår å møte andre hunder, han snur og går en annen vei om han ser noen.

Så hva skal jeg gjøre? Skal jeg bare fortsette som nå og tro at det går over når hormonene roer seg litt? Fortsette med kontakt, hindre blikkontakt mellom hundene, snu ham bort og blokkere? Bare gå videre og ignorere? Korrigere kraftigere? Dette er jo nabohunder vi må passere med jevne mellomrom, så vi må kunne møte dem uten brøling 

[Maren&Bunyip]

Jeg har katter i tillegg til hund, så jeg har nok hatt en fordel der, at katter ikke er noe 'rart og fremmed'. Men, jeg har også trent Bunyip til å være rolig rundt også fremmede katter siden han var ung. Da har jeg ikke bare gått forbi katter vi har møtt, men trent på for eksempel sitt mens han så katten, på samme måte som du trener for å få han til å oppføre seg rundt andre hunder. Om nødvendig har jeg også bindt han mens jeg gikk bort til katten for å hilse(om vi traff på en sosial en). Men, det kan selvfølgelig ta tid, og du har en unghund akkurat nå. Bunyip var heller ikke særlig morsom når vi skulle passere andre hunder når han var ung, det vil bli bedre med trening og alder.