Gå til innhold
Hundesonen.no

Passeringstrening- hunder og katter


Pixie
 Share

Recommended Posts

Nabolaget vårt har maaange katter. Vi passerer et par hver eneste gang vi er ute, på morgenturen gjerne 3-4 stk siden de er ute på morgenvift samtidig med oss.

Uno viser en salig blanding av nysgjerrighet, lekelyst og usikkerhet for de kattene. Ser han dem på avstand gjør han som med hunder: noen ganger bare ignorerer han dem og vi går forbi, andre ganger leker han kenguru og står på to ben mens han drar i båndet fordi han vil bort til dem. Andre ganger igjen, og dette er det jeg vil trene bort, får han for seg at han skal ta dem.

I dag tidlig satt det en ungkatt midt i veien. Da vi nærma oss reiste den bust langs ryggen men gjorde ingen tegn til å gå si vei, så jeg styrte Uno i en sving bort fra den ut på en gressplen. Den kom mot oss, og først her så Uno den. Han reiser seg på to, henger i båndet og snerrer. Katta skyter rygg men går fortsatt ikke bort. Jeg går videre og halvveis bærer, halvveis drar en brølende Uno med meg mens jeg blokkerer synsfeltet hans med kroppen min. Fire-fem skritt senere har han roa seg nok til å være stille og gå selv, men hopper avgårde med masse adrenalin i kroppen. 

Jeg har prøvd mange varianter når det kommer til passering av både hund og katt. Vi har trent på passering både på unghundkurs og miljøtrening, der går det kjempefint og det er bare unntaksvis at det kommer noe lyd fra ham. Men når vi går tur hjemme er det annerledes. Jeg trener på kontakt også når vi går tur hjemme. Skal vi passere andre hunder eller katter krever jeg alltid kontakt i forkant og belønner med ros og godbit underveis og om vi passerer noenlunde greit. Mange hunder kan vi passere uten problem. Andre ganger igjen hjelper det ikke hva jeg gjør. Kan ha kjempefin kontakt på forhånd, som forsvinner i det han ser den andre. Jeg kan ha ham i sitt og bli i veikanten, som forsvinner i det han ser den andre. Godbitsøk i gresset, superspennende kongle eller pinne, eller bare gå fort forbi, uansett skjer det samme: hver gang han ser den andre hunden hiver han seg fremover og brøler. Jeg blokkerer, snur ham med ryggen til eller bare går videre mens jeg blokkerer, han brøler og vil bort til den andre hunden. Det varer som sagt ikke lenge, tre-fem skritt bort fra hunden og han går normalt igjen. Det ser ut til å handle om andre hannhunder og jeg regner med det er en pubertetsgreie, at han "svarer på" utfordrende kroppsspråk eller noe, men jeg syns ikke det er greit. Gubben unngår å møte andre hunder, han snur og går en annen vei om han ser noen.

Så hva skal jeg gjøre? Skal jeg bare fortsette som nå og tro at det går over når hormonene roer seg litt? Fortsette med kontakt, hindre blikkontakt mellom hundene, snu ham bort og blokkere? Bare gå videre og ignorere? Korrigere kraftigere? Dette er jo nabohunder vi må passere med jevne mellomrom, så vi må kunne møte dem uten brøling :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har katter i tillegg til hund, så jeg har nok hatt en fordel der, at katter ikke er noe 'rart og fremmed'. Men, jeg har også trent Bunyip til å være rolig rundt også fremmede katter siden han var ung. Da har jeg ikke bare gått forbi katter vi har møtt, men trent på for eksempel sitt mens han så katten, på samme måte som du trener for å få han til å oppføre seg rundt andre hunder. Om nødvendig har jeg også bindt han mens jeg gikk bort til katten for å hilse(om vi traff på en sosial en). Men, det kan selvfølgelig ta tid, og du har en unghund akkurat nå. Bunyip var heller ikke særlig morsom når vi skulle passere andre hunder når han var ung, det vil bli bedre med trening og alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...