Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemer om natten/separasjonsangst(?)


Helical
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi sliter voldsomt med valpen vår om natten og kan trenge noen tips hvis noen har erfaring med dette.

Kort om hunden: Valpen er en tre måneder gammel petit brabancon hannhund. Vi fikk den da den var 10 uker, så vi har altså hatt den i to uker nå. 
Sosialisering har gått veldig bra og valpen går godt sammen med barn så vel som voksne, og andre hunder. Valpen er ellers lykkelig og full av energi.
Alt er vel med andre ord, bortsett fra en ting: Den takler ikke å være "alene" når den skal sove. Vi har tenkt at den skal sove i buret sitt om natten, 
men dette har absolutt ikke gått som planlagt. Vi har buret på soverommet vårt inntil videre, men planen er at den skal ha sitt eget rom etterhvert. 

Vi har prøvd mange tilnærminger her, men det blir ekstreme mengder med hyl og bjeffing uansett hva vi har prøvd. 
Da snakker jeg ikke om såre klynk altså, men total panikk.

Vi har gått frem "etter boken" med tanke på burtrening. Gitt den godbiter i buret, roset valpen når den er rolig i buret. Tatt  det hele veldig gradvis. 
Den virker ikke å være redd for buret i seg selv. I skrivende stund ligger den og sover i buret sitt for eksempel...

En åpenbar feil vi sikkert har gjort er at vi har tatt den opp i sengen til slutt hver eneste natt så langt, bortsett fra i går da vi prøvde noe nytt:
Åpent bur på gulvet, mens vi lå  i  sengen. Etter 2,5 timer med klynking og litt bjeffing (ikke ekstrem desperat bjeffing denne gangen) 
og iherdige forsøk på å komme seg opp i sengen klarte han utrolig nok å hoppe opp i sengen som er ganske høy.
Da gav jeg opp og la meg på sofaen med han. Det er i hvert fall helt slutt på å ha han i sengen har vi bestemt.

Hovedproblemet med buret vi har nå er at han biter på gitteret og setter seg bom fast med munnen. Da blir panikken total.

Vi lurer også på om det er snakk om generell separasjonsangst. Valpen klynker f.eks fælt dersom man går på do og den ikke får bli med inn... Den har aldri vært alene.
Er det noen som har noen hjelpende råd? Det ville vi satt enormt stor pris på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Helical skrev:

Hei!

Vi sliter voldsomt med valpen vår om natten og kan trenge noen tips hvis noen har erfaring med dette.

Kort om hunden: Valpen er en tre måneder gammel petit brabancon hannhund. Vi fikk den da den var 10 uker, så vi har altså hatt den i to uker nå. 
Sosialisering har gått veldig bra og valpen går godt sammen med barn så vel som voksne, og andre hunder. Valpen er ellers lykkelig og full av energi.
Alt er vel med andre ord, bortsett fra en ting: Den takler ikke å være "alene" når den skal sove. Vi har tenkt at den skal sove i buret sitt om natten, 
men dette har absolutt ikke gått som planlagt. Vi har buret på soverommet vårt inntil videre, men planen er at den skal ha sitt eget rom etterhvert. 

Vi har prøvd mange tilnærminger her, men det blir ekstreme mengder med hyl og bjeffing uansett hva vi har prøvd. 
Da snakker jeg ikke om såre klynk altså, men total panikk.

Vi har gått frem "etter boken" med tanke på burtrening. Gitt den godbiter i buret, roset valpen når den er rolig i buret. Tatt  det hele veldig gradvis. 
Den virker ikke å være redd for buret i seg selv. I skrivende stund ligger den og sover i buret sitt for eksempel...

En åpenbar feil vi sikkert har gjort er at vi har tatt den opp i sengen til slutt hver eneste natt så langt, bortsett fra i går da vi prøvde noe nytt:
Åpent bur på gulvet, mens vi lå  i  sengen. Etter 2,5 timer med klynking og litt bjeffing (ikke ekstrem desperat bjeffing denne gangen) 
og iherdige forsøk på å komme seg opp i sengen klarte han utrolig nok å hoppe opp i sengen som er ganske høy.
Da gav jeg opp og la meg på sofaen med han. Det er i hvert fall helt slutt på å ha han i sengen har vi bestemt.

Hovedproblemet med buret vi har nå er at han biter på gitteret og setter seg bom fast med munnen. Da blir panikken total.

Vi lurer også på om det er snakk om generell separasjonsangst. Valpen klynker f.eks fælt dersom man går på do og den ikke får bli med inn... Den har aldri vært alene.
Er det noen som har noen hjelpende råd? Det ville vi satt enormt stor pris på.

Det er jo ikke noe problem å ha hundene i sengen, selv om man ikke vil ha dem der senere, problemet kommer jo når man etter mas tar den opp likevell og "belønner" den adferden. For det valpen lærer da er jo at viss jeg gjør sånn så får jeg komme opp. Det vil jo fortsatt være mulig å endre på, men hver erfaring den har fått på at det fungerer å ikke gi seg vil jo føre til at den holder på desto lengre neste gang. 

Mitt forslag, ta en kveld der det ikke er noen hast med å få sove (altså en dag man ikke har noe spesielle planer dagen etter eller at man må opp tidlig e.l.), gå en grei runde med hunden som noe av det siste dere gjør før dere skal legge dere så hunden er litt sliten (og da kanskje gir seg litt raskere), gå å legg dere, ta med en bok eller noe å la det stå til. Kan jo prøve å gjøre dette på dagtid også, om det forstyrrer naboer på kvelden, bare trene på at du/dere er i sengen og han ligger på gulvet, evnt legg dere tidligere enn dere bruker å ta med en bok eller film på pc e.l. for å slå ihjel tiden og å få noe annet å tenke på.. Jeg er ikke så veldig god på å ignorere, så jeg personlig ville nok trent inn "legg deg" så den vet hva det betyr også avbrutt hver gang den begynner å bråke og tulle og bare geleidet den tilbake på plass å bedt den legge seg. Hopper den opp i sengen så er det bare å ta den ned igjen. 

Buret ville jeg ha droppet å ha stengt, ihvertfall til dere evt vet at det er nødvendig.. Spesielt de som driver å kaver og protesterer er kjempeskummelt i slike bur, som dere har sett selv, de kan henge seg fast både med munn, ben osv og det kan føre til store og stygge skader. Det med tygging kan jo bli bedre om dere bare får et litt mer positivt forhold til det og får brutt vanen, så ville bare ha unngått hele problemet til å begynne med. 

Uansett hva dere velger så velg en ting å hold dere til det og gjennomfør når dere begynner,det tar tid å bryte sånn adferd og å bytte mellom metoder vil bare forvirre de. Er det en kveld det bedre å bare ikke prøve enn å prøve også gi seg halvveis. 

Edit: Hvorvidt valpen har separasjonsangst eller ikke er jo vanskelig å si noe om herfra uten å ha sett den i forskjellige situasjoner og hvordan den reagerer. Mange kan reagere voldsomt på noe de ikke vil også uten at det nødvendigvis har noe med angst å gjøre. Men at den ikke liker å ligge i bur ved siden av sengen med folk rett ved tror jeg har lite med separasjonsangst å gjøre ihvertfall. Det har nok mer med at den ikke vil, den vil heller være i sengen med dere. At den sutrer når dere går på badet trenger heller ikke ha noe med separasjonsangst å gjøre, det har flere av mine valper gjort også, og den ene gjør det litt enda i en alder av snart to år, ingen av dem har eller har hatt problemer med å være hjemme alene. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når min hund var på samme alder (i fjord sommer) så hadde jeg han i sengen. Han trengte den nærheten til han var 4-5 måneder. Etter det gikk det fint å sove på gulvet, i sin egen seng. Var en stund jeg måtte være streng å ta han ned fra sengen hver gang han gikk opp, men det gav han seg meg etter en måned. Nå legger han seg i sin egen seng,og kommer opp om morgenen for litt kos. 

Ellers så fikk du et veldig fint svar over her :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for et klokt og godt svar, Malamuten. Betryggende at man også kan utsette litt også, Snoffe.  I natt sov han i buret sitt hele natten. Etter fire timer med klynking og to vellykkede forsøk i å komme seg opp i sengen. En beinhard natt både for far og valp altså, men vi fortsetter i samme tralten fremover.

Fikk en litt rar reaksjon da jeg sto opp og gikk bort til buret der han lå i dag morges. Kanskje han var trøtt, for han ble liggende i buret. Jeg så for meg at han ville bykse ut i total lykkerus. :) I dag merker jeg at han er litt annerledes. Nesten litt skeptisk til hva jeg skal finne på og fotfølger meg med enda større innsats. Men han er ikke like interessert i å ligge i fanget. De siste to ukene har han vært på fanget omtrent hver gang han har hatt muligheten. På eget initiativ altså, vi har aldri plassert han på fanget. Lurer på hvordan det blir nå i kveld. Ser for meg nye timer med klynking. :bye:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...