Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemer om natten/separasjonsangst(?)


Helical
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi sliter voldsomt med valpen vår om natten og kan trenge noen tips hvis noen har erfaring med dette.

Kort om hunden: Valpen er en tre måneder gammel petit brabancon hannhund. Vi fikk den da den var 10 uker, så vi har altså hatt den i to uker nå. 
Sosialisering har gått veldig bra og valpen går godt sammen med barn så vel som voksne, og andre hunder. Valpen er ellers lykkelig og full av energi.
Alt er vel med andre ord, bortsett fra en ting: Den takler ikke å være "alene" når den skal sove. Vi har tenkt at den skal sove i buret sitt om natten, 
men dette har absolutt ikke gått som planlagt. Vi har buret på soverommet vårt inntil videre, men planen er at den skal ha sitt eget rom etterhvert. 

Vi har prøvd mange tilnærminger her, men det blir ekstreme mengder med hyl og bjeffing uansett hva vi har prøvd. 
Da snakker jeg ikke om såre klynk altså, men total panikk.

Vi har gått frem "etter boken" med tanke på burtrening. Gitt den godbiter i buret, roset valpen når den er rolig i buret. Tatt  det hele veldig gradvis. 
Den virker ikke å være redd for buret i seg selv. I skrivende stund ligger den og sover i buret sitt for eksempel...

En åpenbar feil vi sikkert har gjort er at vi har tatt den opp i sengen til slutt hver eneste natt så langt, bortsett fra i går da vi prøvde noe nytt:
Åpent bur på gulvet, mens vi lå  i  sengen. Etter 2,5 timer med klynking og litt bjeffing (ikke ekstrem desperat bjeffing denne gangen) 
og iherdige forsøk på å komme seg opp i sengen klarte han utrolig nok å hoppe opp i sengen som er ganske høy.
Da gav jeg opp og la meg på sofaen med han. Det er i hvert fall helt slutt på å ha han i sengen har vi bestemt.

Hovedproblemet med buret vi har nå er at han biter på gitteret og setter seg bom fast med munnen. Da blir panikken total.

Vi lurer også på om det er snakk om generell separasjonsangst. Valpen klynker f.eks fælt dersom man går på do og den ikke får bli med inn... Den har aldri vært alene.
Er det noen som har noen hjelpende råd? Det ville vi satt enormt stor pris på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Helical skrev:

Hei!

Vi sliter voldsomt med valpen vår om natten og kan trenge noen tips hvis noen har erfaring med dette.

Kort om hunden: Valpen er en tre måneder gammel petit brabancon hannhund. Vi fikk den da den var 10 uker, så vi har altså hatt den i to uker nå. 
Sosialisering har gått veldig bra og valpen går godt sammen med barn så vel som voksne, og andre hunder. Valpen er ellers lykkelig og full av energi.
Alt er vel med andre ord, bortsett fra en ting: Den takler ikke å være "alene" når den skal sove. Vi har tenkt at den skal sove i buret sitt om natten, 
men dette har absolutt ikke gått som planlagt. Vi har buret på soverommet vårt inntil videre, men planen er at den skal ha sitt eget rom etterhvert. 

Vi har prøvd mange tilnærminger her, men det blir ekstreme mengder med hyl og bjeffing uansett hva vi har prøvd. 
Da snakker jeg ikke om såre klynk altså, men total panikk.

Vi har gått frem "etter boken" med tanke på burtrening. Gitt den godbiter i buret, roset valpen når den er rolig i buret. Tatt  det hele veldig gradvis. 
Den virker ikke å være redd for buret i seg selv. I skrivende stund ligger den og sover i buret sitt for eksempel...

En åpenbar feil vi sikkert har gjort er at vi har tatt den opp i sengen til slutt hver eneste natt så langt, bortsett fra i går da vi prøvde noe nytt:
Åpent bur på gulvet, mens vi lå  i  sengen. Etter 2,5 timer med klynking og litt bjeffing (ikke ekstrem desperat bjeffing denne gangen) 
og iherdige forsøk på å komme seg opp i sengen klarte han utrolig nok å hoppe opp i sengen som er ganske høy.
Da gav jeg opp og la meg på sofaen med han. Det er i hvert fall helt slutt på å ha han i sengen har vi bestemt.

Hovedproblemet med buret vi har nå er at han biter på gitteret og setter seg bom fast med munnen. Da blir panikken total.

Vi lurer også på om det er snakk om generell separasjonsangst. Valpen klynker f.eks fælt dersom man går på do og den ikke får bli med inn... Den har aldri vært alene.
Er det noen som har noen hjelpende råd? Det ville vi satt enormt stor pris på.

Det er jo ikke noe problem å ha hundene i sengen, selv om man ikke vil ha dem der senere, problemet kommer jo når man etter mas tar den opp likevell og "belønner" den adferden. For det valpen lærer da er jo at viss jeg gjør sånn så får jeg komme opp. Det vil jo fortsatt være mulig å endre på, men hver erfaring den har fått på at det fungerer å ikke gi seg vil jo føre til at den holder på desto lengre neste gang. 

Mitt forslag, ta en kveld der det ikke er noen hast med å få sove (altså en dag man ikke har noe spesielle planer dagen etter eller at man må opp tidlig e.l.), gå en grei runde med hunden som noe av det siste dere gjør før dere skal legge dere så hunden er litt sliten (og da kanskje gir seg litt raskere), gå å legg dere, ta med en bok eller noe å la det stå til. Kan jo prøve å gjøre dette på dagtid også, om det forstyrrer naboer på kvelden, bare trene på at du/dere er i sengen og han ligger på gulvet, evnt legg dere tidligere enn dere bruker å ta med en bok eller film på pc e.l. for å slå ihjel tiden og å få noe annet å tenke på.. Jeg er ikke så veldig god på å ignorere, så jeg personlig ville nok trent inn "legg deg" så den vet hva det betyr også avbrutt hver gang den begynner å bråke og tulle og bare geleidet den tilbake på plass å bedt den legge seg. Hopper den opp i sengen så er det bare å ta den ned igjen. 

Buret ville jeg ha droppet å ha stengt, ihvertfall til dere evt vet at det er nødvendig.. Spesielt de som driver å kaver og protesterer er kjempeskummelt i slike bur, som dere har sett selv, de kan henge seg fast både med munn, ben osv og det kan føre til store og stygge skader. Det med tygging kan jo bli bedre om dere bare får et litt mer positivt forhold til det og får brutt vanen, så ville bare ha unngått hele problemet til å begynne med. 

Uansett hva dere velger så velg en ting å hold dere til det og gjennomfør når dere begynner,det tar tid å bryte sånn adferd og å bytte mellom metoder vil bare forvirre de. Er det en kveld det bedre å bare ikke prøve enn å prøve også gi seg halvveis. 

Edit: Hvorvidt valpen har separasjonsangst eller ikke er jo vanskelig å si noe om herfra uten å ha sett den i forskjellige situasjoner og hvordan den reagerer. Mange kan reagere voldsomt på noe de ikke vil også uten at det nødvendigvis har noe med angst å gjøre. Men at den ikke liker å ligge i bur ved siden av sengen med folk rett ved tror jeg har lite med separasjonsangst å gjøre ihvertfall. Det har nok mer med at den ikke vil, den vil heller være i sengen med dere. At den sutrer når dere går på badet trenger heller ikke ha noe med separasjonsangst å gjøre, det har flere av mine valper gjort også, og den ene gjør det litt enda i en alder av snart to år, ingen av dem har eller har hatt problemer med å være hjemme alene. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når min hund var på samme alder (i fjord sommer) så hadde jeg han i sengen. Han trengte den nærheten til han var 4-5 måneder. Etter det gikk det fint å sove på gulvet, i sin egen seng. Var en stund jeg måtte være streng å ta han ned fra sengen hver gang han gikk opp, men det gav han seg meg etter en måned. Nå legger han seg i sin egen seng,og kommer opp om morgenen for litt kos. 

Ellers så fikk du et veldig fint svar over her :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for et klokt og godt svar, Malamuten. Betryggende at man også kan utsette litt også, Snoffe.  I natt sov han i buret sitt hele natten. Etter fire timer med klynking og to vellykkede forsøk i å komme seg opp i sengen. En beinhard natt både for far og valp altså, men vi fortsetter i samme tralten fremover.

Fikk en litt rar reaksjon da jeg sto opp og gikk bort til buret der han lå i dag morges. Kanskje han var trøtt, for han ble liggende i buret. Jeg så for meg at han ville bykse ut i total lykkerus. :) I dag merker jeg at han er litt annerledes. Nesten litt skeptisk til hva jeg skal finne på og fotfølger meg med enda større innsats. Men han er ikke like interessert i å ligge i fanget. De siste to ukene har han vært på fanget omtrent hver gang han har hatt muligheten. På eget initiativ altså, vi har aldri plassert han på fanget. Lurer på hvordan det blir nå i kveld. Ser for meg nye timer med klynking. :bye:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...