Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemer om natten/separasjonsangst(?)


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi sliter voldsomt med valpen vår om natten og kan trenge noen tips hvis noen har erfaring med dette.

Kort om hunden: Valpen er en tre måneder gammel petit brabancon hannhund. Vi fikk den da den var 10 uker, så vi har altså hatt den i to uker nå. 
Sosialisering har gått veldig bra og valpen går godt sammen med barn så vel som voksne, og andre hunder. Valpen er ellers lykkelig og full av energi.
Alt er vel med andre ord, bortsett fra en ting: Den takler ikke å være "alene" når den skal sove. Vi har tenkt at den skal sove i buret sitt om natten, 
men dette har absolutt ikke gått som planlagt. Vi har buret på soverommet vårt inntil videre, men planen er at den skal ha sitt eget rom etterhvert. 

Vi har prøvd mange tilnærminger her, men det blir ekstreme mengder med hyl og bjeffing uansett hva vi har prøvd. 
Da snakker jeg ikke om såre klynk altså, men total panikk.

Vi har gått frem "etter boken" med tanke på burtrening. Gitt den godbiter i buret, roset valpen når den er rolig i buret. Tatt  det hele veldig gradvis. 
Den virker ikke å være redd for buret i seg selv. I skrivende stund ligger den og sover i buret sitt for eksempel...

En åpenbar feil vi sikkert har gjort er at vi har tatt den opp i sengen til slutt hver eneste natt så langt, bortsett fra i går da vi prøvde noe nytt:
Åpent bur på gulvet, mens vi lå  i  sengen. Etter 2,5 timer med klynking og litt bjeffing (ikke ekstrem desperat bjeffing denne gangen) 
og iherdige forsøk på å komme seg opp i sengen klarte han utrolig nok å hoppe opp i sengen som er ganske høy.
Da gav jeg opp og la meg på sofaen med han. Det er i hvert fall helt slutt på å ha han i sengen har vi bestemt.

Hovedproblemet med buret vi har nå er at han biter på gitteret og setter seg bom fast med munnen. Da blir panikken total.

Vi lurer også på om det er snakk om generell separasjonsangst. Valpen klynker f.eks fælt dersom man går på do og den ikke får bli med inn... Den har aldri vært alene.
Er det noen som har noen hjelpende råd? Det ville vi satt enormt stor pris på.

Skrevet
26 minutter siden, Helical skrev:

Hei!

Vi sliter voldsomt med valpen vår om natten og kan trenge noen tips hvis noen har erfaring med dette.

Kort om hunden: Valpen er en tre måneder gammel petit brabancon hannhund. Vi fikk den da den var 10 uker, så vi har altså hatt den i to uker nå. 
Sosialisering har gått veldig bra og valpen går godt sammen med barn så vel som voksne, og andre hunder. Valpen er ellers lykkelig og full av energi.
Alt er vel med andre ord, bortsett fra en ting: Den takler ikke å være "alene" når den skal sove. Vi har tenkt at den skal sove i buret sitt om natten, 
men dette har absolutt ikke gått som planlagt. Vi har buret på soverommet vårt inntil videre, men planen er at den skal ha sitt eget rom etterhvert. 

Vi har prøvd mange tilnærminger her, men det blir ekstreme mengder med hyl og bjeffing uansett hva vi har prøvd. 
Da snakker jeg ikke om såre klynk altså, men total panikk.

Vi har gått frem "etter boken" med tanke på burtrening. Gitt den godbiter i buret, roset valpen når den er rolig i buret. Tatt  det hele veldig gradvis. 
Den virker ikke å være redd for buret i seg selv. I skrivende stund ligger den og sover i buret sitt for eksempel...

En åpenbar feil vi sikkert har gjort er at vi har tatt den opp i sengen til slutt hver eneste natt så langt, bortsett fra i går da vi prøvde noe nytt:
Åpent bur på gulvet, mens vi lå  i  sengen. Etter 2,5 timer med klynking og litt bjeffing (ikke ekstrem desperat bjeffing denne gangen) 
og iherdige forsøk på å komme seg opp i sengen klarte han utrolig nok å hoppe opp i sengen som er ganske høy.
Da gav jeg opp og la meg på sofaen med han. Det er i hvert fall helt slutt på å ha han i sengen har vi bestemt.

Hovedproblemet med buret vi har nå er at han biter på gitteret og setter seg bom fast med munnen. Da blir panikken total.

Vi lurer også på om det er snakk om generell separasjonsangst. Valpen klynker f.eks fælt dersom man går på do og den ikke får bli med inn... Den har aldri vært alene.
Er det noen som har noen hjelpende råd? Det ville vi satt enormt stor pris på.

Det er jo ikke noe problem å ha hundene i sengen, selv om man ikke vil ha dem der senere, problemet kommer jo når man etter mas tar den opp likevell og "belønner" den adferden. For det valpen lærer da er jo at viss jeg gjør sånn så får jeg komme opp. Det vil jo fortsatt være mulig å endre på, men hver erfaring den har fått på at det fungerer å ikke gi seg vil jo føre til at den holder på desto lengre neste gang. 

Mitt forslag, ta en kveld der det ikke er noen hast med å få sove (altså en dag man ikke har noe spesielle planer dagen etter eller at man må opp tidlig e.l.), gå en grei runde med hunden som noe av det siste dere gjør før dere skal legge dere så hunden er litt sliten (og da kanskje gir seg litt raskere), gå å legg dere, ta med en bok eller noe å la det stå til. Kan jo prøve å gjøre dette på dagtid også, om det forstyrrer naboer på kvelden, bare trene på at du/dere er i sengen og han ligger på gulvet, evnt legg dere tidligere enn dere bruker å ta med en bok eller film på pc e.l. for å slå ihjel tiden og å få noe annet å tenke på.. Jeg er ikke så veldig god på å ignorere, så jeg personlig ville nok trent inn "legg deg" så den vet hva det betyr også avbrutt hver gang den begynner å bråke og tulle og bare geleidet den tilbake på plass å bedt den legge seg. Hopper den opp i sengen så er det bare å ta den ned igjen. 

Buret ville jeg ha droppet å ha stengt, ihvertfall til dere evt vet at det er nødvendig.. Spesielt de som driver å kaver og protesterer er kjempeskummelt i slike bur, som dere har sett selv, de kan henge seg fast både med munn, ben osv og det kan føre til store og stygge skader. Det med tygging kan jo bli bedre om dere bare får et litt mer positivt forhold til det og får brutt vanen, så ville bare ha unngått hele problemet til å begynne med. 

Uansett hva dere velger så velg en ting å hold dere til det og gjennomfør når dere begynner,det tar tid å bryte sånn adferd og å bytte mellom metoder vil bare forvirre de. Er det en kveld det bedre å bare ikke prøve enn å prøve også gi seg halvveis. 

Edit: Hvorvidt valpen har separasjonsangst eller ikke er jo vanskelig å si noe om herfra uten å ha sett den i forskjellige situasjoner og hvordan den reagerer. Mange kan reagere voldsomt på noe de ikke vil også uten at det nødvendigvis har noe med angst å gjøre. Men at den ikke liker å ligge i bur ved siden av sengen med folk rett ved tror jeg har lite med separasjonsangst å gjøre ihvertfall. Det har nok mer med at den ikke vil, den vil heller være i sengen med dere. At den sutrer når dere går på badet trenger heller ikke ha noe med separasjonsangst å gjøre, det har flere av mine valper gjort også, og den ene gjør det litt enda i en alder av snart to år, ingen av dem har eller har hatt problemer med å være hjemme alene. 

  • Like 2
Skrevet

Når min hund var på samme alder (i fjord sommer) så hadde jeg han i sengen. Han trengte den nærheten til han var 4-5 måneder. Etter det gikk det fint å sove på gulvet, i sin egen seng. Var en stund jeg måtte være streng å ta han ned fra sengen hver gang han gikk opp, men det gav han seg meg etter en måned. Nå legger han seg i sin egen seng,og kommer opp om morgenen for litt kos. 

Ellers så fikk du et veldig fint svar over her :) 

 

Skrevet

Takk for et klokt og godt svar, Malamuten. Betryggende at man også kan utsette litt også, Snoffe.  I natt sov han i buret sitt hele natten. Etter fire timer med klynking og to vellykkede forsøk i å komme seg opp i sengen. En beinhard natt både for far og valp altså, men vi fortsetter i samme tralten fremover.

Fikk en litt rar reaksjon da jeg sto opp og gikk bort til buret der han lå i dag morges. Kanskje han var trøtt, for han ble liggende i buret. Jeg så for meg at han ville bykse ut i total lykkerus. :) I dag merker jeg at han er litt annerledes. Nesten litt skeptisk til hva jeg skal finne på og fotfølger meg med enda større innsats. Men han er ikke like interessert i å ligge i fanget. De siste to ukene har han vært på fanget omtrent hver gang han har hatt muligheten. På eget initiativ altså, vi har aldri plassert han på fanget. Lurer på hvordan det blir nå i kveld. Ser for meg nye timer med klynking. :bye:

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...