Gå til innhold
Hundesonen.no

Innbilt svangerskap


Recommended Posts

Hei.
Jeg har en kooikertispe på 4 og 1/2 år. Hun får løpetid ca. hver 7-8. måned. Hun sliter i stor grad med det jeg tror er en grad av innbilt drektighet i 2-3 måneder etter løpetid. Det er blitt til at det er en periode som er veldig slitsom for hunden min og meg. I disse månedene graver hun i buret, sutrer mye, er urolig, legger på seg veldig mye og vil ikke gå tur. Når jeg tar hun med ut på tur blir hun til slutt bare stående, eller drar i retning hjemover. Hun virker generelt nedstemt og jeg har ikke lengre den glade, sprudlende hunden min som jeg vanligvis har i denne perioden.

Da hun var to år gammel skjønte jeg ikke helt hvordan det kunne ha seg at hun var så sliten av å ikke gjøre noe, i tillegg til at hun hang etter meg på til og med korte gåturer. Vi oppsøkte veterinær som tok mange blodprøver, men det ble aldri funnet noe. De senere årene har jeg sett det samme mønsteret og skjønner derfor at det er pga. løpetida. Jeg lurte derfor på om det er noe som har opplevd noe lignende og har noen råd? Jeg vet jo at innbilt svangerskap er relativt vanlig, men er det vanlig med alle disse symptomene? Vet noen om dette er noe som kan medisineres mot?  Hun produserer forresten ikke melk. Jeg ønsker ikke å kastrere hun med mindre det er høyst nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Jennysol skrev:

Hei.
Jeg har en kooikertispe på 4 og 1/2 år. Hun får løpetid ca. hver 7-8. måned. Hun sliter i stor grad med det jeg tror er en grad av innbilt drektighet i 2-3 måneder etter løpetid. Det er blitt til at det er en periode som er veldig slitsom for hunden min og meg. I disse månedene graver hun i buret, sutrer mye, er urolig, legger på seg veldig mye og vil ikke gå tur. Når jeg tar hun med ut på tur blir hun til slutt bare stående, eller drar i retning hjemover. Hun virker generelt nedstemt og jeg har ikke lengre den glade, sprudlende hunden min som jeg vanligvis har i denne perioden.

Da hun var to år gammel skjønte jeg ikke helt hvordan det kunne ha seg at hun var så sliten av å ikke gjøre noe, i tillegg til at hun hang etter meg på til og med korte gåturer. Vi oppsøkte veterinær som tok mange blodprøver, men det ble aldri funnet noe. De senere årene har jeg sett det samme mønsteret og skjønner derfor at det er pga. løpetida. Jeg lurte derfor på om det er noe som har opplevd noe lignende og har noen råd? Jeg vet jo at innbilt svangerskap er relativt vanlig, men er det vanlig med alle disse symptomene? Vet noen om dette er noe som kan medisineres mot?  Hun produserer forresten ikke melk. Jeg ønsker ikke å kastrere hun med mindre det er høyst nødvendig.

Det er helt sikkert innbilt ja og det er ganske vanlige tegn selv om ikke alle hunder blir rammet på samme måte. Du kan jo få galastop til vetrinær, jeg har brukt det her ved et par anledninger da ene tispa kan få ekstrem separasjonsangst når hun er innbilt (heldigvis ikke hver gang), ellers får hun egentlig bare være som hun er når hun er innbilt, det går jo over igjen å det virker jo ikke som hun plages nevneverdig av det, selv om det kan være litt slitsomt og irriterende for meg(men det kan jo være annerledes for din). Man skal ikke la dem plages, men om dette er fast hver gang så er jeg litt usikker på om jeg ville brukt galastop, det kan jo ikke være helt bra for systemet at man tuller med hormonene sånn, da ville jeg nok heller ha kastrert tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...