Gå til innhold
Hundesonen.no

Innbilt svangerskap


Recommended Posts

Hei.
Jeg har en kooikertispe på 4 og 1/2 år. Hun får løpetid ca. hver 7-8. måned. Hun sliter i stor grad med det jeg tror er en grad av innbilt drektighet i 2-3 måneder etter løpetid. Det er blitt til at det er en periode som er veldig slitsom for hunden min og meg. I disse månedene graver hun i buret, sutrer mye, er urolig, legger på seg veldig mye og vil ikke gå tur. Når jeg tar hun med ut på tur blir hun til slutt bare stående, eller drar i retning hjemover. Hun virker generelt nedstemt og jeg har ikke lengre den glade, sprudlende hunden min som jeg vanligvis har i denne perioden.

Da hun var to år gammel skjønte jeg ikke helt hvordan det kunne ha seg at hun var så sliten av å ikke gjøre noe, i tillegg til at hun hang etter meg på til og med korte gåturer. Vi oppsøkte veterinær som tok mange blodprøver, men det ble aldri funnet noe. De senere årene har jeg sett det samme mønsteret og skjønner derfor at det er pga. løpetida. Jeg lurte derfor på om det er noe som har opplevd noe lignende og har noen råd? Jeg vet jo at innbilt svangerskap er relativt vanlig, men er det vanlig med alle disse symptomene? Vet noen om dette er noe som kan medisineres mot?  Hun produserer forresten ikke melk. Jeg ønsker ikke å kastrere hun med mindre det er høyst nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Jennysol skrev:

Hei.
Jeg har en kooikertispe på 4 og 1/2 år. Hun får løpetid ca. hver 7-8. måned. Hun sliter i stor grad med det jeg tror er en grad av innbilt drektighet i 2-3 måneder etter løpetid. Det er blitt til at det er en periode som er veldig slitsom for hunden min og meg. I disse månedene graver hun i buret, sutrer mye, er urolig, legger på seg veldig mye og vil ikke gå tur. Når jeg tar hun med ut på tur blir hun til slutt bare stående, eller drar i retning hjemover. Hun virker generelt nedstemt og jeg har ikke lengre den glade, sprudlende hunden min som jeg vanligvis har i denne perioden.

Da hun var to år gammel skjønte jeg ikke helt hvordan det kunne ha seg at hun var så sliten av å ikke gjøre noe, i tillegg til at hun hang etter meg på til og med korte gåturer. Vi oppsøkte veterinær som tok mange blodprøver, men det ble aldri funnet noe. De senere årene har jeg sett det samme mønsteret og skjønner derfor at det er pga. løpetida. Jeg lurte derfor på om det er noe som har opplevd noe lignende og har noen råd? Jeg vet jo at innbilt svangerskap er relativt vanlig, men er det vanlig med alle disse symptomene? Vet noen om dette er noe som kan medisineres mot?  Hun produserer forresten ikke melk. Jeg ønsker ikke å kastrere hun med mindre det er høyst nødvendig.

Det er helt sikkert innbilt ja og det er ganske vanlige tegn selv om ikke alle hunder blir rammet på samme måte. Du kan jo få galastop til vetrinær, jeg har brukt det her ved et par anledninger da ene tispa kan få ekstrem separasjonsangst når hun er innbilt (heldigvis ikke hver gang), ellers får hun egentlig bare være som hun er når hun er innbilt, det går jo over igjen å det virker jo ikke som hun plages nevneverdig av det, selv om det kan være litt slitsomt og irriterende for meg(men det kan jo være annerledes for din). Man skal ikke la dem plages, men om dette er fast hver gang så er jeg litt usikker på om jeg ville brukt galastop, det kan jo ikke være helt bra for systemet at man tuller med hormonene sånn, da ville jeg nok heller ha kastrert tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...