Gå til innhold
Hundesonen.no

Chihuhua redd for små unger


Hunde elsker
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg har en hund som heter Scarlett. Hun er blanding av Chihuahua, Boston Terrier og Yorkshire Terrier. Hun er 3 år, fyller snart 4.

Hver gang et barn på 3-10 års alderen kommer bort til henne og skal klappe henne blir hun drit redd og rygger bakover eller bjeffer. Hun bjeffer ikke mye, men bare sier i fra at hun ikke liker det. Hun var ikke redd for små unger før, men en dag så var hun det. Jeg tror at det er noe som har skjedd, men jeg vet ikke hva.

 

Noen tips som kam hjelpe med å få en hund som ikke er redd for små unger?

Hilsen fra hunde elsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Hunde elsker skrev:

Hei, jeg har en hund som heter Scarlett. Hun er blanding av Chihuahua, Boston Terrier og Yorkshire Terrier. Hun er 3 år, fyller snart 4.

Hver gang et barn på 3-10 års alderen kommer bort til henne og skal klappe henne blir hun drit redd og rygger bakover eller bjeffer. Hun bjeffer ikke mye, men bare sier i fra at hun ikke liker det. Hun var ikke redd for små unger før, men en dag så var hun det. Jeg tror at det er noe som har skjedd, men jeg vet ikke hva.

 

Noen tips som kam hjelpe med å få en hund som ikke er redd for små unger?

Hilsen fra hunde elsker.

Jeg ville begynt å styrt hilsesituasjonen, først kan jo du snakke litt med barnet som evt oppsøker dere så hunden får se litt på avstand, forklare for barnet at hunden er litt småredd og forklare opplegget om hun vil hilse/hjelpe til. Deretter kan du jo dele ut noen godbiter og få barnet til å sette seg ned på huk å la hunden komme bort selv for å ta godbiten. I starten ville jeg ikke latt noen klappe henne, bare la henne få bli litt trygg rundt barn også evt prøve med å bli klappet etterhvert, da gjerne start på samme måte med godbit osv først og velg gjerne ut barn som er rolige i starten og styr unna de som blir for voldsomme i sin tilnærming (altså ikke at de er "slemme" med hunden, men det virker jo mer voldsomt om det kommer noen som er veldig uforutsigbare og høyt og lavt enn noen som er roligere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen til Hundesonen!

Om Scarlett var min, ville jeg så langt det lar seg gjøre forhindre at barn får hilst på henne - så hun slipper å lære gang på gang på at dette er ekkelt, og at hun tjener på å rygge unna.

Jeg vet at det ikke er like lett gjort som sagt - barn vet ikke at de skal spørre om lov før de hilser og klapper på en hund. Men jeg har tatt på meg rollen som "den sure naboen" flere ganger, og fortalt barn at det er IKKE lov til å klappe på hunden uten å spørre først. Og for å demonstrere at det er et reelt spørsmål og ikke bare en formalitet, har jeg byttet på om jeg sier nei eller ja, alt ettersom hva som passer - men jeg har ikke hunder som er redd barn. I Scarlets tilfelle ville jeg latt henne slippe å forholde seg til barn en stund, så hun kanskje kan få ristet dette av seg. Skal hun forholde seg til barn, må det være barn som ikke presser henne - for nå føler hun seg presset.

Har du barn i familien eller omgangskretsen som kan instrueres enda tydeligere? Om du kunne få besøk av barn som ignorerer Scarlet, slik at hun selv kan få tatt kontakt?

Hvis ikke, må du bygge positive forventninger i kontrollerte settinger - at hun får godbiter og kos av barn uten at det føles som tvang og press. Hun kan godt lokkes, men hun skal ikke måtte føle seg jaget.

Barn er ikke lette å instruere, og de er forutsigbare og annerledes i kroppsspråket sitt. Men det er mulig å gjennomføre, om en ikke går tur tvers gjennom en skolegård.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...