Gå til innhold
Hundesonen.no

Gutta mine (10 og 2) funker ikke sammen i det hele tatt. Hva gjør jeg nå?


Recommended Posts

Skrevet

Moren min er hjemme om dagene sett bort fra småturer ut av huset, og tilbringer stort sett all tid ute så alene blir han ikke :-) Å ha dem på skift sammen med oss ville derimot gi eldsten/Whips mindre tid og kontakt. 

Vi skal iallefall gi det forsøket å se hvordan det går. Enten så funker det, eller så funker det ikke. Jeg bor såpass nært at det er ikke noe stress å hente ham om det skjærer seg. Om det ikke løser seg blir det Whips som må finnes ei løsning på. 

Skrevet

Jeg tror et godt alternativ for whippeten er å bruke en lang barnegrind/romdeler (dette er nok den lengste tror jeg http://www.jollyroom.no/babyutstyr/barnesikring/barnegrinder-trappegrinder/skrugrinder/babydan-flex-xxl-romsdeler-svart). Feks i et hjørne i rommet dere bruker mest, så han ikke har mulighet til å oppsøke den eldste. Da får han en egen avdeling der dere er, og ikke alene på et rom. Da får han opphold seg i samme rom som den eldste og, uten å ha mulighet til å fortsette den uønskede adferden. Og den eldste får fred, blir tryggere og får høyere selvtillit.

Whippeten har et reaksjonsmønster som må endres, og det endres ikke om deres dag er slik du skriver :

" Det er ikke noe tvil om at det er Whippeten som er dusten her, og siden eldsten heller viker unna så fortsetter det og som Maysofie sier har han vunnet alt for mange ganger. Jeg kan gå en hel dag å fotfølge Whippeten for å holde ham i sjakk når de er sammen, mens eldsten er som limt fast i føttene på meg og går som sagt med huet hengende i gulvet. Straks eldsten går to meter fra meg er Whippeten der med en gang, og starter det med å bjeffe ham i trynet, dunke borti han og løpe rundt ham som en hodeløs høns. Han styrer eldsten konstant.   " (tips til to siste setningene : når den eldste går vekk fra deg, ikke la whippeten gå ett skritt i hans retning. Stopper du ham med en gang, får han aldri mulighet til å verken bjeffe, dunke inn i ham).

Så mine tips: whippeten bak grind inne, ellers når ute sammen med den eldste ikke tillat den minste overinteresse mot ham. Stopp whippeten det sekundet du ser han bare tenker tanken! Har han gått et skritt i retning den eldste med intensjon om å bølle har du korrigert for sent! Time-out har jeg ingen tro på gir effekt, whippeten må lære å være rolig sammen med den eldste, og for å lære det må den få oppleve ro/balanse i situasjonen så ofte som mulig, ikke bli fjernet fra den.

Og en ting til - grunnen til at den eldste henger rundt beina dine, kuet og med hodet lavt trenger ikke være kun pga whippetens oppførsel med også pga måten du reagerer på. Den eldste føler kanskje den må dempe både whippeten og deg.

Hvordan reagerer whippeten om du koser med den eldste? Kommer den bort og "blander seg", stopp den en meter eller to unna (du merker fort hvilken avstand som behøves), ble den bli der og gå tilbake og fortsette å kose med den eldste. Dette hjelper deg på å kontrollerer whippeten i andre situasjoner også. 

 

 

  • Like 2
Skrevet

Hele reaksjonsmønsteret hans er en stor stressreaksjon. Starter kanskje med at blikket stivner, ingen blunking. Fokuserer på den eldste. Stresshormoner produseres og går ut i blodet og musklene, kroppen reagerer deretter med de utfall du beskriver. Det er derfor det er så viktig å stoppe ham allerede det første øyeblikket :) Og be ham bli der han er rolig mentalt (kan ta litt tid, avhengig av hvor mye stress det er i kroppen hans).

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...