Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpedagbok: Aussien Balder, førstegangseier


Steinkaster
 Share

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lenge siden jeg har oppdatert her nå, glemte det bort en stund! Alt går veldig, veldig bra. Nå har det virkelig begynt å bli kult å ha hund. Han er 9mnd gammel nå, og har vesentlig mer arbeidslys

Jeg blir faktisk litt stressa av å lese det du skriver her, jeg, og lurer på om det er du eller valpen som er mest stressa?  Valper biter, det slutter de med etter hvert, som regel helt uavhengig a

Jeg har nylig fått meg en liten kompis, og jeg har lyst til å huske litt på hvordan denne valpetida er. Jeg tenkte jeg bare kunne lage et notat på telefonen min, men kjenner jeg meg selv rett, kommer

Posted Images

18 timer siden, Steinkaster skrev:

Det er ikke sånn jeg ønsker å fremstå når jeg skriver dette, men er det én egenskap som gjør min valp litt spesiell, så er det at han **** ikke gir seg - sånn var det i bur den første uka, han holdt et ******* flere ganger i nesten en time. Han er full av guts. Kanskje det er en rasegreie, kanskje det er en individgreie, spiller ingen rolle. Men sånn er det med denne holdingen også. Han gir seg **** ikke, han skal ut.

Aussien skal gjete kveg, hissige kuer med kalv, klart den ikke gir seg med det første! Nå er jo også linjene din hund fra relativt arbeidsomme hunder -klart han har guts!

18 timer siden, Steinkaster skrev:

Jeg ser helt klart etter å ha vært på besøk en plass hvor det ikke var noe bur å putte ham i for å roe seg ned, at det å holde ham er praktisk og lurt og kunne, så jeg er interessert i å lære det.

Vet du, jeg mener fortsatt du skal ignorere, ignoerere, ignorere! Når du kommer på besøk på en plass det ikke er bur : Ta av ham båndet, la han utforske (det betyr selvsagt ikke at han skal ødelegge ting og tang) og så overser du ham! La han finne ut av det selv, la han utforske, undersøke og bli kjent. Før eller siden vil ha legge seg ned og slappe av. Da går du til han rooooolig og saaakte, men du sier et rolig 'braaa', klø han litt bak øret eller gi han en tyggepinne når han har roet seg ned! Jo mere du fyker og stresser etter han, jo mer stressa blir han av deg! Stress er et vanlig problem på aussier, og din jobb er å forsterke det du vil ha. Vil du at han skal roe seg ned når det ikke skjer noe =belønn han rolig når han har roet seg ned av seg selv. Er han apeshit, overse han, ignorer han -så lenge han ikke ødelegger andre ting enn sine egene leker.  Vær konsekvent og kjør samme linjen uansett.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har du jo ikke skrevet så voldsomt detaljert her hva dere gjør om dagen eller hvor mye dere er ute, er jo ikke bare tur som er aktivitet liksom, men jeg ville nok også kuttet ned litt på lek (som gjerne bare er med på å skape mer stress) og heller gått litt opp på rolig aktivitet som tur/utforskning osv. Lek er fint det også, spesielt om man setter litt regler og grenser inn i leken, men ikke nødvendigvis i 30-60 min. De trenger å få ut energi og det beste er om de får den ut på en rolig og fornuftig måte som ikke skaper mer galskap i valpen. Når det er varmt, har dere ikke noen mulighet til å tusle i nærheten av vann? Elv, innsjø, sjø? Evt i skogen en plass man passerer bekker jevnlig? Da får den jo mulighet til å kjøle seg ned innimellom. Og vannkanten er jo ofte et spennende miljø å utforske. 

Det sies mye forskjellig, og ja for en del hunder er mentalstimuli viktig, det kan godt være et substitut for deler av det man ellers ville gitt i fysisk aktivitet, men det kan ikke erstatte det. Alle hunder trenger å bare få være hund, tusle på tur, snuse rundt osv også :) Og for ikke å snakke om at en del av det som inngår i mentalstimulering og trening også bygger mye på å gire opp hunden, skape motivasjon, intensitet og arbeidsglede, noen hunder tåler det fint, andre kaver seg veldig opp da og trenger veldig hjelp til å balansere stresset :) En valp på 3 mnd av aktiv stor/mellomstor rase hadde her i huset fått minimum 1 time på tur om dagen her i huset. Ikke at jeg hadde dratt med meg en motvillig valp rundt i kort bånd og høyt tempo, men prøvd å finne på noe som valpen har lyst til å gjøre så det blir på dens premisser. Feks stranda når det er varmt, utforsking, vassing, bading. Gått plasser valpen kan gå løs/i langline slik at den kan komme etter i eget tempo istedet, det fungerer gjerne bedre på hunder som ikke vil gå så mye enn å dra de med seg i bånd. Tatt god tid, stoppet underveis om behov. Kanskje det hjelper å gå med andre hunder? Stoppe å ha noen lekeøkter underveis på turen for å få opp litt fart her hvor hunden ikke er så høy?

Og jeg tror du stresser litt mye, sånn som der du hadde hatt med valpen bort på besøk og prøvd x antall forskjellige måter å få roet ned valpen på, det tar tid for enkelte og for hver gang du starter på en metode å gir deg før valpen er rolig så lærer jo valpen å bli mer utholdende i protestene sine, fordi det fungerer, og da vil du måtte holde på enda lengre neste gang. Og valpen merker nok på deg at du stresser litt med det og det hjelper nok ikke. Ignorer, bind fast, hold fast, lær inn legg deg kommando  og gjenta den så ofte som du må til hunden kapitulerer og slapper av (personlig ville jeg ikke ha rost/belønnet når valpen slapper av da min erfaring er at de da gjerne bare spretter opp igjen og begynner på nytt, det er belønning nok i seg selv å slappe av), gi noe til avledning om du vet noe som funker til det osv, finnes mange metoder og de fleste virker, men du må velge en og du må faktisk bare holde deg til den til det virker, og ja det kan ta timesvis i verste fall. Fordelen er jo at jo tidligere du begynner jo raskere går det, jo eldre de blir jo mer utholdenhet får de. Og selv de verste lærer så løpet er ikke kjørt :) At de er litt slitne før man begynner en slik økt hjelper ofte på også, de protesterer kanskje like mye i starten, men de blir jo raskere sliten også :)  

Istedet for kamplek med deg så kanskje søk etter leke er noe dere får til? Lek litt med hunden med ønsket leke (bare litt så den får opp interessen), hold i valpen i halsbånd/sele og kast leken et stykke, ut på et jorde, inn i skogen, ut i lyngen så den ikke vises fra der dere står og slipp valpen etter at leken har landet å la den finne den. Neste steg, kast lengre/i vanskeligere terreng, kast, ta med valpen å gå noen meter bakover før du slipper (da glemmer de gjerne litt hvor den lå å må lete litt mer), sette igjen valpen i bli/bundet og gå litt unna før du kaster lengre vekk osv. Eller spor etter leke?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...
  • 5 months later...

Lenge siden jeg har oppdatert her nå, glemte det bort en stund!

Alt går veldig, veldig bra. Nå har det virkelig begynt å bli kult å ha hund. Han er 9mnd gammel nå, og har vesentlig mer arbeidslyst og -glede enn han hadde sist jeg skrev noe her.

Det jeg har konsentrert meg mest om er innkalling og å roe ham ned inne. I starten holdt jeg ham nede til han roet seg, og gjorde det samme igjen om han ble for ivrig. Resten har gått av seg selv. Før var han helt kokko inne nesten hele tiden, men nå er han nesten alltid rolig. Han leker av og til, men sjelden noe mer enn hva jeg anser som greit. Han er veldig glad i mennesker, og trygg på alle mennesker - som nok er mye av grunnen til at han har vært, og fortsatt sliter litt med å roe seg inne når det er nye folk tilstede.

Ute har jeg ham som regel løs i langline. Kommer det forbipasserende mennesker, løper han som regel mot de, men han kommer når jeg roper før han rekker å løpe helt bort - med mindre mennesket setter seg ned på huk og kaller på ham... Men da synes jeg også de kan skylde seg sjøl når de får frakken full av søle. Her bruker jeg ball som belønning. Det tok lang tid før jeg begynte med ball på grunn av hva mange andre sa om ball, men dette har vært redningen min. Det er mye lettere å drive med ball enn godbit som belønning når det er så kaldt og vått ute som det er nå.

Går det andre hunder forbi oss, vet jeg med 10% sikkerhet at han kommer når jeg roper, hvis han først har sett de... Men så fort jeg snur ham med langlina etter at han har begynt å løpe, skjønner han at dette ikke nytter, og kommer tilbake igjen. Jeg føler vi har kommet så langt her at jeg kan begynne å plukke ut de gode forsøkene hans og belønne de, og sortere ut de dårlige og ikke belønne de. På innkalling er det altså bare terping igjen - han vet akkurat hva han skal gjøre når jeg roper "kom", det er bare noen få ganger det er mer belønnende å løpe bort til distraksjonen i stedet for å komme til meg.

Vi begynte jo med ball fordi det begynte å bli kaldt, og da er det klønete og fly rundt med godbit og fryse på hendene hele tiden. Jeg kjøpte to baller, kastet den ene, som han selvfølgelig stakk av med. Så ropte jeg han inn, og kastet ball nr 2 når han kom. Etterhvert tok jeg vekk den ene ballen, så han skjønte at det var den éne ballen, og ikke fler, og han begynte å apportere. Så begynte han å stikke av med ballen igjen - da begynte jeg med en biteleke for å få ham til å komme tilbake - men brukte fortsatt bare én ball. Én dag glemte jeg biteleka, men han kom tilbake hver gang selv om jeg ikke hadde den. Og siden har biteleka ligget på hylla. En annen dag kastet jeg ballen for langt, og han måtte lete etter den i buskene - jøss, han har jo luktesans! Etterhvert kunne jeg be ham om å bli samtidig som jeg gjemte ballen, og avløste bli med "finne ballen" - dette synes han han er veldig moro. Siden har jeg byttet ut vanlig neongul tennisball med rød ball - et sted har jeg lest at hunder er rød/grønn fargeblinde, og dette er jeg overbevist om etter å kun ha brukt rød ball - det hjelper ikke om det er natt eller dag, han ser ballen dårlig på grønt underlag, eller på underlag hvor det er grønt innimellom - han må bruke nesa si mye.

Så vi begynte med hjernedød ballkasting for å finne ut at ball var kult - så begynte vi med søk etter ball for å lære oss at det er gøyere å konsentrere seg om å finne ballen enn det er å løpe etter fremmede som går forbi. Og det er jo også et veldig pluss å ha den muligheten å kunne kaste en ball inn i et buskete område de gangene jeg ikke har mulighet til å gå tur. All belønning han får ute nå, er gjennom ball. Og han kommer nesten alltid tilbake til meg med den.

De siste ukene har vi også øvd mye på ligg. Og jeg vet med 90% sikkerhet at han ligger på avstand dersom vi har øyekontakt. 50% av gangene legger han seg hvis vi ikke har det. Men dette blir bedre og bedre. Han er ikke så rask ennå, det kan ta 0-3 sekunder fra han er i fart til han ligger. Han ligger heller ikke helt med magen og albuene i bakken hver gang - men jeg prøver å belønne alle forsøk som tar mindre enn 4-5 sekunder og som er med begge albuene i bakken. Etterhvert kan jeg begynne å øke terskelen for hva jeg mener er et bra ligg.

Fot og å gå pent i bånd er han fortsatt elendig på... det får jeg ta når det går an å bruke godbit ute igjen.

IMG_20161128_155325.jpg

PSX_20170106_102934.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...