Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kjære dere, nå vil jeg gjerne dele litt tanskespinn med dere lærede og erfarne :ustol:

Yoshi har jo som kjent atopisk dermatitt. Han reagerer på husstøvmidd, lagermidd og har nok endel kryssallergier som vi ikke kjenner helt til. Vi har forsøkt immunterapi, uten reslutat, noe som har gjort at han nå står på kortison, og er relativt klø/slikkefri så lenge vi klarer å tilpasse dosen etter dagsformen hans. Vi prøver å hele tiden gi ham så lite kortison som mulig, men akkuratt nok til at symptomene holdes i sjakk. Han fòres på Vom og Hundemat nr 33 + fiskeolje og av og til ris fordi han kan være fryktelig treg i magen. Når han bades blir han badet med allergishampo og han fønes tørr. Han er ikke en sånn en som klør, men han kan slikke seg endel her og der.

Sist vi var hos veterinær, da hovedsakelig pga en hudbettenelse som trengte antibiotika, bestemte vi oss for å ta en blodprøve, for å se om lever og nyrer evnt har blitt belastet av kortisonen han har stått på et år. Alt var i orden. Men så ba jeg også om at de kunne sjekke stoffskiftet hans, som sagt så gjort. Prøven avslørte at Yoshi også har lavt stoffskifte. Men, i følge veterinær har han ikke lavt nok stoffskifte til å bli satt på noen medisiner, men de vil ta ny pørve om 6 mnd.. Noe jeg synes er litt snålt . For når jeg leser om stoffskifte, så står det at det ikke slår ut på blodprøver at noe er galt før hunden har vært syk en stund, og symtomene kommer snikende. Når sykdommens vises på blodprøver, er det helt normalt å sette i gang medisinering.

Jeg leser også at symptomene på atopi og lavt stoffskifte er veldig like.
En atopi hund KLØR, Yoshi har aldri klødd i den forstand at han klør seg med bakbeina eller med tennene, han slikker han. Han får lett utslett da, sånn våteksem aktig infeksjoner.
Men i tilleg til å få utslett, er Yoshi også en veldig rolig og slækk fyr. Han elsker varme, ligger helst i sola eller under dyna. Han drikker endel, og pisser endel (bivirkning av kortison tror jeg). Men han har også
tap av pels, bakterielle infeksjoner i huden som kommer og går og han flasser mye og har til tider høy talgproduksjon. Men, han er ikke feit eller overvektig.

Kan det være at hudproblemene er pga det lave stoffskiftet? Kan det være derfor
immunterapi ikke hadde effekt?
Han ER jo allergisk, men det er Jatzy også, og hun har aldri hatt syptomer annet enn da vi tok blodprøva pga eksem mellom tærne.
Kan det være hensiktsmessig å be om stoffskifte medisin for å se om det utgjør noen forskjell? Kan begge sykdommene sammen gjøre Yoshis tilstand værre?

Veterinæren vil selvsagt sette han på svindyrt allergi tørrfòr, men jeg har ikke trua på at det har noe å si, han reagrer på lagermidd, og vi har prøvd allergifòr tiligere uten noe resultater.

Det ble kanskje litt rotete dette her, men det er ikke så lett å samle alle tanker på et ark når man er rådvill og har kaos i huet selv :P
13528838_10154055565425091_8258989237303


 

Skrevet

Jeg hadde hørt med en annen dyrlege tror jeg , eventuelt inistert på å diskutere litt med den du har :)  

Min lå på sånne verdier at de helst ikke ville begynne å medisinere ham men med fastit i hånd etter 5/6 år på medisiner så var det helt riktig å starte på medisiner den gang. Du skriver  også at han er fryktelig treg i magen , det er typisk lavt stoffskifte , men det er klart - det trenger jo ikke være det heller :) 

Skrevet

Ja jeg tror jeg vil forsøke å diskutere med med veterinæren, jeg vil helst ikke bytte. Har vært innom de aller fleste i distriktet, og den vi bruker nå er den jeg synes fungerer best, selvom den er 1 time unna med buss..

Han er veldig treg i magen ja, type slik at man bajser annenhver dag, og det som kommer ut er omtrendt bare smulder og veldig tørt. Har tilsatt kruskakli i maten hans de siste dagene nå, for å se om det kanskje blir noe bedre, men han var slik når han spiste tørrfòr også.. Så jeg tror ikke det har så mye med fiber å gjøre.

Han blir 3 år, og er veldig rolig for alderen synes jeg. Aussien på 8 år er mye mer leken og aktiv enn han. Ja det er jo raseforskjeller, men jeg ville nå tro at en hund på snart 3 år ville vært langt mer aktiv enn hva han er.. Eller kanskje han bare er smart? Han elske rjo sykketur, men han gidder ikke løpe tullig om han f.eks får løpe løs, det tar aussien seg av.

Skrevet

Kiwi har også lavt stoffskifte, hennes verdier var helt nede i grenseland på alle verdier, men innenfor. 
Veterinær ville fortsatt sette henne på medisiner. 

Hun har også hatt overfladiske infeksjoner i huden, noe som ble bra med stoffskiftemedisiner. 
Kiwi var også veldig rolig, og ville helst ligge å sove hele dagen. Altså, hun syns det var gøy å være med på tur, men resten av dagen ville hun helst slappe av. 
Hun var normalvektig, men jeg har alltid vært påpasselig på hvor mye mat hun har fått etc (hun er også kastrert), og etter at hun begynte på medisiner så har forbrenningen hennes fått en skikkelig boost. Så nå kan hun få mer mat! (lykkelig Kiwi!)

Infeksjon i huden er typisk for lavt stoffskifte, samme er lite energi/slapp.

Så be om medisiner, eller gå til en annen veterinær for second opinion. :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Treg mage får de av vom og hundemat.  De baijser smuler, det kan neppe tilskrives stoffskifte. 

Nesten 100% av hunder som testes for allergi får utslag pålagermidd og husstøv.  For meg blir disse testene skikkelig bullshit - for så ****** mange allergiske hunder med samme allergier er jo en vits. Føler meg heldig som har en veterinær som synes disse blodprøvetestene for allergi er like bullshit som meg. Jeg har fralle med atopisk kløe - hun er en slikker, får ofte rødsopp, og det blir værre når hun skal ha løpetid. Går fast på kortison.  Hun er ikke testet for allergier - i samråd med veterinær  - og kortison funker - skadelig på lang sikt, men bikkja dør nok av alderdom før kortisonskader.  Den eneste sikre måten å teste for allergier er faktisk prikketest. Det kommer jeg heller ikke til å gjøre, men det kan gjøres og burde være å foretrekke fremfor en svindyr blodprøve som gir samme resultat som alle andre. Det ER mulig å klø uten åpenbar grunn.

Forøvrig  - honnør til veterinær som ikke vil medisinere før det er behov.

Skrevet

Hmmm, han er like treg i magen de gangene han har stått på tørrfòr også.. Uansett kan jeg ikke heelt se logikken med at en allergidiett skal være noe magisk som får alle problemene hans til å forsvinne -det er i grunnen det jeg mener.

Men ja, jeg er enig, alle er jo allergiske mot husstøvmidd og lagermidd, og jeg synes de er utrolig kjappe med å skulle ta blodprøver og slikt for å gi diagnose og behandling. Spesielt ivrige er dem jo etter å selge tørrfòr :P

Hudinfeksjonen han hadde, var nok våteksem. Vi var nemlig så tjukke i huet at vi lot han få bade i sjøen om torsdag (skyllet han selvsagt i feskvann når vi kome hjem) og det resulterte i to nye hotspots. Så den heftige hudinfeksjonen var nok våteksem. Antibiotikaen tok det, og de to hotspots'a han har nå har tørket inn av seg selv.

Han blir nok å stå på kortison, for det er det som fungerer. Jeg tenker som deg, at han antakeligvis er gammel og grå før han evnt tar noen stor skade av det.  At han tydeligvis får våteksem av saltvann, har nok ikke noe med hverken stoffskiftet eller allergien å gjøre, men at huden hans er svak og lett kan bli infisert -kan jo ha en sammenheng med de nevnte diagnosene. Så situasjonen er i grunn litt avventende mtp behandlig av stoffskiftet, jeg føler jeg må ha mer informasjon først.


 

Skrevet

Min hund fores på Vom Og Hundemat og hun har fast og fin avføring og hun bæsjer hver dag. 
Jeg går selv lavt stoffskifte i møte pga radioaktiv jod behandling av skjoldbrukskjertel og for lavt stoffskifte gir treg avføring og vil tro det ikke kommer noe hver dag. Det er normalt å legge på seg når stoffskiftet er lavt og det betyr at man tar opp mye av energien i maten men forbrenner lite.

Jeg er helt med på tankerekken din så prøv en annen veterinær du. Kan hende det vil gi annet svar.

lykke til!

Guest Jonna
Skrevet

Minner mye om schaferhunden min som hadde dårlig imunforsvar, utenom dette med hard mage: han dreit 11 ganger daglig isteden. Han hadde en overaktiv tarm rett og slett. Våteksem og sår som måtte behandles selv når de var helt overfladiske skrubbsår.

Nå var dette før V&H ble rikskjendis, men etter prøvd X antall allergi tørför så endte vi på ett som vi kjøpte direkte fra lager. Husker ikke sammensettningen i det föret, og det var å anse som "søppel" på den tiden. Dette var altså Bento Kronen kylling e.l. han fikk. Utslagene ble mindre og bæsj ble kortet ned til 4 ganger daglig.

Har du vurdert teste ut å före han på for eksempel V&H lam/kylling/storfe og bare tilsette vitaminer for å se om det blir bedre over en periode da?

Guest Belgerpia
Skrevet
10 timer siden, Red Merle skrev:

Hmmm, han er like treg i magen de gangene han har stått på tørrfòr også.. Uansett kan jeg ikke heelt se logikken med at en allergidiett skal være noe magisk som får alle problemene hans til å forsvinne -det er i grunnen det jeg mener.

Men ja, jeg er enig, alle er jo allergiske mot husstøvmidd og lagermidd, og jeg synes de er utrolig kjappe med å skulle ta blodprøver og slikt for å gi diagnose og behandling. Spesielt ivrige er dem jo etter å selge tørrfòr :P

Hudinfeksjonen han hadde, var nok våteksem. Vi var nemlig så tjukke i huet at vi lot han få bade i sjøen om torsdag (skyllet han selvsagt i feskvann når vi kome hjem) og det resulterte i to nye hotspots. Så den heftige hudinfeksjonen var nok våteksem. Antibiotikaen tok det, og de to hotspots'a han har nå har tørket inn av seg selv.

Han blir nok å stå på kortison, for det er det som fungerer. Jeg tenker som deg, at han antakeligvis er gammel og grå før han evnt tar noen stor skade av det.  At han tydeligvis får våteksem av saltvann, har nok ikke noe med hverken stoffskiftet eller allergien å gjøre, men at huden hans er svak og lett kan bli infisert -kan jo ha en sammenheng med de nevnte diagnosene. Så situasjonen er i grunn litt avventende mtp behandlig av stoffskiftet, jeg føler jeg må ha mer informasjon først.


 


Men at hunden blir "svak" kan faktisk være en bivirkning av kortison, fortynnet hud er ikke uvanlig :)

 

Skrevet
3 timer siden, Belgerpia skrev:


Men at hunden blir "svak" kan faktisk være en bivirkning av kortison, fortynnet hud er ikke uvanlig :)

 

Ja det vet jeg, og jeg nevnte det til veterinær, men hun mente at kortison hud ikke ser slik ut eller reagerer slik.. Jeg har aldri sett kortisonhud før, så jeg vet ikke hvordan det arter seg.. Men at de kan få det, det er jeg klar over.

Skrevet

Kortisonhud på mennesker er svakere, tynnere enn normalt, og får fortere skrammer og skraper, og jeg mistenker oftere blåmerker - jeg har i hvert fall lettere for å få det nå enn jeg hadde før. 

At veterinærer ikke veit alle bivirkninger av kortison overrasker meg egentlig ikke, det er merkelig hvor lite samarbeid det er mellom human-medisin og veterinær-medisin på sånne ting. 

Skrevet

Akkurat, jeg er ikke sikker på om han faktisk får skrammer og skraper raskere enn normalt... Men jeg synes alltid at sår har grodd veldig sakte på ham, selv da han var valp, tok det lang tid å grå sår og å få pelsen tilbake.. Men da fikk han jo ikke krtison. Hans første allergiske reaksjon var på en bacmycin salve, da mistet han masse pels i område og hovnet sikkelig opp stakkars..

Sånn her så huden hans ut før han fikk antibiotika, nå er han så og si fin igjen, mangler bare pelsen da..
Sårene artet seg som noe ala våteksem, men gult slim/puss som størknet, deretter falt huden av i flak. Spredte seg som ild i tørt gress.
13508881_10154046309740091_6944306328609

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...