Gå til innhold
Hundesonen.no

valp redd for trapp


newbie75
 Share

Recommended Posts

En uke i nytt hjem og enda tørr ikke hvalpen å gå ned trappen inne i huset. Da vi har 3 etasjer så er det litt viktigt at han lærer det etterhvert, han er 9mnd labrador/husky blanding og blir større og tyngre med alderen. 

Prøvd å lokke med godbit og ben som han ELSKER og han nærmer seg trappa. Satt benet i første trinnet og den hentet han fint men lengre en det blånekter han å gå. Etter et råd så hadde jeg på han båndet og prøvde å si kom og navnet hans og han stoppet like før trappetrinnene og så helt vettskremt ut så jeg presset han ikke mer. What to do ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bær han ned og sett han på nest nederste trinnet og lokk han ned med en godbit. Når han gjør det, flytt han ett trinn lengre opp og fortsett med det til han går ned trappen på egenhånd. Det kan ta tid, men når han først finner ut at det er trygt å gå i en trapp så går stort sett resten av seg selv.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok å prøve godbiter og lokking, men om det ikke fungerer så ville jeg personlig bare presset han gjennom det(bestemt og rolig). Ja de blir redde/kaver litt, ofte ser det verre ut enn det er, men de blir jo også raskt ferdig med det å problemet er ute av verden. Evt så bærer dere han et stykke ned i trappen, setter han ned og lar han finne ut resten selv. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Min hund på nesten 40 kg gikk ikke i trapp før. Her er mine erfaringer.

Å starte på toppen er skummelt!  De får veldig bratt vinkel. Prøv å gå opp en trapp i bånd, stopp etter to-tre trinn, snu og gå ned igjen. Masse ros når han er nede. Øk antall trinn etter hvert. Ikke la han gå helt opp og "sette seg fast" i starten (min økte ofte tempo på vei opp). Korte økter og superbelønning!

Gå sammen med hunden, ikke gå ned først og trekk den etter deg. Min hund fant støtte i at jeg gikk ved siden av. 

Finn alternative trapper til å øve i som er mindre skumle om det er noe spesielt med deres som er skummelt. feks lukket trapp så man ikke ser gjennom, en med mindre bratte trinn/sving etc og øv masse i den. Hver gang vi var på besøk hos tanta mi øvde vi på trapp, fordi hun hadde en lukket, ikke så bratt trapp det var tryggere å øve i. 

Min går veldig fint i trapper nå, inkludert en veldig bratt kjellertrapp! :)

Lykke til! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en som ikke likte en spesifikk trapp, da den var så bratt med veldig små trappetrinn. Det som fungerte på han var å sette han på nest øverste trappetrinn og la han hoppe opp. Deretter plasserte vi han lengre ned i trappen gradvis. Tilslutt gikk han hele trappen selv. Kanskje det kan funke i deres tilfelle, bare motsatt? Sette i bunn og øke utfordringen gradvis oppover i trappen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaaaaaa ! Endelig skjønte han det :) Etter dagesvis med å legge en godbit eller benet i et av de øverste trinnene i trappa og så rope på han, han våget seg bare til nest øverste trinn å hente fram til i dag. I dag etter en langtur i skogen så kom vi hjem og jeg tenkte å se om han ville prøve imens han fortsatt var i båndet og gull gutten overrasket. Han gikk litt små forsiktig ned ved siden av meg, og sååååå happy når han kom ned til stua. Tok av han båndet og gjett hvem som spratt opp trappen som han aldri hadde gjort annet. Og jammen meg kom han ned, helt alene og. Så tok han et par turer til, så nå har det løsnet skikkelig. Så nå må jeg kjøpe trappegrind slik at han ikke bruker hele stua som lekeplass etter at jeg begynner å jobbe etter ferien. Men du verden for en lettelse begynte jo å lure på om han noen gang ville tørre gå ned trappene :) Nå ligger han og sover på stuegulvet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...