Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En uke i nytt hjem og enda tørr ikke hvalpen å gå ned trappen inne i huset. Da vi har 3 etasjer så er det litt viktigt at han lærer det etterhvert, han er 9mnd labrador/husky blanding og blir større og tyngre med alderen. 

Prøvd å lokke med godbit og ben som han ELSKER og han nærmer seg trappa. Satt benet i første trinnet og den hentet han fint men lengre en det blånekter han å gå. Etter et råd så hadde jeg på han båndet og prøvde å si kom og navnet hans og han stoppet like før trappetrinnene og så helt vettskremt ut så jeg presset han ikke mer. What to do ? 

Skrevet

Bær han ned og sett han på nest nederste trinnet og lokk han ned med en godbit. Når han gjør det, flytt han ett trinn lengre opp og fortsett med det til han går ned trappen på egenhånd. Det kan ta tid, men når han først finner ut at det er trygt å gå i en trapp så går stort sett resten av seg selv.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Greit nok å prøve godbiter og lokking, men om det ikke fungerer så ville jeg personlig bare presset han gjennom det(bestemt og rolig). Ja de blir redde/kaver litt, ofte ser det verre ut enn det er, men de blir jo også raskt ferdig med det å problemet er ute av verden. Evt så bærer dere han et stykke ned i trappen, setter han ned og lar han finne ut resten selv. :) 

Skrevet

Hei! Min hund på nesten 40 kg gikk ikke i trapp før. Her er mine erfaringer.

Å starte på toppen er skummelt!  De får veldig bratt vinkel. Prøv å gå opp en trapp i bånd, stopp etter to-tre trinn, snu og gå ned igjen. Masse ros når han er nede. Øk antall trinn etter hvert. Ikke la han gå helt opp og "sette seg fast" i starten (min økte ofte tempo på vei opp). Korte økter og superbelønning!

Gå sammen med hunden, ikke gå ned først og trekk den etter deg. Min hund fant støtte i at jeg gikk ved siden av. 

Finn alternative trapper til å øve i som er mindre skumle om det er noe spesielt med deres som er skummelt. feks lukket trapp så man ikke ser gjennom, en med mindre bratte trinn/sving etc og øv masse i den. Hver gang vi var på besøk hos tanta mi øvde vi på trapp, fordi hun hadde en lukket, ikke så bratt trapp det var tryggere å øve i. 

Min går veldig fint i trapper nå, inkludert en veldig bratt kjellertrapp! :)

Lykke til! 

Skrevet

Vi har en som ikke likte en spesifikk trapp, da den var så bratt med veldig små trappetrinn. Det som fungerte på han var å sette han på nest øverste trappetrinn og la han hoppe opp. Deretter plasserte vi han lengre ned i trappen gradvis. Tilslutt gikk han hele trappen selv. Kanskje det kan funke i deres tilfelle, bare motsatt? Sette i bunn og øke utfordringen gradvis oppover i trappen.

Skrevet

Jaaaaaa ! Endelig skjønte han det :) Etter dagesvis med å legge en godbit eller benet i et av de øverste trinnene i trappa og så rope på han, han våget seg bare til nest øverste trinn å hente fram til i dag. I dag etter en langtur i skogen så kom vi hjem og jeg tenkte å se om han ville prøve imens han fortsatt var i båndet og gull gutten overrasket. Han gikk litt små forsiktig ned ved siden av meg, og sååååå happy når han kom ned til stua. Tok av han båndet og gjett hvem som spratt opp trappen som han aldri hadde gjort annet. Og jammen meg kom han ned, helt alene og. Så tok han et par turer til, så nå har det løsnet skikkelig. Så nå må jeg kjøpe trappegrind slik at han ikke bruker hele stua som lekeplass etter at jeg begynner å jobbe etter ferien. Men du verden for en lettelse begynte jo å lure på om han noen gang ville tørre gå ned trappene :) Nå ligger han og sover på stuegulvet. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...