Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En uke i nytt hjem og enda tørr ikke hvalpen å gå ned trappen inne i huset. Da vi har 3 etasjer så er det litt viktigt at han lærer det etterhvert, han er 9mnd labrador/husky blanding og blir større og tyngre med alderen. 

Prøvd å lokke med godbit og ben som han ELSKER og han nærmer seg trappa. Satt benet i første trinnet og den hentet han fint men lengre en det blånekter han å gå. Etter et råd så hadde jeg på han båndet og prøvde å si kom og navnet hans og han stoppet like før trappetrinnene og så helt vettskremt ut så jeg presset han ikke mer. What to do ? 

Skrevet

Bær han ned og sett han på nest nederste trinnet og lokk han ned med en godbit. Når han gjør det, flytt han ett trinn lengre opp og fortsett med det til han går ned trappen på egenhånd. Det kan ta tid, men når han først finner ut at det er trygt å gå i en trapp så går stort sett resten av seg selv.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Greit nok å prøve godbiter og lokking, men om det ikke fungerer så ville jeg personlig bare presset han gjennom det(bestemt og rolig). Ja de blir redde/kaver litt, ofte ser det verre ut enn det er, men de blir jo også raskt ferdig med det å problemet er ute av verden. Evt så bærer dere han et stykke ned i trappen, setter han ned og lar han finne ut resten selv. :) 

Skrevet

Hei! Min hund på nesten 40 kg gikk ikke i trapp før. Her er mine erfaringer.

Å starte på toppen er skummelt!  De får veldig bratt vinkel. Prøv å gå opp en trapp i bånd, stopp etter to-tre trinn, snu og gå ned igjen. Masse ros når han er nede. Øk antall trinn etter hvert. Ikke la han gå helt opp og "sette seg fast" i starten (min økte ofte tempo på vei opp). Korte økter og superbelønning!

Gå sammen med hunden, ikke gå ned først og trekk den etter deg. Min hund fant støtte i at jeg gikk ved siden av. 

Finn alternative trapper til å øve i som er mindre skumle om det er noe spesielt med deres som er skummelt. feks lukket trapp så man ikke ser gjennom, en med mindre bratte trinn/sving etc og øv masse i den. Hver gang vi var på besøk hos tanta mi øvde vi på trapp, fordi hun hadde en lukket, ikke så bratt trapp det var tryggere å øve i. 

Min går veldig fint i trapper nå, inkludert en veldig bratt kjellertrapp! :)

Lykke til! 

Skrevet

Vi har en som ikke likte en spesifikk trapp, da den var så bratt med veldig små trappetrinn. Det som fungerte på han var å sette han på nest øverste trappetrinn og la han hoppe opp. Deretter plasserte vi han lengre ned i trappen gradvis. Tilslutt gikk han hele trappen selv. Kanskje det kan funke i deres tilfelle, bare motsatt? Sette i bunn og øke utfordringen gradvis oppover i trappen.

Skrevet

Jaaaaaa ! Endelig skjønte han det :) Etter dagesvis med å legge en godbit eller benet i et av de øverste trinnene i trappa og så rope på han, han våget seg bare til nest øverste trinn å hente fram til i dag. I dag etter en langtur i skogen så kom vi hjem og jeg tenkte å se om han ville prøve imens han fortsatt var i båndet og gull gutten overrasket. Han gikk litt små forsiktig ned ved siden av meg, og sååååå happy når han kom ned til stua. Tok av han båndet og gjett hvem som spratt opp trappen som han aldri hadde gjort annet. Og jammen meg kom han ned, helt alene og. Så tok han et par turer til, så nå har det løsnet skikkelig. Så nå må jeg kjøpe trappegrind slik at han ikke bruker hele stua som lekeplass etter at jeg begynner å jobbe etter ferien. Men du verden for en lettelse begynte jo å lure på om han noen gang ville tørre gå ned trappene :) Nå ligger han og sover på stuegulvet. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...