Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette gjelder en liten hund av miniatyrrase. Hunden er nå 5 år gammel. Tispa er omplasseringshund  og jeg overtok henne da hun var ca 2 år. Så vidt jeg vet, har hun aldri fått noen form for medisiner eller vært behandlet for noe tidligere.  Hunden var ved overtagelse i vel godt hold men livlig og glad. Kraftig pels ( rase som feller pelsen normalt, altså ingen trimme/klipperase) og hun var alltid ivrig på og  være med ut på tur. 

Hun har alltid vært matglad og selv kraftig økning i mosjon, i forhold til hva hun var vant med, ga ingen vektnedgang. 

For omtrent ett år siden, begynte hun og bli dorskere, tynnere i pelsen og tidvis kløe på lår( begge sider). Hun har også ganske stort bukomfang. Etter en tid begynte jeg og mistenke at det kunne dreie seg om cushing eller hypotyreose. Hun har dog så vidt jeg kan se, ingen økt drikkelyst. Det mest påfallende er den manglende lysten til å gå tur/ sover mye og den tynnere pelsen, i forhold til tidligere. 

Etter og ha lest en hel del om både cushing og hypotyreose, så sitter jeg igjen med det inntrykket at det er ikke så helt enkelt og diagnostisere disse sykdommene og i tillegg er det fare for feildiagnostisering og følgene feilmedisinering.. 

Tyroxin nivåene er tydeligvis også varierende, alt etter rase, alder og diverse andre ting. 

På grunn av de ovennevnte årsaker og at veterinærutbudet her er litt begrenset ( den ene klinikken har vel kanskje ikke det nødvendige kunnskapsnivået, den andre klinikken har nok antagelig noe mer kunnskap men er også nokså 'triggerhappy' når det kommer til behandlinger) pluss at jeg har sett en hund i omgangskretsen som ble behandlet for cushing.. (For å si det slik, resultatet var ikke tillitvekkende.. ) har jeg ikke fått hunden undersøkt ennå. 

Jeg har dog kommet til at nå skal hunden undersøkes men det kunne vært interessant og få innspill fra andre ( både veterinærer og 'private') før jeg drar. 

Personlig heller jeg mest til hypotyreose , skal man dømme etter de symptomer hunden har. Hvis veterinæren skulle være enig og man starter en behandling med tyroxin og det likevel viser seg at det ikke er hypotyreose, hvor stor skadevirkning vil en slik behandling ha? Jeg er selvfølgelig klar over at det vil avhenge av både mengde og lengde på eventuell behandling. 

Skrevet

Det ble litt rotete skrevet men jeg håper det viktigste kom frem .. Medfører forresten Cushing alltid økt drikkelyst?  Jeg glemte forresten og  skrive, at selv om hun nå svært sjelden vil bli med ut på tur, så kan hun med lange mellomrom, plutselig ville være med ut. 

Huden virker forresten heller ikke tynnere enn  normalt, jeg vil vel heller si at den muligens er noe tykkere enn normalt.  

Interessert i svar fra alle med erfaringer med de ovennevnte sykdommer. 

En veterinær akrev forresten t det ikke var uvanlig at hypotyreose og cushing opptrådte sammen.. I så fall gjør det jo ikke saken noe enklere..:/

 

 

Skrevet

Om du starter å medisinere for Hypothyreose så må du fortsette livet ut .  Så da spiller det egentlig ingen rolle om det var feil diagnose i utgangspunktet . 

Skrevet

Jeg er klar over virkningen på hundens egen produksjon av tyroxin ved tilførsel utenfra. Det som bekymrer meg, er at hunden kan fremvise en falsk positiv reaksjon på eventuell tilførsel av tyroxin.. Det vil jo i realiteten si at hunden kan tilsynelatende reagere positivt på tyroxintilførsel, selv om den i utgangspunktet ikke hadde hypotyreose.. 

Hvis man gradvis senker doseringen, vil ikke kroppens egen produksjon øke? 

Skrevet
8 minutter siden, QUEST skrev:

 

Hvis man gradvis senker doseringen, vil ikke kroppens egen produksjon øke? 

Nei. Det vil den ikke , det er derfor du må fortsette å medisinere. 

Skrevet

Min hund utviklet cushings, han fikk hyperkeratose, oppsvulmet buk, papirhud, matt pels, sopp i ørene, veldig sliten hele tiden, deprimert, reagerte sterkere på ting han tidligere ikke hadde vært redd for osv. 
Lever og nyreverdiene hans ble forhøyede, hvite blodlegemer var ekstremt lave - hypertyreose skal ikke påvirke nivået av hvite blodceller. Men du får testet T3 og T4 og TSH

Har hunden din cushings så er det veldig alvorlig og den trenger behandling raskt!

Skrevet
1 time siden, QUEST skrev:

Dette gjelder en liten hund av miniatyrrase. Hunden er nå 5 år gammel. Tispa er omplasseringshund  og jeg overtok henne da hun var ca 2 år. Så vidt jeg vet, har hun aldri fått noen form for medisiner eller vært behandlet for noe tidligere.  Hunden var ved overtagelse i vel godt hold men livlig og glad. Kraftig pels ( rase som feller pelsen normalt, altså ingen trimme/klipperase) og hun var alltid ivrig på og  være med ut på tur. 

Hun har alltid vært matglad og selv kraftig økning i mosjon, i forhold til hva hun var vant med, ga ingen vektnedgang. 

For omtrent ett år siden, begynte hun og bli dorskere, tynnere i pelsen og tidvis kløe på lår( begge sider). Hun har også ganske stort bukomfang. Etter en tid begynte jeg og mistenke at det kunne dreie seg om cushing eller hypotyreose. Hun har dog så vidt jeg kan se, ingen økt drikkelyst. Det mest påfallende er den manglende lysten til å gå tur/ sover mye og den tynnere pelsen, i forhold til tidligere. 

Etter og ha lest en hel del om både cushing og hypotyreose, så sitter jeg igjen med det inntrykket at det er ikke så helt enkelt og diagnostisere disse sykdommene og i tillegg er det fare for feildiagnostisering og følgene feilmedisinering.. 

Tyroxin nivåene er tydeligvis også varierende, alt etter rase, alder og diverse andre ting. 

På grunn av de ovennevnte årsaker og at veterinærutbudet her er litt begrenset ( den ene klinikken har vel kanskje ikke det nødvendige kunnskapsnivået, den andre klinikken har nok antagelig noe mer kunnskap men er også nokså 'triggerhappy' når det kommer til behandlinger) pluss at jeg har sett en hund i omgangskretsen som ble behandlet for cushing.. (For å si det slik, resultatet var ikke tillitvekkende.. ) har jeg ikke fått hunden undersøkt ennå. 

Jeg har dog kommet til at nå skal hunden undersøkes men det kunne vært interessant og få innspill fra andre ( både veterinærer og 'private') før jeg drar. 

Personlig heller jeg mest til hypotyreose , skal man dømme etter de symptomer hunden har. Hvis veterinæren skulle være enig og man starter en behandling med tyroxin og det likevel viser seg at det ikke er hypotyreose, hvor stor skadevirkning vil en slik behandling ha? Jeg er selvfølgelig klar over at det vil avhenge av både mengde og lengde på eventuell behandling. 

I forhold til hypothyreose, så er det egentlig ikke så vanskelig. TgAA og T4 er rimelige sikre indikatorer på at det er noe trøbbel med stoffskiftet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mat fremme hele tiden er generelt en dårlig metode for småspiste hunder. Noen få, små måltider om dagen er bedre.  Antar du har testet med vårfôr og råfôr også.  Jeg ville nå uansett tatt en tur til dyrlegen og utelukket at det er noe galt, og få en profesjonell vurdering på om hunden er undervektig eller bare naturlig tynn.
    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...