Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har ett lite problem.


Katharina
 Share

Recommended Posts

Jeg sliter med ett lite problem som jeg ikke aner hvordan jeg skal trene hundene på. Saken er det at jeg har fire hunder som egentlig er bestevenner som deler leker, pinner, de er i samme bur i bilen, de sover sammen og leker sammen. Problemet er kun når det enten er mat tilstede men det løser vi med å ha hvert sitt bur som jeg gir maten til hver enkelt hund og lukker igjen burdøra og venter i en halv time før jeg åpner døra. Da har de spist og slapper av etter maten og det går bra heldigvis. 

Det som er vanskeligst er at de er så sjalu på hverandre Ang. Oppmerksomheten min. Om natta så har nest eldstemann vært ute alene sammen med meg og sovet i samme seng og det har funket bra. Men da var det bare henne jeg kunne ha ute siden de to yngste bøller og spiser på ting og eldstemann bråker og tråkker på meg sånn at jeg ikke får sove. Nå har det sånn seg at jeg har lyst til å prøve å ha eldstemann også i senga om natta. Men hun nummer to er så sjalusi og de knurrer og det holdt på å smelle skikkelig her i stad da begge ville ligge nærmest meg i senga. Jeg måtte skille de med en gang og de hadde nok flydd på hverandre da ja. Da tok jeg begge hundene inn i hvert sitt bur og ventet litt før jeg igjen tok ut kun eldstemann, men hvis jeg bare tar ut eldste så bjeffer og gauler hunden nummer to så mye at det vekker hele nabolaget her i boligfeltet. Det hjelper ikke å si nei eller hysj eller noe sånt da. Da kapputerer da alt og blokker alt det de har lært av lydighet før. Enden på visa var at jeg måtte ta eldstemann inn i buret sitt også. Først da ble det stille.

Jeg synes det er så koselig å sove sammen med hundene om natta men sjalusi og bråk mellom hundene gjør dette vanskelig. Kanskje jeg bare ikke burde ha de løse om natta? Er jo så synd at det skal være sånn siden jeg ikke liker å bruke bur. minst mulig bur. Jeg har prøvd å ha hundene i ett annet rom om nettene men da bjeffer de og jeg får klager fra naboene. Hver natt må jeg sove i samme rom som hundene ellers blir det bjeff og bjeff og bjeff. De er veldig mammadalte alle fire.

De er ellers verdens beste hunder. ❤️❤️❤️❤️

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved minste tegn til stivt kroppsspråk, bust, knurr, løfte på leppa eller hva som helst som tyder på at en av dem er i ferd med å skulle passe på deg så hadde den hunden rykt ned på gulvet å fått klar og tydelig beskjed om å glemme sånn oppførsel, hadde det vært min.. Du kan jo selvsagt invitere den opp igjen senere, men det må få en konsekvens der og da så den kan lære hva som er rett og hva som er galt. Evt så kan du jo legge den som er verst i fotenden/lengst mulig unna deg, så bestemmer du at den ikke får ligge å passe på deg. Du kan jo la vær å legge den i buret så er det kanskje litt lettere å få tak i den å få endret adferden når den begynner å bjeffe/bråke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere måter du kan løse dette på. Du kan først og fremst ikke ha noen hunder i senga. De vil mest sannsynlig være det enkleste. Ikke noe bråk, ikke bjeffing og du får sove.

Alternativ 2 som jeg tenker, er å ha alle i senga. Blir det bråk, så hiver du ned den som lager bråk(prøver å forsvare). Du kan f.eks. sette noen kompostgrinder foran senga, sånn at de ikke får komme opp igjen. De som lager bråk må sove resten av natta på gulvet. De vil til slutt lære seg at det ikke lønner seg å bråke. Det kan dog gå ut over din nattesøvn og evt. kanskje også resultere i bjeffing fra den som ble kasta ned, så du må nesten vurdere litt for og i mot her.

Det er sjeldent det er noe bråk mellom hundene her, men de få gangene det skjer, så er det bråkmakeren som blir sendt bort.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Her er det også en firbeint som liker å bestemme,men det er jeg som bestemmer hvem som får ligge hvor og når,og den som ikke kan forholde seg til det og ikke greier å oppføre seg er den som ikke får være feks i seng,sofa,med klar beskjed om at det ikke er greit.

Her har det raskt ført til at den som er sur,slutter å prøve seg på sånt ganske fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...