Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Huff!!!

hunden min, en 6 år gammel toller har brukket en tå. Bruddet er i et ledd, og det gjelder ytterste tåa på venstre frembein.

Hun har nå gått med skinne og fullstendig ro i 5 uker i håp om at det skulle gro av seg selv, men det gir ikke de resultatene vi hadde håpet på. I følge ortopeden ser vi sannsynligvis på opp mot 16 uker med skinne, og risiko for at leddveske gror inn i bruddkantene, hvilket vil kunne medføre at hunden må gå på smertestillende livet ut.

Alternativet er å amputere tåa...

I beste fall kan jo hunden bli helt fin om vi lar det gro, men beinet er veldig tynt allerede da hun har mistet veldig mye muskler, og jeg mistenker at hun begynner å få vondt grunnet feilbelastning på det andre frembenet/skulderen ettersom at hun halter... Og tenker på at hun vil måtte bruke mye tid og krefter på å trene seg opp igjen dersom det gror fint.

Ved amputasjon vil hun kanskje slite med balansen, og så er det selvfølgelig risikoen ved en operasjon...

Vet ikke hva vi vil gjøre!

Er det noen som har erfaringer med amputasjon? 

Skrevet

Ikke at jeg har noen erfaring, men å mangle ei tå er jo ikke problematisk, å la den være der kan som du sier medføre en risiko for at hunden må ha vondt og gå på smertestillende resten av livet. Jeg ville tatt vekk tåen uten å mokke. Det er jo en relativt ung hund enda som mest sannsynlig har mange fine år igjen foran seg, det er verdt risikoen ved en operasjon i mine øyne ihvertfall :) Egentlig er det det uansett om alternativet betyr sannsynlighet for smerter og begrensninger for hunden.

  • Like 1
Skrevet

Ei av mine frøkner har amputert ei tå. Jeg var bekymret for feilbelastning og dårlig balanse, men jeg tror ikke at hun merket store forskjellen. Nå har hun levd flere år med ei mindre tå, og det har foreløpig ikke dukket opp noen tegn på at hun belaster feil.

  • Like 3
Skrevet

Vi har en border collie som måtte amputere ei tå av samme årsak. Vi forsøkte også å la det gro, holde han i ro osv, men det fungerte ikke. Bruddet gikk opp og det ble forkalkninger i leddet. Vi gikk for amputasjon og angrer ikke. Han gjeter, springer lett i fjellet og i spannet som før, og vi har aldri merket noe på balanse ect med han :)

  • Like 1
Skrevet

Magefølelsen sier amputasjon. Jeg er bare redd for at jeg tar fra hunden muligheten til å bli 100% frisk igjen... 

Men å risikere at hun skal gå med smerter resten av livet er jo ikke greit, hun er ikke veldig gammel og har forhåpentligvis mange gode år foran seg!

Skrevet
2 timer siden, LexLex skrev:

Magefølelsen sier amputasjon. Jeg er bare redd for at jeg tar fra hunden muligheten til å bli 100% frisk igjen... 

Men å risikere at hun skal gå med smerter resten av livet er jo ikke greit, hun er ikke veldig gammel og har forhåpentligvis mange gode år foran seg!

De fleste greier seg jo bra uten en fot liksom (bortsett fra at de antagelig får belastningsskader i den andre foten etter hvert), en tå hadde ærlig talt ikke bekymret meg spesielt. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...