Gå til innhold
Hundesonen.no

Unormal pesing


Recommended Posts

Gamlemor har tidvis fått ganske krafting pusting og pesing. Hun kan begynne med det ut av det blå, fullstendig uanstrengt.

Har selfølgelig fått sjekka det i hue og ræva, men vi finner ingenting galt. Det vi har landet på som mest sannsynlig årsak er at musklene rundt strupehodet har blitt slappere, som kan hindre inntak av luft (hun har samtidig endret "stemmen " sin, koselydene er mer "hakkete"). Hun er fullstendig uberørt av det, og viser ingen tegn til ubehag.

Er det noen som har vært borti lignende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde muligens vurdert Doppler ultralyd for sjekk av hjertet om man ikke fant noe annet. Det er ganske mye som ikke syns på røntgen eller ved å lytte når det kommer til begynnende hjerteproblemer. Ett av de startende symptomene er pesing ut av det blå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble vår hund sjekket opp ned og i mente for det samme. Etter evige undersøkelser fant de med endoskopi ut at han hadde en lammelse i strupehodet. Dette kan bli forårsaket av mye rart, feks en skade eller et trykk på halsen, infeksjoner og lignende. De brukte så lang tid på å finne ut av det fordi han feks ikke hadde den karakteristiske rare stemmen hundene utvikler etterhvert med denne lidelsen. Kan være vert å sjekke opp i, kanskje? Da er de gjerne også mer følsomme for trykk på strupen, hoster lettere feks. Kalles Larynx Paralyse på fagspråket. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, JeanetteH skrev:

Jeg hadde muligens vurdert Doppler ultralyd for sjekk av hjertet om man ikke fant noe annet. Det er ganske mye som ikke syns på røntgen eller ved å lytte når det kommer til begynnende hjerteproblemer. Ett av de startende symptomene er pesing ut av det blå..

Det er det jeg har tenkt også. Ikke så altfor lenge siden vi kjørte hele pakka på henne, uten funn, men det kan jo endre seg relativt raskt.

15 timer siden, soelvd skrev:

Nå ble vår hund sjekket opp ned og i mente for det samme. Etter evige undersøkelser fant de med endoskopi ut at han hadde en lammelse i strupehodet. Dette kan bli forårsaket av mye rart, feks en skade eller et trykk på halsen, infeksjoner og lignende. De brukte så lang tid på å finne ut av det fordi han feks ikke hadde den karakteristiske rare stemmen hundene utvikler etterhvert med denne lidelsen. Kan være vert å sjekke opp i, kanskje? Da er de gjerne også mer følsomme for trykk på strupen, hoster lettere feks. Kalles Larynx Paralyse på fagspråket. 

Takk! Dette skal jeg få sjekket ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mumle Mu skrev:

Det er det jeg har tenkt også. Ikke så altfor lenge siden vi kjørte hele pakka på henne, uten funn, men det kan jo endre seg relativt raskt.

Takk! Dette skal jeg få sjekket ut!

Erfaringsmessig kan hvilepuls og pustefrekvens også være fine ting å merke seg og notere ned, de er gjerne en god indikasjon på om noe ikke stemmer. Det var også sånn at når de kikket i med kamera på Monti så holdt de på å gi opp, heldigvis var de flere veterinærer og han ene var ganske bestemt på at det måtte være  noe der. Derfor valgte de å ta han ut av narkosen for å se på reaksjonene i strupehodet da. Først da så de at det var unormalt lite aktivitet i de "klaffene" som skal åpne og lukke seg. Lykke til! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, soelvd skrev:

Erfaringsmessig kan hvilepuls og pustefrekvens også være fine ting å merke seg og notere ned, de er gjerne en god indikasjon på om noe ikke stemmer. Det var også sånn at når de kikket i med kamera på Monti så holdt de på å gi opp, heldigvis var de flere veterinærer og han ene var ganske bestemt på at det måtte være  noe der. Derfor valgte de å ta han ut av narkosen for å se på reaksjonene i strupehodet da. Først da så de at det var unormalt lite aktivitet i de "klaffene" som skal åpne og lukke seg. Lykke til! :)

 

Takk! Hvor behandlet du Monti? Greit å dra til noen som har vært borti det før :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mumle Mu skrev:

 

Takk! Hvor behandlet du Monti? Greit å dra til noen som har vært borti det før :)

Monti har vært rundt om på ørten store klinikker, men det var Bernt Lande (med hjelp) på Karmsund Dyreklinikk som "knakk koden" :) De tok endoskopi og opererte han også en uke senere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
6 timer siden, Mumle Mu skrev:

Da har gamla vært til endoskopi i dag, og der fant de en lammelse på venstre side, gitt. Så nå får vi se hva vi gjør. Hun var litt rød og irritert ved bronkiene, så når resultatet av biopsien der er klar, så vet vi litt mer.

 

@soelvd, hvordan var operasjonen? Og tiden etterpå?

Oisann! Ikke så veldig kjekke greier, men godt dere fant ut av det. Selve operasjonen er rimelig krevende og veterinærene var ganske klare på at det er endel risiko inne i bildet, de må jo inn forbi hovedpulsåra. Samtidig var det for oss ikke aktuelt med noe annet, han hadde jo en sjans på bedre livskvalitet. Leverte han tidlig på morgenen og fra de sa ifra at de begynte med operasjonen og til dyrlegen ringte med en gang de var ferdige så tok det vel rundt tre timer. Akkurat hva du gjør har du sikkert fått forklart, men de syr på plass den ene klaffen sånn at den ikke blir liggende og "sperre" i halsen. Så først er det risikoen med selve operasjonen, så må de lære seg å drikke og spise på en annen måte etterpå. Ting kan fort settes i halsen feks. Så han fikk bittebittesmå mengder mat mange ganger om dagen den første stunden (han måtte vel vente et døgn tror jeg, før vi prøvde), da var det endel greier. Han måtte ha hodet høyt, ha myk mat (vi ga vom), etc. Så kunne vi øke etterhvert. Det gikk heldigvis fint her. Det er snart et år siden han ble operert, men fremdeles hoster og harker han gjerne opp litt vann når han drikker det, men mat går fint. Tyggebein og sånn tørr jeg ikke ta sjansen på lenger. Ja, også ble han stum. Ikke alle blir det sånn jeg har forstått det, men her var de borti stemmebåndet. Var et drøyt døgn til observasjon men han var så uforskamma frisk og kvikk at han fikk reise hjem ganske tidlig. 

Ellers kan det gå sakte i forhold til å se bedring, på mange kan det gå endel mnd. I begynnelsen er de gjerne hovne i halsen også. Her så vi bedring etter noen uker som gradvis har kommet seg mer og mer. Spesielt merker jeg det i forhold til arbeidskapasitet i treningen. 

Monti hadde også irritasjon i bronkiene, de så fortetninger i lungene, o.l. Det antar de er fra betennelser som har vært i halsen og som har kommet ned i lungene. Dessverre lite å gjøre med de forandringene nå. 

Prislappen havna på 20 000,- eksklusiv forundersøkelsene men inkludert oppholdet etterpå og etterkontroll. Masse lykke til, la oss høre hva det blir til og evt hvordan det går, da :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk @soelvd!

@tutle, nei, det her var ikke noe gøy. Hun er såpass voksen, og de blir jo mer utsatt for lungebetennelse (noe som ikke er noe å trakte etter på dyr som omtrent bare består av lunger), så er veldig usikker på hva vi gjør :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

@soelvd @tutle Stina ble operert forrige onsdag, og hun er alt mye bedre :)

Vi forsøkte Sinequan en periode, da det visstnok skal ha en positiv effekt på larynx paralyse i 50% av tilfellene. Vi hadde god effekt av det en stund, men plutselig var effketen borte. Mandag kveld forrige uke peste hun noe voldsomt, så da ble det telefon til kirurg dagen etter, og operasjon onsdag.

Vi var en stund redd for at det kunne være neuropati, da hun slepte beina og snubla en del. "Heldigvis" fant vi ut at hun hadde vondt i nakken, og på smertestillende var hun helt fin igjen.

Vi er glad vi valgte operasjon, vi ser nå hvor mye det har påvirket henne - hun er så blid og fornøyd nå, gamle damen min :) Vi gleder oss til å fortsette på prosjekt "leve evig" :)

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Mumle Mu skrev:

@soelvd @tutle Stina ble operert forrige onsdag, og hun er alt mye bedre :)

Vi forsøkte Sinequan en periode, da det visstnok skal ha en positiv effekt på larynx paralyse i 50% av tilfellene. Vi hadde god effekt av det en stund, men plutselig var effketen borte. Mandag kveld forrige uke peste hun noe voldsomt, så da ble det telefon til kirurg dagen etter, og operasjon onsdag.

Vi var en stund redd for at det kunne være neuropati, da hun slepte beina og snubla en del. "Heldigvis" fant vi ut at hun hadde vondt i nakken, og på smertestillende var hun helt fin igjen.

Vi er glad vi valgte operasjon, vi ser nå hvor mye det har påvirket henne - hun er så blid og fornøyd nå, gamle damen min :) Vi gleder oss til å fortsette på prosjekt "leve evig" :)

Det var ordentlig hyggelig å lese, tenkte faktisk på dere her om dagen! Så godt alt gikk bra, lykke til videre! Håper hun får mange flere gode år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener dere med karakteristisk lyd?

Min er også en slik en som plutselig kan begynne å pese noe voldsomt, rett som det er bare fra han har ligget og slappet av eller når han stopper opp etter å bare ha tuslet litt rundt her. Han tåler ikke varme noe særlig, og vi har passet på å holdt han rolig og kjølig når det er som varmest, men han er naturlig nok mer pesete på slike dager. Vi var ute og gikk en tur en dag det var sol, og ca 20 grader - gikk i skogen der det er kjøligere, men bare rolig rett-frem-tur i ca 6 km - og da ble jeg veldig obs på at han lå og peste/pustet tungt i 1t 40 min etterpå. Det er ikke unomalt at han ligger en halvtimes tid..

Han peser med hele kroppen, ikke slik stresset-fort, men lange, dype drag, slik at hele kroppen brukes når han ligger og ryggen svaier med når han står. Selv i kjølig varmt vær (omkring 10 grader) merker jeg at han blir pesete etter bare kort tur og kan ligge lenge etter. Ellers er han veldig til å gulpe opp vann etter han har drukket (så det var nevnt som et symptom lenger opp her). Hoster ikke, men fnyser kraftig stort sett hver dag.

Er strupehodelammelse noe som jeg burde ha sjekket opp her også? Det er jo ikke ukjent at hjertet er et problem på iu, så jeg har tenkt å få ultralydet og sjekke opp det også, siden han blir så "sliten" så fort. Ellers godt hold og muskulatur

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Pesinga her eskalerte brått, og når hunden holdt på å gå med - ikke boksavelig talt, men likevel - etter en liten gåtur her en morgen, så tenkte vi det var på tide å få sjekket opp litt. Tenkte først på dcm, siden det ikke er uvanlig på rasen, og symptomene stemmer bra, men de fant ikke noe unormalt på hjertet. Taktfast, slår godt og sterkt, ingen bilyder, så vi ble henvist til dyrehospital for å kunne se litt mer på ham. Oppdretter ba meg få sjekket opp lunger. Og det var vel det eneste de kunne si på første undersøkelse også, at han var tett og skurrete i bringen, og at måten han peste på ikke virket normalt.

Så etter å ha lest tråden her igjen, så skal vi få sjekke for larynx paralyse også, for jeg føler det kan være aktuelt..?
Filmen under her ble tatt rett etter han har ligget og sovet/slappet av en lengre stund, for så bare reise seg og blir stående slik. Det skjer rett som det er, at han bare legger seg opp fra flatt og blir liggende å pese tungt, eller stopper opp og står slik.
https://www.youtube.com/watch?v=RPRd_jXKwmA

<iframe width="420" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/RPRd_jXKwmA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...