engler hver for seg, djeveler sammen

[TonjeM]

OK, visste ikke helt hvor jeg skulle legge dette jeg - det dreier seg i bunn og grunn om min mentale og fysiske helse her, så jeg tenkte dette var egnet sted! (Og så kan jeg få svar av alle kjeftesmellene også uten risiko for fjerning av innlegg! )

Jeg sitter her og er dødsliten og dødslei hundeholdet mitt (ihvertfall nå ikveld). Imorges var jeg, som vanlig, oppe kl 5 for å gå en times tur med flat-tomsingen før jeg dro på jobb. I tillegg måtte jeg også lufte basenjien før jeg dro på jobb.

Da jeg kom hjem fra jobb, luftet jeg begge hundene samtidig - og det er alltid pyton, men da har de vært alene lenge og jeg klarer ikke å velge hvem som bør luftes først.. synes så inderlig synd på den som må bli igjen. Idag var vi ekstra "uheldige", møtte først på golden retrieveren som får basenjien til å freake ekstra ut av en eller annen grunn. Hun blir helt frenetisk, forsøker å tygge over båndet, for å komme seg løs og fly på den stakkars goldenen som er en stor, snill og veldig rolig hannhund (men basenjien er simpelthen drittsekk hun). Når hun ikke får kommet seg løs, så flyr hun på flat-tomsingen som står der og spretter opp og ned og bjeffer av opphisselse, jeg vet ikke om det bare er en overslagshandling eller om hun forsøker å få han bort fra faren - uansett - da begynner virkelig moroa - rasende basenji og flat-tomsing som forsøker å komme seg unna basenji samtidig som han gjerne vil bort til den andre hunden.

Så svett og stressa fikk jeg snudd klumpen av sprellende hunder og gått vekk fra goldenen bare for å gå rett på Viktor, ung flatcoat hannhund som luftes av en liten gutt. Som vanlig, slet Viktor seg og styrter bort og begynner å true og grumle på Kark (flatten min), som vanlig kommer den lille gutten styrtende, roper unnskyld og kaster seg inn i bikkjehavet av murrende, knurrende, glefsende bikkjer (og basenjien er jo ilter som bare fy..) - til min store skrekk - jeg er så redd guttungen skal bli bitt. Denne gangen går det også bra (som de 150 gangene tidligere dette har skjedd), han får fisket ut Viktor av mølja uten en skramme og så roer det hele seg ned. Som vanlig, sier jeg til han at vi var da enige om at han aldri aldri skulle gjøre slikt - at vi skal fikse det på annet vis. Som vanlig er han helt enig.. (og som vanlig undrer jeg meg på at det går bra med guttungen - lurer om bikkjene til tross for sin opphisselse unngår å gi han et glefs når han stikker armene inn for å få tak i Viktors bånd.. Og som vanlig tenker jeg at nei nå må jeg slutte med å lufte dem samtidig selvom dette er bare en 10 minutters luftetur)

Nå skal jeg ut en times tid med flattomsingen - hans hovedtur nr 2. Og nå skal jeg bare hvile meg litt - og så er det ut med basenjien. Og jeg er så forb**** sliten av alle disse turene.. 3 slike turer pr dag, utenom de vanlige små lufteturene. Kunne jeg bare gått tur med dem sammen - men de er som byttinger når vi alle 3 går. Hver for seg, er det helt greit. Møter jeg en hund med råagressive basenji, tar jeg henne bare på armen. Ønsker jeg hadde gjort dette for lenge lenge siden. Når hun kommer på arm, så blir hun helt rolig og vi går pent og pyntelig forbi den andre hunden. Møter jeg en annen hund når jeg går med Kark, så er det litt mer livat et øyeblikk, men Kark klarer bare å fokusere på en ting i 10 sekunder ca, og er utrolig lett å distrahere - så han glemmer fort den andre hunden og så går det greit å gå forbi (han går så fint på plass at.. ihvertfall i 10 sekunder).

Hadde Kark vært roligere (og lydigere) når vi er ute alle 3, kunne jeg tatt basenjien på armen,hun ville roet seg og så hadde alle hundemøter gått greit. Slik er det ikke - jeg får ikke tatt henne på armen når både hun og Kark spreller og drar samtidig. Da blir det til mest mulig separat turing, og Kark er jo "ekstra krevende" og må ha dobbel dose. Jeg er så inn i granskauen trøtt og lei av dette, det er ikke noe moro! Så har noen noen tips om hvordan få disse englene som blir til troll når de er sammen ute, til å oppføre seg også sammen? Det er nok en eller annen slags flokk-grei, at basenjien skal beskytte den lille flat-gutten sin og blir derfor enda mer hissig hvilket stresser opp Kark også, men pokker om jeg vet hvordan jeg skal bryte inn i det - unntatt det å lufte dem helt separat.

sukk.

[Mirai]

Ikke at jeg er det mest kompetente hundemennesket her, men: Når begynte du å løfte basenjien på armen? Kanskje hun får bekreftet at det er rett av henne og kjefte og gneldre siden du løfter henne opp og vekk fra en "farlig situasjon"?

Og du - jeg syns det høres slitsomt ut, jeg skjønner frustrajonen din

[cl]

Hei

Først: Du skriver så levende at jeg faktisk fikk en raskt stigende puls. På dine vegne.

Forstår problemet, men må også le litt pga måten du med en lett selvironisk distanse klarer å male situasjonen fram.

Oki. Hva bør man gjøre. Vel svaret vet du jo egentlig allerede servert.

Men kunne ikke en hanefot et kort og godt lærbånd, festet til et godt magebelte med krok være en mulig løsning ?

Husk å tilpass magebeltet slik at det sitter på hoftene. IKKE RUNDT MAGE OG MIDJE !! Fy deg om det skjer. (Du kan lett ødelgge ryggen der den er svakest)

Min kone (som ikke er stor) gikk i sin tid lufteturer med amstafftispa og hoffehannen på denne måten.

Det gikk bra. (Hun er ca 55 kg og 167 cm høy) Disse to i spann var dynamitt. Knurret hoffen opp mot en hanne var amstafftispa klar som et egg !!!

Kritisk suksessfaktor, er igjen: Kort bånd, tilpasset hanefot, og magebelte med krok som sitter så lavt nede på hoftene at den tangerer disse moderne (og sexy) damejeansene som alle har i dag.

Jeg gjentar igjen: IKKE la magebeltet få gli opp rundt navel og midlje. Der er du svak og kan lett på problem i etterkant.

Ang victor: Vel mot ungdommelig naivitet og pubertal oppførsel kjemper selv guder forgjeves.

Vel det var mine 5 øre i sakens anledning.

(Ikke ta det ille opp at jeg kanskje overforklarer meg ang det magebeltet, men jeg orker ikke tanken på å ikke advare deg, dersom du vil prøve dette

Mh

cl

[vipsen]

Tror ikke jeg har noe svar på det du spør etter, har rett og slett ingen kompetanse i den retningen overhode (føler jeg i hvert fall akkurat nå, hverken med urhunder eller "adhd-barn"), men jeg fatter og begriper faktisk ikke at du orker. Har fulgt historiene dine fra tidlig Canis og nå også inn på sonen og du er vel en av dem jeg har mest respekt for på diverse fora etterhvert.

Så til saken, disse to hundene du har hadde vært utrolig krevende også hver for seg og hadde vært en altfor stor håndfull for de fleste a4-hundeeiere uten spesielle interesser. Når du så setter dem sammen hadde de fleste gitt opp før de hadde startet, er ikke rart man blir sliten. Noen oppgaver er rett og slett tilnærmet umulige og krever tiltak som går utover et menneskes yteevne til slutt.

Er det noen mulighet for at noen kan gi deg avlastning med Flat'en innimellom (for jeg går fra at lille basenji gir du ikke fra deg til "hvemsomhelst")? Finnes det folk med kompetanse på både urhund og "adhd"hund som kunne funnet noen lyspunkt? Føler du oppgaven er løselig?

[Guest 2ne]

Hadde Kark vært roligere (og lydigere) når vi er ute alle 3, kunne jeg tatt basenjien på armen,hun ville roet seg og så hadde alle hundemøter gått greit. Slik er det ikke - jeg får ikke tatt henne på armen når både hun og Kark spreller og drar samtidig. Da blir det til mest mulig separat turing, og Kark er jo "ekstra krevende" og må ha dobbel dose. Jeg er så inn i granskauen trøtt og lei av dette, det er ikke noe moro! Så har noen noen tips om hvordan få disse englene som blir til troll når de er sammen ute, til å oppføre seg også sammen? Det er nok en eller annen slags flokk-grei, at basenjien skal beskytte den lille flat-gutten sin og blir derfor enda mer hissig hvilket stresser opp Kark også, men pokker om jeg vet hvordan jeg skal bryte inn i det - unntatt det å lufte dem helt separat.

sukk.

Har ikke hjerte til å kjefte, jeg skjønner godt at det er slitsomt

Men jeg tror jeg ville hivi lille drittsekken på armen og satsa på at tomsingen lærte å ta det roligere når vi møtte andre hunder?

Når jeg hadde min drittsekk, hadde han alltid minimalt med bånd, han fikk akkurat nok til å gjøre fra seg.. Men jeg hadde hjelp av min tomsing da, han gikk jo bare rett frem.. Kanskje lille basenji burde sitte på armen hele turen bortsett fra når hun er på do? Da får hun frisk luft, om ikke noe annet

Hvis ikke så er det eneste rådet mitt et veldig kort bånd på drittsekken, og et litt lenger ett på tomsingen så han slipper å bli spist på når lille drittsekk freaker ut

(Og er du virkelig så rolig som det virker som når du snakker med gutten med flatten? Da isåfall har du en beundrer i meg..)

[Margrete]

*klem* Det er kjempeslitsomt å lufte hunder hver for seg, og når du lufter de sammen går du med nerver utenpå deg, øyene stilt inn på teleskopkikkert, og konstant spenn i alle muskler. Been there, men det vet du jo

Jeg satt med samme tanke som 2ne, hvorfor ikke ha Amy på armen?

Forøvrig hadde jeg ikke turd å ha hanefot, siden Amy slår over på Kark. Han må ha en mulighet til å komme seg litt unna,om han har vett til det da... Og skal du fiske Amy opp, så blir på en måte Kark med å, og du er ikke store dama, så det blir litt komisk *flirer* Hva med om det kommer til et skikkelig basketak? Da må du skille dine to som er i hanefot vekk fra tredjepart, og resultatet kan bli noe variert. Mulig CL hadde en annen ide med dette. Lufter mine i hanefot, men da er vi utenfor parker og på veier. I park eller hundesteder, lufter jeg i hvert sitt bånd, så jeg kan slippe evt uten at noen henger sammen.

Ellers er pågangsviljen din enormt stor Tonje, det skal du ha!

[Karine]

Ikke at jeg er det mest kompetente hundemennesket her, men: Når begynte du å løfte basenjien på armen? Kanskje hun får bekreftet at det er rett av henne og kjefte og gneldre siden du løfter henne opp og vekk fra en "farlig situasjon"?

Og du - jeg syns det høres slitsomt ut, jeg skjønner frustrajonen din

Må bare si IW at det er faktisk hunder som blir trygge av å bli løftet på armen...Se f.eks. her: http://home.no.net/trippes/fp-dagbok.htm#24%20Jan:

Har vel ingen direkte råd til deg, men er i en lignende situasjon av og til, når jeg av og til går på tur med to hunder, hvor den ene kan finne på å utagere mot passerende hunder..Nå er hund nr. 2, forskjellige hunder, men vanligvis er de større enn han, og da har jeg forsøkt å bruke den andre hunden som "skjold" mellom Lassie og den andre hunden..Dette fungerer relativt bra, hvis den møtende hunden er et stykke unna..Hvis de kommer nærmere prøver jeg å være så rolig som mulig, sier oppmuntrende ting med stemmen, og tar frem godbiter. Jeg får ikke trent noe særlig når jeg går med flere hunder, så jeg bare avleder hundene forbi den andre hunden..Likevel får jeg problemer enkelte ganger, fordi collien jeg passer på av og til, nekter å gå videre, han bare legger seg ned. Da blir Lassie oppgira fordi vi står stille, og hvis den andre hunden er truende nok da, begynner han å gjøre utfall..Hvis det kommer løse hunder bort, har jeg faktisk ofte klart å løfte opp Lassie, fordi jeg slipper den andre hunden bort til den møtende hunden, og det gir meg noen sekunder ekstra. (men da er hund nr. 2 grei med andre hunder da) Likevel er det "verste" jeg kan finne på å gå tur med to hunder uten godbiter, da har jeg et problem hvis vi møter "provoserende" hunder..Da begynner Lassie å gjøre utfall, som oftest hisser det opp den andre hunden, og det blir et forferdelig bråk, men det går jo bra. Lassie kan også finne på å nappe/knurre på den andre hunden jeg har med, jeg har antatt at dette er en overslagshandling.

Ellers trener jeg så mye kan på passering med Lassie for seg selv, og når jeg har to hunder prøver jeg å unngå å gå steder med masse andre fok og hunder. (Men det blir jo vanskelig for deg, siden du har to hunder hele tiden)

[katchina]

Uff, jeg kjenner meg igjen...Har også to hunder som oppfører seg greit alene, men sammen er de sterke..Å møte andre hunder på tur er et rent *******. Man holder et øye over skulderen hele tiden...Og bikkjene merker jo at matmor blir litt panisk også og dermed er kaoset i gang. Det som har hjulpet meg litt er baggen hundebelte. De oppfører seg faktisk bedre når jeg bruker det og det er lettere å få dem med seg. Dette er jo ingen løsning men for oss ble det steg 1. Jeg løfter også opp Kara hvis hun hisser seg skikkelig opp. Jeg har selvfølgelig også hørt at det bør man ikke gjøre, men hun er så utrygg på seg selv i møte med større hunder og da gjør jeg det. Har vært siste utvei etter at jeg prøvde alt.

Nå er vi i gang med steg 2 etter et tips herfra. Mitt problem har vært at de blokker helt ut hvis de møter andre hunder, og ingen godbiter har fått dem ut av transen. Men leverpostei på tube vekker deres interesse for meg igjen. Takk og pris, noe som gjorde det. Så hvis det kommer møtende hunder nå så går vi litt unna, setter oss ned og fokuserer på leverposteien. Og det har fungert. Og med belte så har jeg jo begge hendene fri! De ser hunden som går forbi, men i 7 av 10 tilfeller er det tyst! Noe mor er superglad for

Men prøv hundebelte, da har du frie hender og de merker ikke så godt hvis du også skulle bli litt anspent.

Ønsker deg lykke til

[vipsen]

Når hun ikke får kommet seg løs, så flyr hun på flat-tomsingen som står der og spretter opp og ned og bjeffer av opphisselse, jeg vet ikke om det bare er en overslagshandling eller om hun forsøker å få han bort fra faren - uansett - da begynner virkelig moroa - rasende basenji og flat-tomsing som forsøker å komme seg unna basenji samtidig som han gjerne vil bort til den andre hunden.

Men prøv hundebelte, da har du frie hender og de merker ikke så godt hvis du også skulle bli litt anspent.

Ønsker deg lykke til

Skjønner ikke helt hvordan et belte og evt å feste de to hundene sammen med kort line (hanefot som en annen nevnte) overhode kan hjelpe på det der? Må vel heller blir tvert i mot, man blir hinsides å kunne skille dem.

[HeliX]

<klippet>

Så har noen noen tips om hvordan få disse englene som blir til troll når de er sammen ute, til å oppføre seg også sammen? Det er nok en eller annen slags flokk-grei, at basenjien skal beskytte den lille flat-gutten sin og blir derfor enda mer hissig hvilket stresser opp Kark også, men pokker om jeg vet hvordan jeg skal bryte inn i det - unntatt det å lufte dem helt separat.

sukk.

Endelig! Ikke missforstå, jeg fryder meg ikke over dine problemer, men endelig ser jeg et fornuftig bruksområde til den rareste, mest ubrukelige, hjelpeløse og overvurderte oppfinnelsen verden har sett: nemlig "mannen".

Om du har, eller skaffer deg, et eksemplar av denne typen hjelpemiddel kan du jo binde ene hunden i den?

mvh

HeliX (joda, jeg er nok en av disse, jeg også... )

[Lotta]

Hei Tonje,

Min første reaksjon på innlegget ditt var at vi må minne hverandre på hvorfor vi har hund iblant...

Og det er jo for at det skal være gøy, ikke sant?

Jeg har ingen råd å gi om avlæring av atferd, båndtrening og hilsetrening som du ikke har hørt før, og antagelig kan trene på langt bedre enn meg - det er ikke det det handler om...

Etter et relativt langt liv med flerhunderi er min konklusjon (som jeg er blitt flinkere å ta hensyn til etter at jeg fikk barn) at vitsen med det hele må være å få hverdagene til å fungere med færrest mulig frustrasjoner, minst mulig stress - og flest mulig gleder og glimt av lykke. JEG orker ikke å ha hunder som krever særbehandling over lang tid (1 som alltid må luftes alene, ha helt egne turer, egen bil, eget soverom, egne foringsprosedyrer, etc etc). Det tar for mye tid fra de andre hundene og barna, og det er en stressfaktor som henger over hverdagen som en mørk tordensky.

Nå må det jo sies at jeg heller ikke pleier å anskaffe meg nye hunder så ofte - og at den overveldende majoriteten av dem som kommer i hus lever hos oss til de dør av alderdom. Men jo, det har hendt at vi har omplassert hunder som har gjort livene våre for utfordrende og vanskelige, hunder som tar mer krefter og energi enn de gir tilbake...

Døgnet har bare 24 timer til hver av oss, og livet går så alt for fort - det er lurt å tenke på hva man bruker dem til...

Sånn helt på sida, så synes jeg det er paradoksalt at vi lever i et samfunn der det er helt kurant å kaste ut parnteren så fort det er antydning til det minste problem - mens bikkja skal vi måtte beholde samme hvor mye problemer og utgifter den påfører oss, og samme hvor mye vi mistrives med den...

Sorry, dystre refleksjoner på morgenkvisten... Dagen min begynte egentlig helt supert den, da den gjenboende bebisen vår har vært tørr hele natta, spurtet ut og tisset masse på plenen! "Mor" var kjempestolt!

[Margrete]

Endelig! Ikke missforstå, jeg fryder meg ikke over dine problemer, men endelig ser jeg et fornuftig bruksområde til den rareste, mest ubrukelige, hjelpeløse og overvurderte oppfinnelsen verden har sett: nemlig "mannen".

Om du har, eller skaffer deg, et eksemplar av denne typen hjelpemiddel kan du jo binde ene hunden i den?

mvh

HeliX (joda, jeg er nok en av disse, jeg også... )

Mener da å huske at hun faktisk har gått til annskaffelse av et slikt hjelpemiddel, men om han er mye til hjelp, vet jeg ikke. Hva man ikke gjør for de pelskledde firbeinte. Og mens vi er inne på denne merklige oppfinnelsen, så har jeg å en slik en. Det er ikke mye hjelp i han heller, tror det hjelpemiddelet må sosialiseres på hund fra starten av. Fra tidlig barndom, slik at det faktisk blir et hjelpemiddel som også forstår at når du sier "går du tur", så går man faktisk lenger enn rundt hjørnet, røyker og skravler med et annet eksemplar, for så snu å gå inn igjen. Ble en liten digresjon dette, beklager Tonje.

Mvh

Margrete

[Aud Stokman]

OK, visste ikke helt hvor jeg skulle legge dette jeg - det dreier seg i bunn og grunn om min mentale og fysiske helse her, så jeg tenkte dette var egnet sted! (Og så kan jeg få svar av alle kjeftesmellene også uten risiko for fjerning av innlegg! )

Jeg vet ikke hvordan du bor til, men jeg ville gjerdet inn en stor uteplass, ikke en liten hundegård, men et stort område som jeg kunne sluppet hundene rett ut på så de kunnne rase fra seg der og gå på do og slikt. Hvis du bor slik til at dette ikke er mulig, ville jeg seriøst vurdert å flytte, slik at dette kunne bli mulig.

Så kunnne du når de skulle få sin daglige lange tur, "hive" dem inn i bilen, og du kunnne kjørt et sted du kunne slippe dem i skogen. Da vlle nok livet ditt blitt enklere.

[marcoograya]

huff..ikke bra ikke bra...trodd jeg hadde det ill med mine to sammen, men du slår meg glatt! huff!

kanskje du bare må trene dem hver for seg...

[vipsen]

Hvis du bor slik til at dette ikke er mulig, ville jeg seriøst vurdert å flytte, slik at dette kunne bli mulig.

Så kunnne du når de skulle få sin daglige lange tur, "hive" dem inn i bilen, og du kunnne kjørt et sted du kunne slippe dem i skogen. Da vlle nok livet ditt blitt enklere.

Er det ikke ganske drøyt å måtte endre hele sin livsførsel, antakelig måtte skifte jobb, endre omgangskrets etc kun for at man skal leve med to hunder som lever i 5-10 år til? Man får da inderlig håpe at man har brukt opp sin del av uflaks og vil få et trivelig hundehold "neste gang" som gjør at man kan bor og leve som Hvermansen.

[Aud Stokman]

Er det ikke ganske drøyt å måtte endre hele sin livsførsel, antakelig måtte skifte jobb, endre omgangskrets etc kun for at man skal leve med to hunder som lever i 5-10 år til? Man får da inderlig håpe at man har brukt opp sin del av uflaks og vil få et trivelig hundehold "neste gang" som gjør at man kan bor og leve som Hvermansen.

Nei, det synes jeg ikke er drøyt, men jeg kan jo bare snakke for meg selv. Jeg gjør alt som står i min makt som må til for å legge forholdene til rette for mine hunder, for at de skal få et optimalt hundeliv. På den måten får jeg også et optimalt liv, alt tatt i betraktning.

Hvermansen kan godt forandre på sin livsstil hvis det er til fordel for hunden mener nå jeg.

[vipsen]

Nei, det synes jeg ikke er drøyt, men jeg kan jo bare snakke for meg selv. Jeg gjør alt som står i min makt som må til for å legge forholdene til rette for mine hunder, for at de skal få et optimalt hundeliv. På den måten får jeg også et optimalt liv, alt tatt i betraktning.

Hvermansen kan godt forandre på sin livsstil hvis det er til fordel for hunden mener nå jeg.

Selvom man må rykke evt mann og barn opp med rota, endre skole- og oppvekstmiljø midt i den viktigste perioden av et menneskes liv osv? Det er en hund med en begrenset levetid ikke verdt, i mine himmelblå øyne da.

[Aud Stokman]

Selvom man må rykke evt mann og barn opp med rota, endre skole- og oppvekstmiljø midt i den viktigste perioden av et menneskes liv osv? Det er en hund med en begrenset levetid ikke verdt, i mine himmelblå øyne da.

Og i mine himmelblå øyne er hunder like mye verdt som mennesker, og har like mye krav på et optimalt liv. Dessuten er det vel ingen som har sagt at man nødvendigvis må rykke opp den ene og den andre fra sitt miljø.

Man trenger jo ikke flytte til en annen planet.

I mange tilfeller kan det hjelpe å flytte kun noen kilometer unna.

[Ricco]

Jeg vet ikke hvordan du bor til, men jeg ville gjerdet inn en stor uteplass, ikke en liten hundegård, men et stort område som jeg kunne sluppet hundene rett ut på så de kunnne rase fra seg der og gå på do og slikt. Hvis du bor slik til at dette ikke er mulig, ville jeg seriøst vurdert å flytte, slik at dette kunne bli mulig.

Så kunnne du når de skulle få sin daglige lange tur, "hive" dem inn i bilen, og du kunnne kjørt et sted du kunne slippe dem i skogen. Da vlle nok livet ditt blitt enklere.

Det finnes vel andre muligheter selv om man har hund enn å seriøst tenke på å flytte... Det ikke bare bare å gjere det heller for mange. men om man har bil så går det jo ann å ta den bilturen for å lufte hunder fra den plassen man allerede bor... (synes jeg ser at alle de som bor i by rykker opp mann og barn for dette)

[Aud Stokman]

Det finnes vel andre muligheter selv om man har hund enn å seriøst tenke på å flytte... Det ikke bare bare å gjere det heller for mange. men om man har bil så går det jo ann å ta den bilturen for å lufte hunder fra den plassen man allerede bor... (synes jeg ser at alle de som bor i by rykker opp mann og barn for dette)

Klart man kan flytte på seg hvis man vil det nok. Jeg regnet med at det ikke var noe passende sted å kjøre til og slippe hundene siden det ikke ble nevnt. Ellers så kan nok de fleste gjøre det der de bor, altså ta hundene i bilen og kjøre til skogs og slippe de der.

[BillyBuff]

Huff,jeg føler skikkelig med deg,dette er jo så utrolig frustrerende for deg.

Nå er det selvfølgelig slik at man skal ha det gøy og kose seg med sitt hundehold.Men når det blir slik at ingen trening nytter eller gode råd ikke funker,ja hva er vitsen da?

Det er ikke lett for man elsker jo disse skapningene,det triste er jo å ærkjenne at at hundeholdet rett å slett ikke funker lengere.Du har jo din egen helse å tenke på,stress er ikke bra for hjertet vet du.

Det jeg skal fram til er at vi må ikke slite oss ut på et hundehold som lager mer trøbbel enn glede.Jeg skal være så frekk å anbefale deg å omplassere en av bikkjene.Hvorfor skal du slite deg ut,og kanskje ende opp med utbrenthet?

Men om det skulle finne ut av problemet,er jeg mer en lykkelig om det skulle hende.

Uansett,jeg dømmer ikke om du må omplassere en av hundene dine.Det vanskeligste blir jo hvem må gå og din egen samvittighet.

Håper du finner ut av problemet,lykke til.

Håper du ikke tenker at jeg mener dette er en lett sak for meg og mene,men jeg tenker mer på din helse og det faktumet at skal du kunne yte max,så må man også være glad og uthvilt.

Mvh

Linda

[Mud]

Ohoi!Du har det stritt!*masse medlidenhet*

Min første tanke var at du kunne ha karken festet i magebelte og Basenjien i bånd ved siden av.Slik kan du bare fiske opp Basenjien når ting blir kritisk samtidig som du kan presse Kark videre ved hjelp av hoftene og en eventuellt ledig hånd.Jeg merker at jeg har mye bedre kontroll når jeg har hunden i magebelte,jeg blir liksom litt sterkere da

[TonjeM]

People - you're the best! Tusen tusen takk for bøttesvis av gode råd og refleksjoner - og ikke minst trøst! Det var sannelig en vitamin innsprøtning her ja!

Nå har jeg ikke fått øvd på quoting enda (hadde jo langt om lenge lært meg det på forrige oppsett - ikke lett for en data amøbe - og så tar man og bytter oppsett! Back to square one!)

I første omgang satser jeg på anskaffelse av magebelte og å bære drittsekken. Tok faktisk en prøvekjøring i går - uten magebelte men med basenjien under armen. Vi møtte selvfølgelig ingen på lufteturen da - enda jeg verket etter å teste - så typisk. En ting vet jeg dog, her må det trenes armstyrke - drittsekken ble skrekkelig tung etterhvert. Hun veier 9 kg nå vinterstid og fiskepuddingarmene slet med det ganske fort. Hun var ihvertfall dønn rolig, virket som hun koste seg veldig på den lufteturen! Det slo meg dog at jeg går jo fra tåpelighet til tåpelighet - bærer bikkja på tur Jaja, har gitt opp all verdighet for åresvis siden jeg - kommer godt med når man har hund!

Når det gjelder den finurlige greia som kalles "mann" - eller min "bedre halvdel", som visstnok skal være et synonym (det må jo være ironisk ment..), så har han gått med Kark 2 ganger nå i januar. Årsaken var at jeg var syk i mange dager og Kark blir jo fort helt sprø uten tur. Som Margrete sa - disse vesenene må nok sosialiseres på hund fra tidlig barndom. Gubben min liker ikke hunder, er faktisk redd alle hunder unntatt våre. Han holder ut med hundene for å si det slik (og det har jo holdt hardt noen ganger, feks den gangen basenjien, som sover hos meg om natten, spydde i ansiktet hans midt på natten eller da vi la linoleum over parketten - det parkettgulvet var jo så innmari slitsomt når man har hund..). Han setter dog en del pris på basenjien. Han har tatt jegerprøven og basenjien har vist seg å være en glimrende jakthund. Videre er hun et fasinerende følge når vi går tur i de dype skoger ved hytta vår - der kommer alle urhund egenskapene til sin rett og man blir bare gående og studere henne.

Jeg synes jeg har hatt litt uflaks egentlig. Trodde jeg gjorde helt rett da vi fikk Kark. Vi måtte ha en selskapshund til basenjien som led av voldsom separasjonsangst som bare ikke gikk å trene bort. Så jeg valgte flat som selskapshund. En alright brukshund (er jo moro med en hund som kan brukes litt til lydighet, apport etc) med stortsett glimrende gemytt, svært robust og vennlig - burde gå fortreffelig sammen med en hårsår basenji - og så kjente jeg rasen godt fra før - Kark er vår 3de flat. Jeg visste at flatter er hypre, intense, ikke så veldig smarte bisker og var veldig innstilt på det. Imidlertid har jo Kark vist seg å være en slags oppkonsentrert turbo-utgave av rasen hvor stress-nivået er så høyt at han får ikke vist om han har noen særlig bruksegenskaper i det hele tatt.

Klart at hundehold skal være til glede, og det har jeg tenkt mye på. Noen ganger lurer jeg på om det hadde vært best å avlive Kark, for jeg er usikker på om han egentlig har det bra med det enorme stress-nivået hans. Han sover jo bare 9 timer i døgnet og de resterende 16 timene er han i farta, og det kan da ikke være godt å være så rastløs med mange timer hvor det ikke skjer noe som helst. Men jeg velger å tro at han har det ganske så bra, så glemsk som han er så husker han vel neppe at nå har han feks stresset i 5 timer i strekk!

Omplassering tenker jeg også mye på. Men man skal ikke omplassere et problem. Jeg tror ikke det er rett frem, om overhodet mulig, å trene ned Kark's stress. Jeg vet ikke om det overhodet finnes noen som vil ha en hund som er svært tunglært, enormt stressa og som spiser 10 cm Ikea teppe pr dag! Noen som vil være uendelig tålmodig og vennlig med han (han er svært myk, tisser på seg og blir frenetisk smiskete ved minste harde ord). Han passer ikke til noen barnefamilie selv om han har et svært vennlig og robust lynne pga han er så intens og krevende. Og så er det ikke å komme fra - vi (selv gubben) er veldig glade i tomsingen vår, han er en svært elskelig tomsing. Så jeg tenker at bare man finner rutiner som funker så man ikke sliter seg helt ut, og kanskje han roer seg med alderen - han er bare 2 1/2 år gammel - så venter vi litt med eventuelle radikale tiltak av type omplassering.

Aud er faktisk ikke langt unna et tiltak vi har vurdert (ikke for hundenes skyld egentlig men for vår) å flytte. Vi har jo hytte/hus i de dype skogene i SørOdalen og vurderer å flytte dit - og det er et sted hvor hundeholdet faktisk er uproblematisk. Basenjien er dønn rolig der (det bor 7 hunder i omegn, de har alle dyp respekt for basenjien og holder seg unna henne. Så hun slapper helt av, vi kan møte de hundene og hun overser dem helt, skulle ikke tro det var samme hund!). Vi er imidlertid avhengig av bredbånd tilgang for å få til det med jobb, og det er lovet men vi har ikke sett snurten av det enda.. Ja det hadde vært greier det!

Vel, vi tar magebeltet og gubbe-dressur til hjelp mens vi venter på eventuell flytting fra liten leilighet i byggefelt med en trillion hunder og unger til de dype skoger!

[BillyBuff]

Fikk meg en god latter nå,du er så fantastisk god til å formulerer deg:)

Igjen lykke til og for all del hold oss oppdatert:)

[PsychoLynx]

Endelig! Ikke missforstå, jeg fryder meg ikke over dine problemer, men endelig ser jeg et fornuftig bruksområde til den rareste, mest ubrukelige, hjelpeløse og overvurderte oppfinnelsen verden har sett: nemlig "mannen".

Om du har, eller skaffer deg, et eksemplar av denne typen hjelpemiddel kan du jo binde ene hunden i den?

mvh

HeliX (joda, jeg er nok en av disse, jeg også... )

og til TonjeM.... men klem!