Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For ca 20 minutter siden måtte jeg kaste meg utav sengen fordi jeg merket på hunden min, Aspen, at han måtte spy. Han spyr sånn i ny å ne, så jeg merker om han må spy eller tisse når han myler.

Jeg slapp han ut og han sprang rundt hushjørnet. Jeg tok på meg sko og tok med meg min mors hund. Min stefar så på hunden min i vinduet og sa at han tror hunden min har et epileptisk anfall. Jeg så dette dessverre ikke selv, men han forklarte at Aspen spydde, stivnet til og datt om på siden og ristet mens det fråtset ut munnen. Så ble han normal igjen. Dette varte ikke så lenge, og han ser helt fin ut nå.

Til info så hadde han diaré i går når han gikk på do. Ellers spiser han og drikker han normalt.

Hva bør jeg gjøre? Tenker å prøve å få sjekket han på mandag. Er det noe medisiner han kan få? Er dette veldig farlig?

Takker for så mye for svar!

Skrevet

Han kan ha fått et anfall relatert til spyingen som ikke trenger å være epilepsi. Som Line sier, så kan epilepsi medisineres, men da skal anfallene være veldig hyppige og eller alvorlige. Vi har ei som er diagnostisert med ideopatisk epilepsi(epilepsi uten kjent årsak - innebefatter alle typer anfall man ikke finner noen grunnen til, og kravet er at det kommer flere ganger), vi fikk henne grundig sjekket etter anfall nr 2. De fant ingenting, vi snakket om medisiner, noe som pr i dag er uaktuelt på vår fordi anfallene hun har hatt  er veldig små. Vi fikk med stesolid stikkpille tilfelle hun skulle få skikkelig store anfall og vi må få roet henne ned så vi kan få henne til vet. (Bor langt unna veterinær). 

Medisinene virker desverre ikke på alle, og er ikke uten bivirkninger, er endel som blir veldig påkjent og dopa av selve medisinene. 

Ta en tur til vet. og få en full sjekk, og dersom dere ser flere anfall så kan det være hjelpsomt å filme dem. Jeg har ikke klart det med mi, for de er over før jeg rekker å få frem telefonen (eller den ligger inne).  

 

Guest Yellow
Skrevet

Anbefaler deg å lese om lavkarbo og epilepsi, om du ikke alt fôrer dette til hunden. Streng lavkarbo hjelper for mange med dette, det er og blitt anbefalt til hunder, og for hunder er det jo veldig naturlig med en slik kost.

Guest Belgerpia
Skrevet

Om hunden er kvalm, spyr og har diare så er min første tanke at den er forgifta av et eller annet. Håper du har en veterinær som gidder å utrede og ikke bare sier epilepsi. 

Skrevet

Takk for svar! 

Har send SMS til dyrlegen min, og hun vil ha meg inn i morgen med mindre han får enda et anfall, da må jeg ringe dyrlegevakten.
Han virker fin nå. Har gått tur og slikt, men har aldri latt han utav synet. Stakkaren måtte være på badet med meg mens jeg badet.. haha.

Ikke noe fast avføring i dag heller. Får virkelig håpe han ikke har epilepsi og at hun kan finne utav hva det er.

 

Takk igjen for svar :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...