Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en flatcoated retriever på fem år, som for inntil et halvt års tid siden aldri hadde vist noen form for aggresjon mot mennesker. En dag den stod i bånd ute gikk det et par unger bort til den uten at jeg var klar over det. Barna var ikke hundevante, og ut fra tidligere erfaringer med disse barna er jeg temmelig sikker på at de plaget hunden. Ett av barna påstod å ha blitt bitt (ikke noe merke på huden, derfor jeg sier 'påstår'). Uansett har hunden i etterkant av dette knurret mot fremmede barn, men også mot voksne som den kjenner. Dette toppet seg her om dagen da den tilsynelatende helt uprovosert gneldret og glefset etter hånden på fireåringen til en bekjent.  Spørsmålet er: er det noe å gjøre med slik atferd, eller er avliving eneste fornuftige alternativ? 

Skrevet
10 minutter siden, Spjotar skrev:

Jeg har en flatcoated retriever på fem år, som for inntil et halvt års tid siden aldri hadde vist noen form for aggresjon mot mennesker. En dag den stod i bånd ute gikk det et par unger bort til den uten at jeg var klar over det. Barna var ikke hundevante, og ut fra tidligere erfaringer med disse barna er jeg temmelig sikker på at de plaget hunden. Ett av barna påstod å ha blitt bitt (ikke noe merke på huden, derfor jeg sier 'påstår'). Uansett har hunden i etterkant av dette knurret mot fremmede barn, men også mot voksne som den kjenner. Dette toppet seg her om dagen da den tilsynelatende helt uprovosert gneldret og glefset etter hånden på fireåringen til en bekjent.  Spørsmålet er: er det noe å gjøre med slik atferd, eller er avliving eneste fornuftige alternativ? 

Det er det sikkert delte meninger om, men en hund som har vært grei i 5 år, og som ikke har bitt noen skikkelig hadde ikke jeg nødvendigvis avlivet ihvertfall. Gøy er det selvsagt ikke, men hunden kan jo ikke være helt håpløst når den har vært grei i 5 år tidligere og nå også tydeligvis ikke mener noe vondt, bare advarer(siden du sier den ikke etterlater merker en gang). Men det kan jo kanskje være kjekt å få hjelp av noen kyndige så man ikke tuller det til mer. :) 

Skrevet

Oida, en aggressiv flat har jeg bare hørt om en gang, men da gjaldt det helsen til hunden.

Jeg ville trent på det dersom hunden har vært en typisk gladflat i fem år. Men jeg ville fått hjelp av noen kyndige dersom du er usikker på hva du gjør, så kan de hjelpe deg. Jeg vet muligens om noen om du sender meg en PM.

Synd med barna som eventuelt har plaget hunden til at den har blitt sånn ... :hmm:

Skrevet

I hvordan settinger er det hunden reagerer på mennesker? 
Er det i hilse situasjoner? når barn/voksne kommer for nært? er det kjente og fremmede eller bare fremmede? 

Ville i allefall prøvd å skåne hunden unna disse situasjonene som den er utrygg/utagerende på til du får pratet med noen kyndige for det er greit at noen får se på hunden. En veterinær kan nok ikke vurdere adferd, men sjekk hunden for smerter, plager og om den muligens kan være syk. Dyr som forandrer seg så brått bruker det ofte være noe galt med fysisk. 

Det kan jo også være som du sier at disse ungene har plaget hunden, men jeg holder en knapp på at noe er fysisk galt med hunden da de fleste stabile hunder tåler litt før de begynner å bli skikkelig utrygge og sinte. 

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, JeaOlea skrev:

I hvordan settinger er det hunden reagerer på mennesker? 
Er det i hilse situasjoner? når barn/voksne kommer for nært? er det kjente og fremmede eller bare fremmede? 

Den har knurret ved to anledninger på fremmede barn som har kommet nær, men uten å egentlig hilse (stått ved siden av), men aldri på fremmede voksne. Disse barna var helt ukjente for hunden i forkant. Knurringen på kjente voksne har vært mest i litt mer oppkavede situasjoner, når den har fått irettesettelse for for eksempel å bjeffe ved døra når det kommer besøk. Irettesettelsen har da vært verbal, samtidig som det har blitt tatt tak i halsbåndet for å trekke hunden vekk fra døra. Den siste situasjonen er selvsagt grei å unngå, mens den første ikke er like enkel. En flat ser jo så snill ut, noe som gjør at mange barn ønsker å hilse på den, og det er ikke alltid de tar seg tid til å spørre eieren først..:/

  • 2 weeks later...
Skrevet

Den er sjekket hos veterinær? Vet om to lignende historier med flat (ene endte i skikkelig bitt etter en stund), greie hunder som over tid utviklet aggresjon, begge hadde kreft.

Håper din er frisk og at det er noe som kan jobbes med. 

  • Like 1
Skrevet

Sjekk ut denne siden: http://careforreactivedogs.com/start-here
De har en bra måte å endre den følelsesmessinge responsen til ting hunder er redd for og kan brukes samtidig som du kontakter en kyndig person, du kan ikke gjøre noe feil med det.
Det virker jo som disse barna har gjort han usikker på mennesker. Du må passe på at han ikke får flere dårlige opplevelser og holde han på god avstand fra folk han kan reagere på til han begynner å slappe av med dem igjen. Les kroppsspråket hans og ikke få han inn i situasjoner der han "stivner" og for all del ikke kjeft for knurring for da kan du få glefsing ut av det blå. Knurrer han er han ukomfortabel og må ha større avstand til det han reagerer på.

Unngå å dra han vekk fra døra, men heller hindre at han kommer dit i det hele tatt når det kommer besøk så han ikke blir så oppkavet at han bjeffer og begynner å knurre, CARE kan brukes for den situasjonen også.

Mange hunder kan begynne å vise aggressiv adferd hvis de har vondt noe sted, så det må selvfølgelig sjekkes om han kan være syk som det forelsås lengre opp i tråden.

Når det gjelder barn som kommer bort er du nødt til å unngå det på en eller annen måte. Et refleksdekken med bokstavene "IKKE KLAPP" sydd på for eksempel, og/eller gul sløyfe på båndet (ikke sikkert det hjelper mot barn da), eller munkurv, så er du iallefall trygg. Han må bli vant til munnkurven først selvsagt.

Skrevet

Jeg ville definitivt begynt hos veterinæren dersom hunden ikke har vært sånn tidligere. Så kan helt sikkert andre gi deg bedre tips i forhold til trening. Det er jo mulig å trene på det, men så må du selv kjenne på hva du kan leve med underveis også. Når hunden er sånn bør den jo skjermes for situasjoner som gjør den usikker så lenge du ikke har full kontroll og i treningsmodus. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...