Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjemisk kastrering


eslaaen

Recommended Posts

Skrevet

Min kjære GS er en en skikkelig urokråke om dagen... Han er ett år og ni måneder, og sist han var en sånn tulling som det han er nå, var i mai i fjor, men da gikk det over forholdsvis fort. Han er svært godt sosialisert med andre hunder, og "til vanlig" er han snill som dagen er lang mot andre dyr og mennesker.

Men for tiden er han den tøffeste gutten i gata, han brummer på andre hannhunder og brummer på meg når jeg f.eks ber han komme på plass (ikke knurring - og han glefser heller ikke til meg), og han brummer når han står og tisser. Før var han veldig skeptisk overfor rottweilere, doberman og schäfere (gikk gjerne og gjemte seg under ett tre), men nå brummer han og kjekker seg skikkelig. Dette er litt slitsomt og uvant, han som har pleid å være en skikkelig gladlaks mot alle. Han er også helt fjern når tispene i nabolaget har løpetid, han peser, piper og stresser verre enn verst...

Så er jeg blitt anbefalt kjemisk kastrering for å se om det fungerer. Jeg vet ganske mye om det, f.eks at det ikke fungerer på innlært atferd, men jeg vil jo tro at det er hormonene som styrer han i.o.m. at han til vanlig er snill som et lam... Så jeg lurer på om det er noen som faktisk har prøvd det, med eller uten hell?

Jeg blir i allefall helt sprø oppi topplokket snart... :P

P.S - han har vært hos vet'en etter at denne "artige" perioden startet - og han er ikke syk...

Skrevet

Er han ikke bare en helt vanlig hannhund i sin siste pubertetsfase da? Pleier vel være når de er 20-24 mnd eller noe i den duren. Syns folk har blitt litt for kjappe til å anbefale kastrering være seg kjemisk eller fysisk. Det er dyr med instinkter det er snakk om, de har sine faser og dette visste man om når man skaffet seg hannhund?

Såklart, det finnes ekstreme tilfeller av alt, men...

Skrevet

Såklart jeg vet hva jeg har anskaffet meg - og har ikke tatt noen forhastede beslutninger! Det er jo en grunn til at jeg spør... :rolleyes:

Ville bare høre meg rundt hvilke erfaringer andre har med kjemisk kastrering.

Skrevet

Synes det høres normalt ut, jeg har selv en hannhund som kan høres ut som din... jeg ville absolut annbefalt deg og IKKE ta det enda, mange som vipsen sier er litt får kjappe med det.

Skrevet

Min kjære GS er en en skikkelig urokråke om dagen... Han er ett år og ni måneder, og sist han var en sånn tulling som det han er nå, var i mai i fjor, men da gikk det over forholdsvis fort. Han er svært godt sosialisert med andre hunder, og "til vanlig" er han snill som dagen er lang mot andre dyr og mennesker.

Men for tiden er han den tøffeste gutten i gata, han brummer på andre hannhunder og brummer på meg når jeg f.eks ber han komme på plass (ikke knurring - og han glefser heller ikke til meg), og han brummer når han står og tisser. Før var han veldig skeptisk overfor rottweilere, doberman og schäfere (gikk gjerne og gjemte seg under ett tre), men nå brummer han og kjekker seg skikkelig. Dette er litt slitsomt og uvant, han som har pleid å være en skikkelig gladlaks mot alle. Han er også helt fjern når tispene i nabolaget har løpetid, han peser, piper og stresser verre enn verst...

Så er jeg blitt anbefalt kjemisk kastrering for å se om det fungerer. Jeg vet ganske mye om det, f.eks at det ikke fungerer på innlært atferd, men jeg vil jo tro at det er hormonene som styrer han i.o.m. at han til vanlig er snill som et lam... Så jeg lurer på om det er noen som faktisk har prøvd det, med eller uten hell?

Jeg blir i allefall helt sprø oppi topplokket snart... :o

P.S - han har vært hos vet'en etter at denne "artige" perioden startet - og han er ikke syk...

På en måte er jeg i samme båt som deg. D.v.s. Gutten min er i samme båt som din gutt :rolleyes:

Jeg har snakket masse med vet og andre om dette. Sofus ble nemlig anbefalt å ta en full kastrering, dvs. en fysisk en.

Det hele er egentlig merklig. Jeg har absolutt ikke noe i mot at en kastrerer hundene sine (eller steriliserer), men det er et fryktelig vanskelig valg å ta selv. Er gutten så overfokusert, er han sååå stresset, lider han selv sååååå mye over dette osv. osv. Hadde Sofus hatt en aggressiv adferd mot andre i tillegg, så hadde jeg neppe stusset litt. Men når han IKKE har det, så vet jeg plutselig ikke hva som er rett.

UANSETT, hehe.. sorry, littegrann min historie oppi her.. MEN, altså, ta en kjemisk kastrering på ham du (se, så lett det er å anbefale andre det, hehe), så vil du iaf merke om det i det hele tatt vil ha noen som helst funksjon på ham. Visstnok så er det vanlig at etter å tatt sprøyten den første gangen, så må man ta en ny en etter bare en mnd. tid. Etter dette så vil det variere med intervaller. Hvis du tar denne kjemiske veien, så kan du i det minste rolig få gutten din igjennom denne urolige tiden, og unngå at han lager seg vaner av å pese etter tisper, pese rundt inne pga tisper, rive opp møbler i ren frustrasjon pga tisper, samt denne brusingen utendørs..

Bare en tanke fra meg, når du ikke hadde fått noe særlig spekter av svar på innlegget ditt ;-)

Lykke til

Skrevet

På en måte er jeg i samme båt som deg. D.v.s. Gutten min er i samme båt som din gutt :rolleyes:

Jeg har snakket masse med vet og andre om dette. Sofus ble nemlig anbefalt å ta en full kastrering, dvs. en fysisk en.

Det hele er egentlig merklig. Jeg har absolutt ikke noe i mot at en kastrerer hundene sine (eller steriliserer), men det er et fryktelig vanskelig valg å ta selv. Er gutten så overfokusert, er han sååå stresset, lider han selv sååååå mye over dette osv. osv. Hadde Sofus hatt en aggressiv adferd mot andre i tillegg, så hadde jeg neppe stusset litt. Men når han IKKE har det, så vet jeg plutselig ikke hva som er rett.

UANSETT, hehe.. sorry, littegrann min historie oppi her.. MEN, altså, ta en kjemisk kastrering på ham du (se, så lett det er å anbefale andre det, hehe), så vil du iaf merke om det i det hele tatt vil ha noen som helst funksjon på ham. Visstnok så er det vanlig at etter å tatt sprøyten den første gangen, så må man ta en ny en etter bare en mnd. tid. Etter dette så vil det variere med intervaller. Hvis du tar denne kjemiske veien, så kan du i det minste rolig få gutten din igjennom denne urolige tiden, og unngå at han lager seg vaner av å pese etter tisper, pese rundt inne pga tisper, rive opp møbler i ren frustrasjon pga tisper, samt denne brusingen utendørs..

Bare en tanke fra meg, når du ikke hadde fått noe særlig spekter av svar på innlegget ditt ;-)

Lykke til

Hei du!

Tanker rundt dette er svært kjekt - det setter jeg pris på! ;)

Veldig greit og høre fra andre som er "litt som meg" også - d.v.s. ikke fullstendig i mot kastrering! ;)

Har inntrykket av at å nevne ordet "kastrering" på enkelte hundefora er omtrent som å banne i kirken , hehe... Vet at i USA samt en rekke andre land er det vanlig praksis å kastrere alle hannhunder som ikke skal brukes i alv (og det skal jo ikke min da han er feilfarget). Hørte også med en såkalt "hundeekspert" som kom fra USA for å holde foredrag om hunder i Norge, som var sjokkert over hvor mange hundeagressive-ikke-kastrerte vofser det var her til lands...

Men, men - tilbake til saken... Det verste synes jeg, er Casper's bråketendenser mot andre hannhunder - er seriøst vant til å ha en hund som gjerne stikker av og gjemmer seg under et tre (eller bak beina mine) hvis han møter hannhunder han synes er skumle, mens nå skal han yppe til bråk med alt han ser av hannhunder... Huff - alt det andre kan jeg egentlig leve med, men det er denne "yppingen" som er verst! Jaja - vi får se hva det blir til, jeg har ikke bestemt meg enda, men har en ringeavtale med vet'en til uken så får jeg bare ta det derfra!

Skrevet

Hei du!

Tanker rundt dette er svært kjekt - det setter jeg pris på! :P

Veldig greit og høre fra andre som er "litt som meg" også - d.v.s. ikke fullstendig i mot kastrering! :P

Har inntrykket av at å nevne ordet "kastrering" på enkelte hundefora er omtrent som å banne i kirken , hehe... Vet at i USA samt en rekke andre land er det vanlig praksis å kastrere alle hannhunder som ikke skal brukes i alv (og det skal jo ikke min da han er feilfarget). Hørte også med en såkalt "hundeekspert" som kom fra USA for å holde foredrag om hunder i Norge, som var sjokkert over hvor mange hundeagressive-ikke-kastrerte vofser det var her til lands...

Men, men - tilbake til saken... Det verste synes jeg, er Casper's bråketendenser mot andre hannhunder - er seriøst vant til å ha en hund som gjerne stikker av og gjemmer seg under et tre (eller bak beina mine) hvis han møter hannhunder han synes er skumle, mens nå skal han yppe til bråk med alt han ser av hannhunder... Huff - alt det andre kan jeg egentlig leve med, men det er denne "yppingen" som er verst! Jaja - vi får se hva det blir til, jeg har ikke bestemt meg enda, men har en ringeavtale med vet'en til uken så får jeg bare ta det derfra!

Ja, når du har disse "bråketendensene" på Csper så hadde jeg vel hellet mer mot å forsøke kjemisk uten tvil. MEN, vet du, jeg hørte om en hund igår. Han forsøkte de kjemisk kastrering på. Han var overfokusert på tisper og enormt stresset over dette. Om han hadde noe utagering, det vet jeg ikke helt. MEN, iaf, han reagerte "negativt" på den kjemiske kastreringen. Han ble utrooooolig sløv av å få denne sprøyten. Så de valgte å forsøke noe annet. Nemlig akkupunktur! Og det hjalp helt! Tydeligvis så har dette stimulert og fjernet en eller annen "ubalanse" hos ham, så nå var hele gutten forandret seg totalt! Og til det positive selvfølgelig ;-) Så når du besøker vet'en din, så kan du høre om de kjenner til en akkupuntør som de kan "gå god for" ;-) Gjør det da! Og fortell hvordan det går videre.

Sofus her henger i en tynn tråd.... etter at siste løpetid (det mååå jo bare være det) startet i området, så gikk han amok på sofaen. Og noe sånt har han ikke gjort før.. Så jeg har planer om både sjekke ut akkupuntur og kjemisk kastrering på ham.. gjerne akk. først :-)

Skrevet

Men, men - tilbake til saken... Det verste synes jeg, er Casper's bråketendenser mot andre hannhunder - er seriøst vant til å ha en hund som gjerne stikker av og gjemmer seg under et tre (eller bak beina mine) hvis han møter hannhunder han synes er skumle, mens nå skal han yppe til bråk med alt han ser av hannhunder... Huff - alt det andre kan jeg egentlig leve med, men det er denne "yppingen" som er verst! Jaja - vi får se hva det blir til, jeg har ikke bestemt meg enda, men har en ringeavtale med vet'en til uken så får jeg bare ta det derfra!

Noe du bør huske på er at kastrering, enten den er kjemisk eller ved operasjon som regel ikke fjerner tillært adferd, men hundene blir sjelden verre etter en kastering. Men ikke forvent deg "ny hund" med en gang. Den kjemiske kastreringen virker ofte ikke like godt som en kastrering der man opererer bort testiklene. Så om du ikke får forventet resultat ved en kjemisk kastrering, så kan du gjerne få et mye bedre resultat hvis du kastrerer han ved å operere han.

Skal det ha noen hensikt så bør det uansett gjøres nå.

Skrevet

Takker for svar!

Ja, det er akkurat dette med tillært atferd... Vet ikke om yppingen hans er noe han har "lagt seg til" eller om det er hormonene som rir han(?). Men som jeg nevnte har han vært den største pinglegutten i gata tidligere (mot hannhunder), så det er nå i det siste han har tatt litt av... Med unntak av en tidligere tilsvarende periode som var da han var rundt ett-års alder. Men jeg synes denne perioden han hadde rundt ett-års alder ikke varte så lenge som den har gjort nå...

Om jeg velger å foreta kjemisk kastrering - vet noen hvor mye det koster???

Det skal forøvrig ikke stå på penger - men kjekt å vite hvor mye jeg må ut med! :rolleyes:

Skrevet

Takker for svar!

Ja, det er akkurat dette med tillært atferd... Vet ikke om yppingen hans er noe han har "lagt seg til" eller om det er hormonene som rir han(?). Men som jeg nevnte har han vært den største pinglegutten i gata tidligere (mot hannhunder), så det er nå i det siste han har tatt litt av... Med unntak av en tidligere tilsvarende periode som var da han var rundt ett-års alder. Men jeg synes denne perioden han hadde rundt ett-års alder ikke varte så lenge som den har gjort nå...

Om jeg velger å foreta kjemisk kastrering - vet noen hvor mye det koster???

Det skal forøvrig ikke stå på penger - men kjekt å vite hvor mye jeg må ut med! :rolleyes:

Først vedr. tillært adferd. Hvis denne adferden er tillært, men ikke sitter helt "fast" hos gutten, så kan dette minske ved kastrering. Er enig i det Aud sier forøvrig ved at en fysisk kastrering kan ha mer effekt, enn den kjemiske.

Når det gjelder prisen på kjemisk, så sa vet til meg (her i Bergen) at den lå mellom 300-400 kr. MEN, dette er som sagt ikke en engangspris. Kjemisk kastrering, selve sprøyten, må tas flere ganger for å "holde på" effekten:-)

Skrevet

Jeg kastererte gamlegronnisen min fordi han var helt ekstremt opptatt av tisper(han hadde fått seg noe hos forrige eier) og fordi han hadde et generellt enormt stressnivå.Han var også den mest hundeaggresive hunden jeg har møtt,men der hadde jeg ingen forhåpninger om en forbedring.(aggresjonen hans mener jeg skyldes tillært atferd og at han hadde 3 knuste tenner han hadde gått med i flere år mer enn det skyldtes hormoner)

Jeg prøvde først kjemisk kasterering for å se hvordan det gikk (dyrlegens råd før de visste bedre),det fungerte utmerket og umiddelbart.Hunden sov når han vanligvis ville ligge å ule.

Så kastererte jeg han på ordentlig og der merket jeg liten eller moderat effekt..

Han var forstatt like glad i damene så vidt jeg kunne tolke men det kunne virke som han hadde et litt lavere stress nivå.Men det kan igjenn like gjerne skyldes at jeg jobbet med stresset og angsten hans paralellt...

Hundeaggresjonen hans fikk jeg også dempet,men det var igjennom å lære han en alternativ atferd.

Han var 7 år når jeg kastererte han.

Skrevet

Jeg prøvde først kjemisk kasterering for å se hvordan det gikk (dyrlegens råd før de visste bedre),det fungerte utmerket og umiddelbart.Hunden sov når han vanligvis ville ligge å ule.

Så kastererte jeg han på ordentlig og der merket jeg liten eller moderat effekt..

Hva mener du her? "...før de visste bedre"? Bedre enn hvilken viten da? At kjemisk ikke nødvendigvis gir samme "reaksjon" som fysisk? At kjemisk roer hunden myyyye mer lokalt i hjernen enn ved fysisk som bare går mot det seksuelle?

Kan jo være at det bare var ordvalget ditt, men nå tenkte jeg at du kanskje visste noe min vet ikke vet ;-) Og da vil JEG vite det, hehehe... på Sofus sine vegne øff kørs. B)

Skrevet

Hva mener du her? "...før de visste bedre"? Bedre enn hvilken viten da? At kjemisk ikke nødvendigvis gir samme "reaksjon" som fysisk? At kjemisk roer hunden myyyye mer lokalt i hjernen enn ved fysisk som bare går mot det seksuelle?

Kan jo være at det bare var ordvalget ditt, men nå tenkte jeg at du kanskje visste noe min vet ikke vet ;-) Og da vil JEG vite det, hehehe... på Sofus sine vegne øff kørs. B)

Ikke noe ikke du vet :wub:

De mente at kjemisk kasterering ville gi lik effekt.Det vet man jo nå at er helt feil..

Skrevet

Det blir nok til at vi iallefall prøver kjemisk kastrering - og Vala - jeg jeg skal gledelig dele erfaringene mine rundt dette! B)

Supert! Gleder meg til å høre mer fra deg :-)

Ikke noe ikke du vet :wub:

De mente at kjemisk kasterering ville gi lik effekt.Det vet man jo nå at er helt feil..

Puh, hehe, vel, da var det jo ikke så veldig mye "nytt" under solen da B)

Vi har kontroll med andre ord... :wub:

Skrevet

Vi skal kastrere vårs hannhund,men han er 6 år og er litt vill. Dette har vart siden han var liten valp, så vi håper på å få kastrert han slik at jeg kan hålle på med han og delta lydighet.

Skrevet

Jeg kjemisk kastrerte min hund i desember, og fikk etter noen dager en mye mer behagelig hund, som var treningsvillig og mindre stresset. Jeg valgte å bruke tabletter, noe jeg anbefaler fordi man da kan øke eller minske dosen. Min veterinær var litt uvillig til det, da det var mest vanlig med sprøyter, men i og med at hun ikke hadde noe bedre argument, sto jeg på mitt og fikk etter litt om og men tabletter.

Grunnen til at jeg valgte å kjemisk kastrere han (det satt langt inne) var at jeg merket at han ikke hadde det bra. Han var rolig inne, men stresset noe voldsomt så fort vi gikk ut. Han kjekket seg også litt ovenfor andre hannhunder (noe han ikke gjorde før) og ble høy, mørk og breiskuldret i løpet av kort tid. Han fantes ikke treningsvillig, og jeg nådde over hodet ikke inn til han på tur eller trening.

Han er 21 mnd, og planen er å gå på det frem til sommeren eller noe, og da gradvis trappe ned og se hva som skjer. Får jeg tilbake den "gamle" hunden, blir det antakelig kirurgisk (den sitter i hvert fall laaaangt inne, men...)

Skrevet

Jeg kjemisk kastrerte min hund i desember, og fikk etter noen dager en mye mer behagelig hund, som var treningsvillig og mindre stresset. Jeg valgte å bruke tabletter, noe jeg anbefaler fordi man da kan øke eller minske dosen. Min veterinær var litt uvillig til det, da det var mest vanlig med sprøyter, men i og med at hun ikke hadde noe bedre argument, sto jeg på mitt og fikk etter litt om og men tabletter.

Grunnen til at jeg valgte å kjemisk kastrere han (det satt langt inne) var at jeg merket at han ikke hadde det bra. Han var rolig inne, men stresset noe voldsomt så fort vi gikk ut. Han kjekket seg også litt ovenfor andre hannhunder (noe han ikke gjorde før) og ble høy, mørk og breiskuldret i løpet av kort tid. Han fantes ikke treningsvillig, og jeg nådde over hodet ikke inn til han på tur eller trening.

Han er 21 mnd, og planen er å gå på det frem til sommeren eller noe, og da gradvis trappe ned og se hva som skjer. Får jeg tilbake den "gamle" hunden, blir det antakelig kirurgisk (den sitter i hvert fall laaaangt inne, men...)

Piller!! Det var nytt for meg. Hvordan er det egentlig i forhold til sprøyten??? Hormonbehandling med piller??

Og prismessig i forhold til sprøyten hvor ligger det da?

Skrevet

Forskjellen jeg var ute etter, var jo det å kunne justere dosen. Det kan man jo ikke med sprøyte.

Og at jeg kunne kutte ut, hvis jeg ikke fikk ønsket virkning, og om det evt. skulle være en negativ virkning.

Jeg husker faktisk ikke hva jeg betalte for pillene nå, men jeg var overrasket over at det ikke var dyrere...:) Men tror vel kanskje at sprøyte lønner seg prismessig....?

Skrevet

Forskjellen jeg var ute etter, var jo det å kunne justere dosen. Det kan man jo ikke med sprøyte.

Og at jeg kunne kutte ut, hvis jeg ikke fikk ønsket virkning, og om det evt. skulle være en negativ virkning.

Jeg husker faktisk ikke hva jeg betalte for pillene nå, men jeg var overrasket over at det ikke var dyrere...:( Men tror vel kanskje at sprøyte lønner seg prismessig....?

Ja, det med å kunne kontrollere det er jo en super løsning da! Men det er så rart at jeg ikke har hørt om dette, dvs, er blitt informert om dette fra veterinæren liksom.. Hmmm.. ja. ja.. de vil vel helst gi sprøyten da kanskje.

Skrevet

Ja, det med å kunne kontrollere det er jo en super løsning da! Men det er så rart at jeg ikke har hørt om dette, dvs, er blitt informert om dette fra veterinæren liksom.. Hmmm.. ja. ja.. de vil vel helst gi sprøyten da kanskje.

Skrevet

Den ene hunden min var kjemisk kastrert en periode for et par år siden. Han fikk piller. Grunnen til at jeg valgte piller var at jeg ville ha muligheten til å avbryte behandlingen hvis jeg ville. Når sprøyten først er satt, varer den i noen måneder, men piller kan du slutte med på dagen. Men det er det samme innholdet med den samme virkningen i både piller og sprøyte. Husker ikke hva jeg betalte, men jeg tror ikke det er noen stor forskjell i prisen.

Skrevet

Den ene hunden min var kjemisk kastrert en periode for et par år siden. Han fikk piller. Grunnen til at jeg valgte piller var at jeg ville ha muligheten til å avbryte behandlingen hvis jeg ville. Når sprøyten først er satt, varer den i noen måneder, men piller kan du slutte med på dagen. Men det er det samme innholdet med den samme virkningen i både piller og sprøyte. Husker ikke hva jeg betalte, men jeg tror ikke det er noen stor forskjell i prisen.

Hm, ja, det virker jo litt mer under kontroll liksom. Men blir det da gitt en pille hver dag (som p-piller hos oss) eller en gang i uken (som katter)??

Sikkert teit spørsmål, men dette var jo rimelig "nytt" for meg da.

Skrevet

Hm, ja, det virker jo litt mer under kontroll liksom. Men blir det da gitt en pille hver dag (som p-piller hos oss) eller en gang i uken (som katter)??

Sikkert teit spørsmål, men dette var jo rimelig "nytt" for meg da.

Ikke et teit spørsmål, det ;) Du gir en pille om dagen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...