Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjemisk kastrering


eslaaen

Recommended Posts

Min kjære GS er en en skikkelig urokråke om dagen... Han er ett år og ni måneder, og sist han var en sånn tulling som det han er nå, var i mai i fjor, men da gikk det over forholdsvis fort. Han er svært godt sosialisert med andre hunder, og "til vanlig" er han snill som dagen er lang mot andre dyr og mennesker.

Men for tiden er han den tøffeste gutten i gata, han brummer på andre hannhunder og brummer på meg når jeg f.eks ber han komme på plass (ikke knurring - og han glefser heller ikke til meg), og han brummer når han står og tisser. Før var han veldig skeptisk overfor rottweilere, doberman og schäfere (gikk gjerne og gjemte seg under ett tre), men nå brummer han og kjekker seg skikkelig. Dette er litt slitsomt og uvant, han som har pleid å være en skikkelig gladlaks mot alle. Han er også helt fjern når tispene i nabolaget har løpetid, han peser, piper og stresser verre enn verst...

Så er jeg blitt anbefalt kjemisk kastrering for å se om det fungerer. Jeg vet ganske mye om det, f.eks at det ikke fungerer på innlært atferd, men jeg vil jo tro at det er hormonene som styrer han i.o.m. at han til vanlig er snill som et lam... Så jeg lurer på om det er noen som faktisk har prøvd det, med eller uten hell?

Jeg blir i allefall helt sprø oppi topplokket snart... :P

P.S - han har vært hos vet'en etter at denne "artige" perioden startet - og han er ikke syk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er han ikke bare en helt vanlig hannhund i sin siste pubertetsfase da? Pleier vel være når de er 20-24 mnd eller noe i den duren. Syns folk har blitt litt for kjappe til å anbefale kastrering være seg kjemisk eller fysisk. Det er dyr med instinkter det er snakk om, de har sine faser og dette visste man om når man skaffet seg hannhund?

Såklart, det finnes ekstreme tilfeller av alt, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kjære GS er en en skikkelig urokråke om dagen... Han er ett år og ni måneder, og sist han var en sånn tulling som det han er nå, var i mai i fjor, men da gikk det over forholdsvis fort. Han er svært godt sosialisert med andre hunder, og "til vanlig" er han snill som dagen er lang mot andre dyr og mennesker.

Men for tiden er han den tøffeste gutten i gata, han brummer på andre hannhunder og brummer på meg når jeg f.eks ber han komme på plass (ikke knurring - og han glefser heller ikke til meg), og han brummer når han står og tisser. Før var han veldig skeptisk overfor rottweilere, doberman og schäfere (gikk gjerne og gjemte seg under ett tre), men nå brummer han og kjekker seg skikkelig. Dette er litt slitsomt og uvant, han som har pleid å være en skikkelig gladlaks mot alle. Han er også helt fjern når tispene i nabolaget har løpetid, han peser, piper og stresser verre enn verst...

Så er jeg blitt anbefalt kjemisk kastrering for å se om det fungerer. Jeg vet ganske mye om det, f.eks at det ikke fungerer på innlært atferd, men jeg vil jo tro at det er hormonene som styrer han i.o.m. at han til vanlig er snill som et lam... Så jeg lurer på om det er noen som faktisk har prøvd det, med eller uten hell?

Jeg blir i allefall helt sprø oppi topplokket snart... :o

P.S - han har vært hos vet'en etter at denne "artige" perioden startet - og han er ikke syk...

På en måte er jeg i samme båt som deg. D.v.s. Gutten min er i samme båt som din gutt :rolleyes:

Jeg har snakket masse med vet og andre om dette. Sofus ble nemlig anbefalt å ta en full kastrering, dvs. en fysisk en.

Det hele er egentlig merklig. Jeg har absolutt ikke noe i mot at en kastrerer hundene sine (eller steriliserer), men det er et fryktelig vanskelig valg å ta selv. Er gutten så overfokusert, er han sååå stresset, lider han selv sååååå mye over dette osv. osv. Hadde Sofus hatt en aggressiv adferd mot andre i tillegg, så hadde jeg neppe stusset litt. Men når han IKKE har det, så vet jeg plutselig ikke hva som er rett.

UANSETT, hehe.. sorry, littegrann min historie oppi her.. MEN, altså, ta en kjemisk kastrering på ham du (se, så lett det er å anbefale andre det, hehe), så vil du iaf merke om det i det hele tatt vil ha noen som helst funksjon på ham. Visstnok så er det vanlig at etter å tatt sprøyten den første gangen, så må man ta en ny en etter bare en mnd. tid. Etter dette så vil det variere med intervaller. Hvis du tar denne kjemiske veien, så kan du i det minste rolig få gutten din igjennom denne urolige tiden, og unngå at han lager seg vaner av å pese etter tisper, pese rundt inne pga tisper, rive opp møbler i ren frustrasjon pga tisper, samt denne brusingen utendørs..

Bare en tanke fra meg, når du ikke hadde fått noe særlig spekter av svar på innlegget ditt ;-)

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På en måte er jeg i samme båt som deg. D.v.s. Gutten min er i samme båt som din gutt :rolleyes:

Jeg har snakket masse med vet og andre om dette. Sofus ble nemlig anbefalt å ta en full kastrering, dvs. en fysisk en.

Det hele er egentlig merklig. Jeg har absolutt ikke noe i mot at en kastrerer hundene sine (eller steriliserer), men det er et fryktelig vanskelig valg å ta selv. Er gutten så overfokusert, er han sååå stresset, lider han selv sååååå mye over dette osv. osv. Hadde Sofus hatt en aggressiv adferd mot andre i tillegg, så hadde jeg neppe stusset litt. Men når han IKKE har det, så vet jeg plutselig ikke hva som er rett.

UANSETT, hehe.. sorry, littegrann min historie oppi her.. MEN, altså, ta en kjemisk kastrering på ham du (se, så lett det er å anbefale andre det, hehe), så vil du iaf merke om det i det hele tatt vil ha noen som helst funksjon på ham. Visstnok så er det vanlig at etter å tatt sprøyten den første gangen, så må man ta en ny en etter bare en mnd. tid. Etter dette så vil det variere med intervaller. Hvis du tar denne kjemiske veien, så kan du i det minste rolig få gutten din igjennom denne urolige tiden, og unngå at han lager seg vaner av å pese etter tisper, pese rundt inne pga tisper, rive opp møbler i ren frustrasjon pga tisper, samt denne brusingen utendørs..

Bare en tanke fra meg, når du ikke hadde fått noe særlig spekter av svar på innlegget ditt ;-)

Lykke til

Hei du!

Tanker rundt dette er svært kjekt - det setter jeg pris på! ;)

Veldig greit og høre fra andre som er "litt som meg" også - d.v.s. ikke fullstendig i mot kastrering! ;)

Har inntrykket av at å nevne ordet "kastrering" på enkelte hundefora er omtrent som å banne i kirken , hehe... Vet at i USA samt en rekke andre land er det vanlig praksis å kastrere alle hannhunder som ikke skal brukes i alv (og det skal jo ikke min da han er feilfarget). Hørte også med en såkalt "hundeekspert" som kom fra USA for å holde foredrag om hunder i Norge, som var sjokkert over hvor mange hundeagressive-ikke-kastrerte vofser det var her til lands...

Men, men - tilbake til saken... Det verste synes jeg, er Casper's bråketendenser mot andre hannhunder - er seriøst vant til å ha en hund som gjerne stikker av og gjemmer seg under et tre (eller bak beina mine) hvis han møter hannhunder han synes er skumle, mens nå skal han yppe til bråk med alt han ser av hannhunder... Huff - alt det andre kan jeg egentlig leve med, men det er denne "yppingen" som er verst! Jaja - vi får se hva det blir til, jeg har ikke bestemt meg enda, men har en ringeavtale med vet'en til uken så får jeg bare ta det derfra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei du!

Tanker rundt dette er svært kjekt - det setter jeg pris på! :P

Veldig greit og høre fra andre som er "litt som meg" også - d.v.s. ikke fullstendig i mot kastrering! :P

Har inntrykket av at å nevne ordet "kastrering" på enkelte hundefora er omtrent som å banne i kirken , hehe... Vet at i USA samt en rekke andre land er det vanlig praksis å kastrere alle hannhunder som ikke skal brukes i alv (og det skal jo ikke min da han er feilfarget). Hørte også med en såkalt "hundeekspert" som kom fra USA for å holde foredrag om hunder i Norge, som var sjokkert over hvor mange hundeagressive-ikke-kastrerte vofser det var her til lands...

Men, men - tilbake til saken... Det verste synes jeg, er Casper's bråketendenser mot andre hannhunder - er seriøst vant til å ha en hund som gjerne stikker av og gjemmer seg under et tre (eller bak beina mine) hvis han møter hannhunder han synes er skumle, mens nå skal han yppe til bråk med alt han ser av hannhunder... Huff - alt det andre kan jeg egentlig leve med, men det er denne "yppingen" som er verst! Jaja - vi får se hva det blir til, jeg har ikke bestemt meg enda, men har en ringeavtale med vet'en til uken så får jeg bare ta det derfra!

Ja, når du har disse "bråketendensene" på Csper så hadde jeg vel hellet mer mot å forsøke kjemisk uten tvil. MEN, vet du, jeg hørte om en hund igår. Han forsøkte de kjemisk kastrering på. Han var overfokusert på tisper og enormt stresset over dette. Om han hadde noe utagering, det vet jeg ikke helt. MEN, iaf, han reagerte "negativt" på den kjemiske kastreringen. Han ble utrooooolig sløv av å få denne sprøyten. Så de valgte å forsøke noe annet. Nemlig akkupunktur! Og det hjalp helt! Tydeligvis så har dette stimulert og fjernet en eller annen "ubalanse" hos ham, så nå var hele gutten forandret seg totalt! Og til det positive selvfølgelig ;-) Så når du besøker vet'en din, så kan du høre om de kjenner til en akkupuntør som de kan "gå god for" ;-) Gjør det da! Og fortell hvordan det går videre.

Sofus her henger i en tynn tråd.... etter at siste løpetid (det mååå jo bare være det) startet i området, så gikk han amok på sofaen. Og noe sånt har han ikke gjort før.. Så jeg har planer om både sjekke ut akkupuntur og kjemisk kastrering på ham.. gjerne akk. først :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, men - tilbake til saken... Det verste synes jeg, er Casper's bråketendenser mot andre hannhunder - er seriøst vant til å ha en hund som gjerne stikker av og gjemmer seg under et tre (eller bak beina mine) hvis han møter hannhunder han synes er skumle, mens nå skal han yppe til bråk med alt han ser av hannhunder... Huff - alt det andre kan jeg egentlig leve med, men det er denne "yppingen" som er verst! Jaja - vi får se hva det blir til, jeg har ikke bestemt meg enda, men har en ringeavtale med vet'en til uken så får jeg bare ta det derfra!

Noe du bør huske på er at kastrering, enten den er kjemisk eller ved operasjon som regel ikke fjerner tillært adferd, men hundene blir sjelden verre etter en kastering. Men ikke forvent deg "ny hund" med en gang. Den kjemiske kastreringen virker ofte ikke like godt som en kastrering der man opererer bort testiklene. Så om du ikke får forventet resultat ved en kjemisk kastrering, så kan du gjerne få et mye bedre resultat hvis du kastrerer han ved å operere han.

Skal det ha noen hensikt så bør det uansett gjøres nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar!

Ja, det er akkurat dette med tillært atferd... Vet ikke om yppingen hans er noe han har "lagt seg til" eller om det er hormonene som rir han(?). Men som jeg nevnte har han vært den største pinglegutten i gata tidligere (mot hannhunder), så det er nå i det siste han har tatt litt av... Med unntak av en tidligere tilsvarende periode som var da han var rundt ett-års alder. Men jeg synes denne perioden han hadde rundt ett-års alder ikke varte så lenge som den har gjort nå...

Om jeg velger å foreta kjemisk kastrering - vet noen hvor mye det koster???

Det skal forøvrig ikke stå på penger - men kjekt å vite hvor mye jeg må ut med! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar!

Ja, det er akkurat dette med tillært atferd... Vet ikke om yppingen hans er noe han har "lagt seg til" eller om det er hormonene som rir han(?). Men som jeg nevnte har han vært den største pinglegutten i gata tidligere (mot hannhunder), så det er nå i det siste han har tatt litt av... Med unntak av en tidligere tilsvarende periode som var da han var rundt ett-års alder. Men jeg synes denne perioden han hadde rundt ett-års alder ikke varte så lenge som den har gjort nå...

Om jeg velger å foreta kjemisk kastrering - vet noen hvor mye det koster???

Det skal forøvrig ikke stå på penger - men kjekt å vite hvor mye jeg må ut med! :rolleyes:

Først vedr. tillært adferd. Hvis denne adferden er tillært, men ikke sitter helt "fast" hos gutten, så kan dette minske ved kastrering. Er enig i det Aud sier forøvrig ved at en fysisk kastrering kan ha mer effekt, enn den kjemiske.

Når det gjelder prisen på kjemisk, så sa vet til meg (her i Bergen) at den lå mellom 300-400 kr. MEN, dette er som sagt ikke en engangspris. Kjemisk kastrering, selve sprøyten, må tas flere ganger for å "holde på" effekten:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kastererte gamlegronnisen min fordi han var helt ekstremt opptatt av tisper(han hadde fått seg noe hos forrige eier) og fordi han hadde et generellt enormt stressnivå.Han var også den mest hundeaggresive hunden jeg har møtt,men der hadde jeg ingen forhåpninger om en forbedring.(aggresjonen hans mener jeg skyldes tillært atferd og at han hadde 3 knuste tenner han hadde gått med i flere år mer enn det skyldtes hormoner)

Jeg prøvde først kjemisk kasterering for å se hvordan det gikk (dyrlegens råd før de visste bedre),det fungerte utmerket og umiddelbart.Hunden sov når han vanligvis ville ligge å ule.

Så kastererte jeg han på ordentlig og der merket jeg liten eller moderat effekt..

Han var forstatt like glad i damene så vidt jeg kunne tolke men det kunne virke som han hadde et litt lavere stress nivå.Men det kan igjenn like gjerne skyldes at jeg jobbet med stresset og angsten hans paralellt...

Hundeaggresjonen hans fikk jeg også dempet,men det var igjennom å lære han en alternativ atferd.

Han var 7 år når jeg kastererte han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde først kjemisk kasterering for å se hvordan det gikk (dyrlegens råd før de visste bedre),det fungerte utmerket og umiddelbart.Hunden sov når han vanligvis ville ligge å ule.

Så kastererte jeg han på ordentlig og der merket jeg liten eller moderat effekt..

Hva mener du her? "...før de visste bedre"? Bedre enn hvilken viten da? At kjemisk ikke nødvendigvis gir samme "reaksjon" som fysisk? At kjemisk roer hunden myyyye mer lokalt i hjernen enn ved fysisk som bare går mot det seksuelle?

Kan jo være at det bare var ordvalget ditt, men nå tenkte jeg at du kanskje visste noe min vet ikke vet ;-) Og da vil JEG vite det, hehehe... på Sofus sine vegne øff kørs. B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du her? "...før de visste bedre"? Bedre enn hvilken viten da? At kjemisk ikke nødvendigvis gir samme "reaksjon" som fysisk? At kjemisk roer hunden myyyye mer lokalt i hjernen enn ved fysisk som bare går mot det seksuelle?

Kan jo være at det bare var ordvalget ditt, men nå tenkte jeg at du kanskje visste noe min vet ikke vet ;-) Og da vil JEG vite det, hehehe... på Sofus sine vegne øff kørs. B)

Ikke noe ikke du vet :wub:

De mente at kjemisk kasterering ville gi lik effekt.Det vet man jo nå at er helt feil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nok til at vi iallefall prøver kjemisk kastrering - og Vala - jeg jeg skal gledelig dele erfaringene mine rundt dette! B)

Supert! Gleder meg til å høre mer fra deg :-)

Ikke noe ikke du vet :wub:

De mente at kjemisk kasterering ville gi lik effekt.Det vet man jo nå at er helt feil..

Puh, hehe, vel, da var det jo ikke så veldig mye "nytt" under solen da B)

Vi har kontroll med andre ord... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjemisk kastrerte min hund i desember, og fikk etter noen dager en mye mer behagelig hund, som var treningsvillig og mindre stresset. Jeg valgte å bruke tabletter, noe jeg anbefaler fordi man da kan øke eller minske dosen. Min veterinær var litt uvillig til det, da det var mest vanlig med sprøyter, men i og med at hun ikke hadde noe bedre argument, sto jeg på mitt og fikk etter litt om og men tabletter.

Grunnen til at jeg valgte å kjemisk kastrere han (det satt langt inne) var at jeg merket at han ikke hadde det bra. Han var rolig inne, men stresset noe voldsomt så fort vi gikk ut. Han kjekket seg også litt ovenfor andre hannhunder (noe han ikke gjorde før) og ble høy, mørk og breiskuldret i løpet av kort tid. Han fantes ikke treningsvillig, og jeg nådde over hodet ikke inn til han på tur eller trening.

Han er 21 mnd, og planen er å gå på det frem til sommeren eller noe, og da gradvis trappe ned og se hva som skjer. Får jeg tilbake den "gamle" hunden, blir det antakelig kirurgisk (den sitter i hvert fall laaaangt inne, men...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjemisk kastrerte min hund i desember, og fikk etter noen dager en mye mer behagelig hund, som var treningsvillig og mindre stresset. Jeg valgte å bruke tabletter, noe jeg anbefaler fordi man da kan øke eller minske dosen. Min veterinær var litt uvillig til det, da det var mest vanlig med sprøyter, men i og med at hun ikke hadde noe bedre argument, sto jeg på mitt og fikk etter litt om og men tabletter.

Grunnen til at jeg valgte å kjemisk kastrere han (det satt langt inne) var at jeg merket at han ikke hadde det bra. Han var rolig inne, men stresset noe voldsomt så fort vi gikk ut. Han kjekket seg også litt ovenfor andre hannhunder (noe han ikke gjorde før) og ble høy, mørk og breiskuldret i løpet av kort tid. Han fantes ikke treningsvillig, og jeg nådde over hodet ikke inn til han på tur eller trening.

Han er 21 mnd, og planen er å gå på det frem til sommeren eller noe, og da gradvis trappe ned og se hva som skjer. Får jeg tilbake den "gamle" hunden, blir det antakelig kirurgisk (den sitter i hvert fall laaaangt inne, men...)

Piller!! Det var nytt for meg. Hvordan er det egentlig i forhold til sprøyten??? Hormonbehandling med piller??

Og prismessig i forhold til sprøyten hvor ligger det da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen jeg var ute etter, var jo det å kunne justere dosen. Det kan man jo ikke med sprøyte.

Og at jeg kunne kutte ut, hvis jeg ikke fikk ønsket virkning, og om det evt. skulle være en negativ virkning.

Jeg husker faktisk ikke hva jeg betalte for pillene nå, men jeg var overrasket over at det ikke var dyrere...:) Men tror vel kanskje at sprøyte lønner seg prismessig....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen jeg var ute etter, var jo det å kunne justere dosen. Det kan man jo ikke med sprøyte.

Og at jeg kunne kutte ut, hvis jeg ikke fikk ønsket virkning, og om det evt. skulle være en negativ virkning.

Jeg husker faktisk ikke hva jeg betalte for pillene nå, men jeg var overrasket over at det ikke var dyrere...:( Men tror vel kanskje at sprøyte lønner seg prismessig....?

Ja, det med å kunne kontrollere det er jo en super løsning da! Men det er så rart at jeg ikke har hørt om dette, dvs, er blitt informert om dette fra veterinæren liksom.. Hmmm.. ja. ja.. de vil vel helst gi sprøyten da kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det med å kunne kontrollere det er jo en super løsning da! Men det er så rart at jeg ikke har hørt om dette, dvs, er blitt informert om dette fra veterinæren liksom.. Hmmm.. ja. ja.. de vil vel helst gi sprøyten da kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene hunden min var kjemisk kastrert en periode for et par år siden. Han fikk piller. Grunnen til at jeg valgte piller var at jeg ville ha muligheten til å avbryte behandlingen hvis jeg ville. Når sprøyten først er satt, varer den i noen måneder, men piller kan du slutte med på dagen. Men det er det samme innholdet med den samme virkningen i både piller og sprøyte. Husker ikke hva jeg betalte, men jeg tror ikke det er noen stor forskjell i prisen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene hunden min var kjemisk kastrert en periode for et par år siden. Han fikk piller. Grunnen til at jeg valgte piller var at jeg ville ha muligheten til å avbryte behandlingen hvis jeg ville. Når sprøyten først er satt, varer den i noen måneder, men piller kan du slutte med på dagen. Men det er det samme innholdet med den samme virkningen i både piller og sprøyte. Husker ikke hva jeg betalte, men jeg tror ikke det er noen stor forskjell i prisen.

Hm, ja, det virker jo litt mer under kontroll liksom. Men blir det da gitt en pille hver dag (som p-piller hos oss) eller en gang i uken (som katter)??

Sikkert teit spørsmål, men dette var jo rimelig "nytt" for meg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, ja, det virker jo litt mer under kontroll liksom. Men blir det da gitt en pille hver dag (som p-piller hos oss) eller en gang i uken (som katter)??

Sikkert teit spørsmål, men dette var jo rimelig "nytt" for meg da.

Ikke et teit spørsmål, det ;) Du gir en pille om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...