Gå til innhold
Hundesonen.no

Lundehund


Heidihj
 Share

Recommended Posts

Foreldrene til min samboer ønsker å kjøpe seg en lundehund. De har passet en lundehund innimellom, og er generelt veldig betatt av rasen. Moren er en aktiv dame som ønsker seg en turkamerat og gjerne en som hun kan trene litt triks og lydighet med. Hunden kommer til å få mye aktivitet og veldig mye kjærlighet. Hun har vært i kontakt med Norsk Lundehundklubb, og hun bruker mye tid på å lese rundt på forskjellige sider. Jeg skal hjelpe henne igjennom kjøpet, og tenkte å høre litt om rasen litt her. 

Jeg har møtt noen lundehunder de siste årene, men har tilgode å møte en som ikke har en eller annen rar redsel. Det som har gått igjen har vært lydredsel. Fremmede huslyder, torden, lyder fra vinden og raketter. Det ønsker vi jo ikke. Ihvertfall ikke huslyder og "vanlige" lyder. Vi kan fint ta med hunden på fjellet nyttår som vi gjør med våre egne hunder :) Er dette noe som er vanlig på rasen? 

Jeg har også lest at det er endel helseplager med de. Hva skal vi se etter og være obs på? 

De har også vært i kontakt med klubben i forhold til en prosjektvalp. Det kan også være aktuelt. 

Også lurer jeg litt på hvor hardføre de er? Jeg har inntrykk at de er tøffe og atletiske små hunder som blir med på alt. Vi kommer til å ha endel med denne lundehunden å gjøre, den kommer til å være med malamutene på mye, og vi kommer nok til å ha den hos oss i perioder de er bortreist. Vi ønsker derfor at hunden skal være i stand til å holde følge med oss og være med på alt vi gjør. Vil tro at den stort sett ikke vil ha noe problem med å holde følge med oss på ski og sykkel? 

Noen som kan anbefale noen oppdrettere? (send gjerne PM om det er noen vi bør holde oss unna). 

Også en ting til: bjeffing.. Hvor ille er det egentlig? De bor i rekkehus i boligfelt. Det kan ikke være en bråkmaker. Jeg HATER også bjeffing, så er ikke superhappy med en bjeffebikkje :P 

Håper noen kan hjelpe oss! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig fornøyd med min lille, men hun er bare 5 mnd og valp. Ingen lydredsler, glad i folk og med overalt. Noe som man må og bør være obs på er hvor vanskelig de kan være å få renslige... Ser på Lundis siden at flere oppdrettere mener det er bare tull og de ikke er vanskeligere enn andre, men lurer da på om de har hatt andre raser [emoji38] Min er grusom. Eier ikke renslighet overhodet og kan sette seg i tisset sitt etterpå liksom.... Det var veldig uvandt mtp Collie valpene mine som er så veldig bevist på dette fra veldig tidlig alder av. Ser mange på Lundis siden som kan slite med dette i flere år [emoji14] Ellers så er det en tøff rase og min har lenge nå vært med på 4-5 timers tur uten problemer når vi går på langtur :)

Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Perfect Image: Tusen takk for svar! :) Det med at de kan være sent husrene har jeg hørt, men hadde helt glemt det. Takk for påminnelsen! Kjenner at det er et stort minus for meg, men nå er det ikke jeg som skal ha :P Har vært bortskjemt med bare renslige valper selv. Valpen kommer nok til å gå løs når den ikke er i bur i bilen, så håper ikke det blir noe problem. 

Hvordan er rasen vanligvis i forhold til å lære å være alene? Er separasjonsangst noe tema? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med den lille genpoolen lundehunden har, er det rett og slett ikke så enkelt å avle seg bort fra enkelte utfordringer. 

En del lundehunder er absolutt lydfølsomme, ja. God miljøtrening kan nok hjelpe et stykke på vei, men jeg ville nok uansett forsøke å skåne dem så langt mulig på nyttårsaften og ikke tatt dem med i 17.- maitog, for å si det sånn. Men hun jeg har nå sover gjennom nyttårsaften med rakettene hylende utenfor her, så man vet jo aldri. 

Når det gjelder helse, er det først og fremst intestinal lymfangiektasi som er utfordringen. Det må man rett og slett lese bare lese seg opp på og være forberedt på at det kan ramme alle lundehunder. Man kan forsøke å forebygge til en viss grad, men man har ingen garantier. Det er i hvert all viktig å ta symptomer på alvor og sette i gang med diettforing raskt og få avdekket om det er IL eller noe annet som plager hunden. 

http://lundehund.no/index.php/helse-og-for/lundehundens-helse/il-intestinal-lymfangiektasi 

Det finnes lundehunder med andre diagnoser, men ingen med spesielt stor utbredelse eller sjelden slikt som er spesielt plagsomt for hunden. 

Renslighetstrening kan absolutt være en utfordring, ja. Her har jeg lite personlig erfaring, men full tillit til dem som sier lundehunden er mer utfordrende enn andre raser de har hatt. Min prosjekthund har også vært mer utfordrende enn whippetene, i hvert fall, men vi har nå stort sett kommet i mål med strenge rutiner, kompostgaller for å begrense tilgangen til enkelte deler av stua, og lufting på en fast, temmelig kjedelig doplass ute og masse, masse god, positiv forsterkning. 

Lundehunder kan absolutt bli redde for å være alene, men om de er spesielt utsatt for å utvikle separasjonsangst, synes jeg det er vanskelig å si noe om. Men det er en hund som kan lage lyd, og når slike hunder har separasjonsangst, blir det ofte mer plagsomt for omgivelsene enn mer tystlåtne hunder. 

Jeg har forresten solgt en valp til en familie med malamuter, og det ser ut til å fungere veldig fint :-) 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, bardmand skrev:

Med den lille genpoolen lundehunden har, er det rett og slett ikke så enkelt å avle seg bort fra enkelte utfordringer. 

En del lundehunder er absolutt lydfølsomme, ja. God miljøtrening kan nok hjelpe et stykke på vei, men jeg ville nok uansett forsøke å skåne dem så langt mulig på nyttårsaften og ikke tatt dem med i 17.- maitog, for å si det sånn. Men hun jeg har nå sover gjennom nyttårsaften med rakettene hylende utenfor her, så man vet jo aldri. 

Når det gjelder helse, er det først og fremst intestinal lymfangiektasi som er utfordringen. Det må man rett og slett lese bare lese seg opp på og være forberedt på at det kan ramme alle lundehunder. Man kan forsøke å forebygge til en viss grad, men man har ingen garantier. Det er i hvert all viktig å ta symptomer på alvor og sette i gang med diettforing raskt og få avdekket om det er IL eller noe annet som plager hunden. 

http://lundehund.no/index.php/helse-og-for/lundehundens-helse/il-intestinal-lymfangiektasi 

Det finnes lundehunder med andre diagnoser, men ingen med spesielt stor utbredelse eller sjelden slikt som er spesielt plagsomt for hunden. 

Renslighetstrening kan absolutt være en utfordring, ja. Her har jeg lite personlig erfaring, men full tillit til dem som sier lundehunden er mer utfordrende enn andre raser de har hatt. Min prosjekthund har også vært mer utfordrende enn whippetene, i hvert fall, men vi har nå stort sett kommet i mål med strenge rutiner, kompostgaller for å begrense tilgangen til enkelte deler av stua, og lufting på en fast, temmelig kjedelig doplass ute og masse, masse god, positiv forsterkning. 

Lundehunder kan absolutt bli redde for å være alene, men om de er spesielt utsatt for å utvikle separasjonsangst, synes jeg det er vanskelig å si noe om. Men det er en hund som kan lage lyd, og når slike hunder har separasjonsangst, blir det ofte mer plagsomt for omgivelsene enn mer tystlåtne hunder. 

Jeg har forresten solgt en valp til en familie med malamuter, og det ser ut til å fungere veldig fint :-) 

 

Tusen takk for info! Skal bringe alt videre, og lese mer om IL. Når det gjelder dette med lydølsomhet er det ikke noe problem å skåne hunden for "store ting" som 17.mai og nyttårsaften. Den blir nok med oss på fjellet om familien skal være i byen. Det jeg tenker mer på er å prøve å unngå en hund som knekker sammen fordi det blåser ute, eller at ungene i nabolaget sparker ball. Miljøtrening kommer til å være et sterkt fokus, og god sosialisering. Familien er veldig sosiale og har ofte besøk, så viktig med en hund som trives med folk rundt seg. 

Artig! Jeg kjenner et par med malamute og lundehund. Morsom kombinasjon :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...