Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Foreldrene til min samboer ønsker å kjøpe seg en lundehund. De har passet en lundehund innimellom, og er generelt veldig betatt av rasen. Moren er en aktiv dame som ønsker seg en turkamerat og gjerne en som hun kan trene litt triks og lydighet med. Hunden kommer til å få mye aktivitet og veldig mye kjærlighet. Hun har vært i kontakt med Norsk Lundehundklubb, og hun bruker mye tid på å lese rundt på forskjellige sider. Jeg skal hjelpe henne igjennom kjøpet, og tenkte å høre litt om rasen litt her. 

Jeg har møtt noen lundehunder de siste årene, men har tilgode å møte en som ikke har en eller annen rar redsel. Det som har gått igjen har vært lydredsel. Fremmede huslyder, torden, lyder fra vinden og raketter. Det ønsker vi jo ikke. Ihvertfall ikke huslyder og "vanlige" lyder. Vi kan fint ta med hunden på fjellet nyttår som vi gjør med våre egne hunder :) Er dette noe som er vanlig på rasen? 

Jeg har også lest at det er endel helseplager med de. Hva skal vi se etter og være obs på? 

De har også vært i kontakt med klubben i forhold til en prosjektvalp. Det kan også være aktuelt. 

Også lurer jeg litt på hvor hardføre de er? Jeg har inntrykk at de er tøffe og atletiske små hunder som blir med på alt. Vi kommer til å ha endel med denne lundehunden å gjøre, den kommer til å være med malamutene på mye, og vi kommer nok til å ha den hos oss i perioder de er bortreist. Vi ønsker derfor at hunden skal være i stand til å holde følge med oss og være med på alt vi gjør. Vil tro at den stort sett ikke vil ha noe problem med å holde følge med oss på ski og sykkel? 

Noen som kan anbefale noen oppdrettere? (send gjerne PM om det er noen vi bør holde oss unna). 

Også en ting til: bjeffing.. Hvor ille er det egentlig? De bor i rekkehus i boligfelt. Det kan ikke være en bråkmaker. Jeg HATER også bjeffing, så er ikke superhappy med en bjeffebikkje :P 

Håper noen kan hjelpe oss! :)

Skrevet

Jeg er veldig fornøyd med min lille, men hun er bare 5 mnd og valp. Ingen lydredsler, glad i folk og med overalt. Noe som man må og bør være obs på er hvor vanskelig de kan være å få renslige... Ser på Lundis siden at flere oppdrettere mener det er bare tull og de ikke er vanskeligere enn andre, men lurer da på om de har hatt andre raser [emoji38] Min er grusom. Eier ikke renslighet overhodet og kan sette seg i tisset sitt etterpå liksom.... Det var veldig uvandt mtp Collie valpene mine som er så veldig bevist på dette fra veldig tidlig alder av. Ser mange på Lundis siden som kan slite med dette i flere år [emoji14] Ellers så er det en tøff rase og min har lenge nå vært med på 4-5 timers tur uten problemer når vi går på langtur :)

Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

Skrevet

Ja forresten. Min kommer seg ut av ALT. Hun er fryktløs sånn. Nå ha flybur for å klare å holde henne innsteng [emoji14] Hun vipper opp bunnen på stålbur og presser seg ut der. Klatrer ut av begge hundegårdene våre. Klatret ut av valpebinge/kompostgrinder 9 uker gammel.

Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

Skrevet

@Perfect Image: Tusen takk for svar! :) Det med at de kan være sent husrene har jeg hørt, men hadde helt glemt det. Takk for påminnelsen! Kjenner at det er et stort minus for meg, men nå er det ikke jeg som skal ha :P Har vært bortskjemt med bare renslige valper selv. Valpen kommer nok til å gå løs når den ikke er i bur i bilen, så håper ikke det blir noe problem. 

Hvordan er rasen vanligvis i forhold til å lære å være alene? Er separasjonsangst noe tema? 

 

Skrevet

Med den lille genpoolen lundehunden har, er det rett og slett ikke så enkelt å avle seg bort fra enkelte utfordringer. 

En del lundehunder er absolutt lydfølsomme, ja. God miljøtrening kan nok hjelpe et stykke på vei, men jeg ville nok uansett forsøke å skåne dem så langt mulig på nyttårsaften og ikke tatt dem med i 17.- maitog, for å si det sånn. Men hun jeg har nå sover gjennom nyttårsaften med rakettene hylende utenfor her, så man vet jo aldri. 

Når det gjelder helse, er det først og fremst intestinal lymfangiektasi som er utfordringen. Det må man rett og slett lese bare lese seg opp på og være forberedt på at det kan ramme alle lundehunder. Man kan forsøke å forebygge til en viss grad, men man har ingen garantier. Det er i hvert all viktig å ta symptomer på alvor og sette i gang med diettforing raskt og få avdekket om det er IL eller noe annet som plager hunden. 

http://lundehund.no/index.php/helse-og-for/lundehundens-helse/il-intestinal-lymfangiektasi 

Det finnes lundehunder med andre diagnoser, men ingen med spesielt stor utbredelse eller sjelden slikt som er spesielt plagsomt for hunden. 

Renslighetstrening kan absolutt være en utfordring, ja. Her har jeg lite personlig erfaring, men full tillit til dem som sier lundehunden er mer utfordrende enn andre raser de har hatt. Min prosjekthund har også vært mer utfordrende enn whippetene, i hvert fall, men vi har nå stort sett kommet i mål med strenge rutiner, kompostgaller for å begrense tilgangen til enkelte deler av stua, og lufting på en fast, temmelig kjedelig doplass ute og masse, masse god, positiv forsterkning. 

Lundehunder kan absolutt bli redde for å være alene, men om de er spesielt utsatt for å utvikle separasjonsangst, synes jeg det er vanskelig å si noe om. Men det er en hund som kan lage lyd, og når slike hunder har separasjonsangst, blir det ofte mer plagsomt for omgivelsene enn mer tystlåtne hunder. 

Jeg har forresten solgt en valp til en familie med malamuter, og det ser ut til å fungere veldig fint :-) 

 

  • Like 1
Skrevet
12 timer siden, bardmand skrev:

Med den lille genpoolen lundehunden har, er det rett og slett ikke så enkelt å avle seg bort fra enkelte utfordringer. 

En del lundehunder er absolutt lydfølsomme, ja. God miljøtrening kan nok hjelpe et stykke på vei, men jeg ville nok uansett forsøke å skåne dem så langt mulig på nyttårsaften og ikke tatt dem med i 17.- maitog, for å si det sånn. Men hun jeg har nå sover gjennom nyttårsaften med rakettene hylende utenfor her, så man vet jo aldri. 

Når det gjelder helse, er det først og fremst intestinal lymfangiektasi som er utfordringen. Det må man rett og slett lese bare lese seg opp på og være forberedt på at det kan ramme alle lundehunder. Man kan forsøke å forebygge til en viss grad, men man har ingen garantier. Det er i hvert all viktig å ta symptomer på alvor og sette i gang med diettforing raskt og få avdekket om det er IL eller noe annet som plager hunden. 

http://lundehund.no/index.php/helse-og-for/lundehundens-helse/il-intestinal-lymfangiektasi 

Det finnes lundehunder med andre diagnoser, men ingen med spesielt stor utbredelse eller sjelden slikt som er spesielt plagsomt for hunden. 

Renslighetstrening kan absolutt være en utfordring, ja. Her har jeg lite personlig erfaring, men full tillit til dem som sier lundehunden er mer utfordrende enn andre raser de har hatt. Min prosjekthund har også vært mer utfordrende enn whippetene, i hvert fall, men vi har nå stort sett kommet i mål med strenge rutiner, kompostgaller for å begrense tilgangen til enkelte deler av stua, og lufting på en fast, temmelig kjedelig doplass ute og masse, masse god, positiv forsterkning. 

Lundehunder kan absolutt bli redde for å være alene, men om de er spesielt utsatt for å utvikle separasjonsangst, synes jeg det er vanskelig å si noe om. Men det er en hund som kan lage lyd, og når slike hunder har separasjonsangst, blir det ofte mer plagsomt for omgivelsene enn mer tystlåtne hunder. 

Jeg har forresten solgt en valp til en familie med malamuter, og det ser ut til å fungere veldig fint :-) 

 

Tusen takk for info! Skal bringe alt videre, og lese mer om IL. Når det gjelder dette med lydølsomhet er det ikke noe problem å skåne hunden for "store ting" som 17.mai og nyttårsaften. Den blir nok med oss på fjellet om familien skal være i byen. Det jeg tenker mer på er å prøve å unngå en hund som knekker sammen fordi det blåser ute, eller at ungene i nabolaget sparker ball. Miljøtrening kommer til å være et sterkt fokus, og god sosialisering. Familien er veldig sosiale og har ofte besøk, så viktig med en hund som trives med folk rundt seg. 

Artig! Jeg kjenner et par med malamute og lundehund. Morsom kombinasjon :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...