Farskapstest?

[FrkNN]

Dette er selvfølgelig en heeelt hypotetisk situasjon :

Du har en voksen hund som ikke er helt rasetypisk hverken i utseende og temperament, og du lurer litt (men ikke så veldig) på om den er renraset. Du har stamtavle på hunden. Det spiller ingen praktisk rolle for deg om den er 100% ren fordi du ikke driver med utstilling eller oppdrett, du har kjøpt hunden som familiehund og ikke gitt full pris. Veterinæren din, som har flere hunder av samme rase som pasienter, er også enig i at den ikke er spesielt rasetypisk. Du har nevnt for oppdretter at du syns hunden er lite rasetypisk og oppdretter reagerte med et skuldertrekk, og tar ikke noe initiativ til å finne ut noe mer om situasjonen. Du har et helt ok forhold til oppdretter. Eieren av faren til hunden er villig til å stille hunden sin til rådighet for en farskapstest. Du har råd til å betale for testen hvis du bestemmer deg for å ta den. Du har ikke så lyst til å blande oppdretter inn i saken før du eventuelt vet at hunden har en annen far enn på stamtavlen. (Men syns at oppdretter bør betale for testen hvis hunden har en annen far.) Etterhvert viser det seg at hunden din kan ha noen helseproblemer som er arvelig betinget.

Hva ville du gjort?

Ville du tatt en farskapstest for å få tilfredsstilt din egen nysgjerrighet?

Ville du involvert oppdretteren i saken, før resultatet kom?

Dersom oppdretter ikke var interessert i å få en test, ville du likevel tatt en test av hensyn til kullsøsken og andre beslektede hunder, for rasens skyld?

Hvis du hadde vært oppdretteren, ville du være interessert i å få gjennomført en test?

Hvis du hadde vært eieren av stamtavle-faren (som er far til mange kull), ville du være interessert i å få gjennomført en test?

[Frisbee]

Dette er selvfølgelig en heeelt hypotetisk situasjon :

Du har en voksen hund som ikke er helt rasetypisk hverken i utseende og temperament, og du lurer litt (men ikke så veldig) på om den er renraset. Du har stamtavle på hunden. Det spiller ingen praktisk rolle for deg om den er 100% ren fordi du ikke driver med utstilling eller oppdrett, du har kjøpt hunden som familiehund og ikke gitt full pris. Veterinæren din, som har flere hunder av samme rase som pasienter, er også enig i at den ikke er spesielt rasetypisk. Du har nevnt for oppdretter at du syns hunden er lite rasetypisk og oppdretter reagerte med et skuldertrekk, og tar ikke noe initiativ til å finne ut noe mer om situasjonen. Du har et helt ok forhold til oppdretter. Eieren av faren til hunden er villig til å stille hunden sin til rådighet for en farskapstest. Du har råd til å betale for testen hvis du bestemmer deg for å ta den. Du har ikke så lyst til å blande oppdretter inn i saken før du eventuelt vet at hunden har en annen far enn på stamtavlen. (Men syns at oppdretter bør betale for testen hvis hunden har en annen far.) Etterhvert viser det seg at hunden din kan ha noen helseproblemer som er arvelig betinget.

Hva ville du gjort?

Ville du tatt en farskapstest for å få tilfredsstilt din egen nysgjerrighet?

Ville du involvert oppdretteren i saken, før resultatet kom?

Dersom oppdretter ikke var interessert i å få en test, ville du likevel tatt en test av hensyn til kullsøsken og andre beslektede hunder, for rasens skyld?

Hvis du hadde vært oppdretteren, ville du være interessert i å få gjennomført en test?

Hvis du hadde vært eieren av stamtavle-faren (som er far til mange kull), ville du være interessert i å få gjennomført en test?

Hva slags rase er det snakk om? Og hvor lite rasetypisk er den?

Nei, jeg tror ikke jeg hadde tatt en test om min nysgjerrighet var eneste grunn nei. Om Tinka hadde vært halvt collie hadde det interesert meg utrolig lite. Nå vet jeg at hun ikke er det da, til tross for sin størrelse. Men hvis... så hadde det ikke brydd meg så mye at jeg hadde giddi å tatt en test.

Jeg synes du burde informere oppdretter om valget ditt uansett resultat. Tar du feil, så klarer du sikkert å innrømme det å.

Om faren er far tim mange så ødelegger nok ikke ett utypisk individ hans rykte. Så om jeg var hanhundeier så måtte det jo blitt for din skyld tror jeg.

Om jeg var oppdretter ville jeg vært interessert dersom det forelå tvil om hvem faren var. Hadde jeg vært sikker på at ingen andre enn den bestemte hannen hadde vært bortpå tispa hadde jeg nok ikke sett vitsen.

Men det er vanskelig å svare når jeg ikke har peil på hva du legger i "ikke rasetypisk"

[tm100021]

Hva ville du gjort?

Jeg hadde nok gjort det.

Ville du tatt en farskapstest for å få tilfredsstilt din egen nysgjerrighet?

Jepp.. Jeg er nysgjerrig:p

Ville du involvert oppdretteren i saken, før resultatet kom?

Tja... Jeg ville nevnte det, men ikke noe mer.

Dersom oppdretter ikke var interessert i å få en test, ville du likevel tatt en test av hensyn til kullsøsken og andre beslektede hunder, for rasens skyld?

Ja det ville jeg, slik at jeg kunne vite evtuelle sykdommer osv

Hvis du hadde vært oppdretteren, ville du være interessert i å få gjennomført en test?

Ja, det hadde jeg absolutt.

Hvis du hadde vært eieren av stamtavle-faren (som er far til mange kull), ville du være interessert i å få gjennomført en test?

Jepp.

[SusanneL]

Hei,

Et interessant "hypotetisk" spørsmål!

Først og fremst trodde jeg ikke det var mulig å kunne undersøke dette bare med far og "barn" - trodde mor også måtte involveres - men mulig jeg har feil her.

Jeg ville først og fremst latt noen som har skikkelig greie på rasen (gjerne også linjene) for å få en virkelig seriøs "second opinion" - dvs en veterinær har ikke sååå greie på raser, alltid..

Jeg (som driver med utst. og avl) hadde selvsagt ikke vært det minste i tvil. Jeg hadde sendt en skriftlig klage til NKK, de betaler for blodtesting av hele kullet og foreldrene. Hvis det viser seg at Jeg hadde rett (dvs at det er oppgitt feil far) må oppdretter betale hele greia, og kullet blir avregistrert.

Man vil selvsagt da bli veldig uvenn med oppdretteren - men på en annen side så har man jo blitt lurt, så..

MEN hvis jeg ikke var spes. interessert i verken å bli uvenn med oppdretteren, eller om hunden var renraset eller ikke - så hadde jeg latt problematikken ligge. Det er selvsagt synd hvis noen av søsknene går videre i avl, og sånn rasemessig BURDE man jo i alle fall moralsk være forpliktet til å si ifra hvis det er noe feil. Mulig noen av dem også har feil far - men har blitt så lik mor at man ikke mistenker noen blanding.

Håper på en måte at du tar feil - for det er jo så synd når slikt skjer (uforskyldt eller ikke av oppdretteren). Men det er jo ingen av oss som liker å føle oss lurt heller - dvs. å betale full pris for en raseren hund med stamtavle, også viser det seg at det var bare tull. Til tross for at det kanskje ikke har sååå mye å si i det daglige livet.

Ønsker deg lykke til med hva du enn bestemmer deg for!

Susanne

[Frisbee]

Leste gjennom innelgget mitt og det mangler noe vesentlig...

Dersom du hadde planer om å betale for testen ville jeg jo ikke som oppdretter satt meg på bakbeina. Selvom jeg visste at jeg hadde mitt på det rene, så hadde jeg jo synes det var helt OK at du tok den, selvom jeg ikke var interessert, altså fordi jeg allerede var bombesikker på resultatet. Uff rotete, men håper dere skjønner.