Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da vi fikk hund vennet vi henne ganske rask til å ligge i bur om natten. Det tok ikke lang tid før hun synes det var deilig å kunne legge seg i buret og sove. Klokken 09:30 stod hun som regel foran soveromsdøren og ventet på å få slippe inn i buret sitt og gikk frivilig å la seg. Vi lukket alltid buret om natten og slapp henne ut om morgene. Vi måtte som regel vekke henne om morgenen og hun var ikke spesielt ivrig etter å gå ut av buret. De få gangene hun har vært dårlig i magen har hun sagt ifra og vi har gått ut på do, for så å gå og legge oss igjen. Slik har det vært fra hun var 9 uker til hun var 1,5 år. 

Men putselig en dag rundt juletider begynte hun å pipe og stresse i buret (jeg våkner veldig lett om hun beveger seg i buret), så jeg mistenkte at hun kanskje var dårlig i magen og tok henne med ut, men hun var ikke interessert i å gå på do når vi kom ut. Det samme skjedde natten etter, og jeg gikk ut igjen for sikkerhetsskyld men det samme skjedde. Natt nummer tre ba jeg henne være stille og hun hørte etter. Men siden har det bare eskalert!! Det gikk over til at jeg måtte brøle "ti still" fordi hun praktisk talt skrek om natten. Hun er stort sett ganske lydig og skjønte at nok var nok og sluttet omsider å skrike, men istede gikk det over til pesing og kulerunde øyne. Hun var alltså tydelig veldig utilpass i buret. Jeg føler jeg har prøvd mye.. Jeg har prøvd å ignorere det, pinet meg gjennom natten mens hun peser og stresser, jeg har prøvd å bytte bur, flytte buret, skifte og vaske alt inni buret, skifte temperatur i rommet, prøvd å ha henne inntil sengen for å kose og roe, men ingen ting ser ut til å hjelpe. 

Hva kan dette komme av??!! Hvorfor har hun fått angst for å sove i bur plutselig over natten?? I og med at jeg sover ekstremt lett så burde jeg har hørt hvis de har skjedd noe spesielt der inne. For hun sover jo på samme rom som oss. 
Vi har nå gått over til å la henne ligge med buret åpent. Hun sover seg i +/- 1-2 timer etter vi har lagt oss før hun går ut og legger seg ett annet sted. Noe som for så vidt ikke gjør noe som helst. Men jeg lurer bare på hvorfor!?!

 

Skrevet

Vi hadde også Uno i bur om natta i begynnelsen, men slutta så snart han sa fra når han måtte ut om natta. Vi slutta fordi han sover bedre når han selv kan bytte på liggeplasser... Jeg kan høre ham tasse rundt om natta, han veksler mellom sofaen, teppet sitt, på gulvet ved verandadøra, på teppe inne på soverommet eller klemt inn mellom nattbordet mitt og skapet. Han sover likevel godt hele natta, så jeg tror det bare er naturlig for dem å regulere temperatur og like å ha variasjon... 

  • Like 1
Skrevet

Absolutt! Det er jeg helt enig i. Men jeg synes det bare er så rart at hun har gått fra å være helt "fan" av buret sitt og må nesten dras ut om morgenen til å bli helt anti-bur. Hun er veldig liten og har relativt stort bur som hun kunne ha ligget rett ut som en stjerne og fortsatt hatt god plass da..

Guest Jonna
Skrevet

Pga det nå som hun er eldre og har mer pels (feks) er for varmt/for kaldt/for mykt/for hardt/for liten plass osv. Det er mange alternativ. 

Løsningen er enkelt: kjøp en hundeseng og sett buret i kjelleren ;) 

Skrevet
Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Pga det nå som hun er eldre og har mer pels (feks) er for varmt/for kaldt/for mykt/for hardt/for liten plass osv. Det er mange alternativ. 

Løsningen er enkelt: kjøp en hundeseng og sett buret i kjelleren ;) 

Ja, det er planen. Hun er litt snål da. Liker å ligge under tepper, oppi kleshauger osv. Så vi får vel kjøpe en seng hun kan krype inn i og med et teppe hun kan ligge under.. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...