Fortell meg om din akita!

[Guest Michellus]

Dette er altså den japanske det er snakk om, og ja, jeg klarer ikke la dem gå helt enda, merker jeg.... 

Aktivitet og trenbarhet har jeg allerede en ganske god idé på hvordan dem er og jeg ser ikke for meg at de vil bli begrenset her i hus. Jeg vil ikke akkurat skaffe meg en akita for å konkurrere meg til elite lp eller for å delta på NM i bruks, så en akita ville blitt en såkalt "maskot" som hadde blitt med på det meste av hva vi ellers gjør, blitt stilt ut også muligens slengt oss inn i rally-ringen for moro skyld. Brindle er superdupermegafavorittfargen, men helt ærlig bryr det meg ikke så mye så lenge hunden er god i både kropp og sinn.
Hvordan er de, egentlig? Jeg vet at de er selvstendige, stolte, sta og med på ting om de selv føler for det. Trenbare om de føler for det også. Ikke spesielt opptatt av fremmede, men veldig lojal mot eier og familie. Man kan lese seg grå på klubbens hjemmeside og diverse andre sider, men jeg føler ikke at jeg får så mye ut av det. Hvordan er de f.eks med vokt? Er det veldig mye? Komboen med selvstendighet, stahet og jakt (er det forresten mye jakt og viltinteresse i dem?) er kanskje ikke så heldig med tanke på å ha dem løse, men er det en umulig oppgave? Sånn ellers, hvordan vil dere beskrive hverdagen deres med akita?
Shiba har man også vært innom og jeg ser at flere har beskrevet de som mer enn akitaene. På hvilken måte da? Og hvordan skiller de seg fra hverandre?

[MaritaS]

Vi er så vidt jeg vet bare 3 stykker her inne som har akita: @Tiwi, @Inu og meg. De har begge hatt akita i mange år og er folk man hører på når de legger ut om rasen! 

For å høre litt ifra flere så har vi en ganske så aktiv Facebookside: Norsk Akita Klubb, hvor du kan stille samme spørsmålet og garantert får masse svar. Både fra folk som er nye i rasen og folk med litt lenger fartstid. 

[Inu]

Hei

Det er vel enklere å ta via telefon
Da kan ringe meg på  917 16 284. I kveld har jeg et telefonmøte, så da kan det være vanskelig. Men på dagtid i morgen, kanskje?

[Guest Michellus]

Hei

Det er vel enklere å ta via telefon [emoji4]

Da kan ringe meg på  917 16 284. I kveld har jeg et telefonmøte, så da kan det være vanskelig. Men på dagtid i morgen, kanskje?

Du, da ringer jeg deg i morgen på dagtid! Jeg har litt smått telefonskrekk og blir litt sånn rar over telefon, men dette blir en koselig samtale, så det skal jeg klare!

Sent fra min D6603 via Tapatalk

[SandyEyeCandy]

Inu har, som Marita, shiba også, og kan si mye om hvordan rasene er i forhold til hverandre. Mitt favorittsitat er dog: "Hadde akkitan oppført sæ som shiban, så kunnen jo itj hatt dæm i hus!"  

[MaritaS]

Hvordan er de f.eks med vokt? Er det veldig mye? Nei, eller ja... eller nei. Dette varierer nok en del fra individ til individ. Min varsler og holder på plass om det kommer noen inn døra uten å ha banka på først. Også boffer han advarende om det er noe utenfor normalen (f.eks folk som står i veien og dirigerer trafikken), men det er nok å si at "Takk, alt er normalt". Dette er min hund, men jeg vil tro han er en ganske så gjennomsnittlig akita. 

Komboen med selvstendighet, stahet og jakt (er det forresten mye jakt og viltinteresse i dem?) er kanskje ikke så heldig med tanke på å ha dem løse, men er det en umulig oppgave? Ingenting er umulig. Når noen stilte dette spørsmålet på akitasiden var det en del som svarte at de kunne ha sine hunder løse. Selv er det noe vi trener på, men om han får ferten av vilt så glemmer han at vi eksisterer og stikker til skogs. Vi fikk ikke godkjent MH fordi han under siste momentet dret i å leke med oss, satt nesa i bakken og fulgte et elgtråkk og ble borte i en halvtime. Så jeg vil si at dette kan være en utfordring, men overhodet ikke en umulig oppgave! Noen jakter med sin akita og en del trener blod-/viltspor med de. Selv har jeg ikke noe erfaring med det, men vet at noen av valpekjøperne til Inu jakter.

Sånn ellers, hvordan vil dere beskrive hverdagen deres med akita? Stort sett helt greit. Ingen av mine gutter er noe glad i andre gutter, så vi går ikke i områder hvor jeg vet det er stor sjanse for å treffe på lausbikkjer/selvluftere. Ellers er han veldig rolig inne og full propell ute. 

Shiba har man også vært innom og jeg ser at flere har beskrevet de som mer enn akitaene. På hvilken måte da? Og hvordan skiller de seg fra hverandre? En shiba har mer urhundtrekk enn en akita har. De er mer selvstendige og ofte vanskeligere å motivere til å trene. Samtidig er en shiba mye mindre og sånn sett enklere å håndtere. Jeg ble overrasket over hvor hunde-hund akitaen var da jeg fikk han: han er mye mer fokusert på meg og hva jeg gjør. Shibaen liker å ha meg i huset, akitaen liker å ha meg i samme rom. Nå er jo dette også ganske individuelt. Min shiba er sånn "midt på treet", jeg kjenner flere som er mer kosete og trenbar enn han og jeg kjenner noen som er enda villere. Sånn utenom at akitaen er litt mer førerorientert enn shibaen så synes jeg de er ganske så like. Nå vet jeg ikke om det at mine er like er fordi de har vokst opp sammen eller fordi de  bare er sånn, til det trenger jeg nok noen flere hunder/år på baken. 

Begge rasene er utrulig morsomme å holde på med!

[SandyEyeCandy]

23 minutter siden, MaritaS skrev:

Min shiba er sånn "midt på treet", jeg kjenner flere som er mer kosete og trenbar enn han og jeg kjenner noen som er enda villere.

Det beste er jo de som er både ville OG kosete!  

[Guest Michellus]

4 timer siden, MaritaS skrev:

Hvordan er de f.eks med vokt? Er det veldig mye? Nei, eller ja... eller nei. Dette varierer nok en del fra individ til individ. Min varsler og holder på plass om det kommer noen inn døra uten å ha banka på først. Også boffer han advarende om det er noe utenfor normalen (f.eks folk som står i veien og dirigerer trafikken), men det er nok å si at "Takk, alt er normalt". Dette er min hund, men jeg vil tro han er en ganske så gjennomsnittlig akita. 

Komboen med selvstendighet, stahet og jakt (er det forresten mye jakt og viltinteresse i dem?) er kanskje ikke så heldig med tanke på å ha dem løse, men er det en umulig oppgave? Ingenting er umulig. Når noen stilte dette spørsmålet på akitasiden var det en del som svarte at de kunne ha sine hunder løse. Selv er det noe vi trener på, men om han får ferten av vilt så glemmer han at vi eksisterer og stikker til skogs. Vi fikk ikke godkjent MH fordi han under siste momentet dret i å leke med oss, satt nesa i bakken og fulgte et elgtråkk og ble borte i en halvtime. Så jeg vil si at dette kan være en utfordring, men overhodet ikke en umulig oppgave! Noen jakter med sin akita og en del trener blod-/viltspor med de. Selv har jeg ikke noe erfaring med det, men vet at noen av valpekjøperne til Inu jakter.

Sånn ellers, hvordan vil dere beskrive hverdagen deres med akita? Stort sett helt greit. Ingen av mine gutter er noe glad i andre gutter, så vi går ikke i områder hvor jeg vet det er stor sjanse for å treffe på lausbikkjer/selvluftere. Ellers er han veldig rolig inne og full propell ute. 

Shiba har man også vært innom og jeg ser at flere har beskrevet de som mer enn akitaene. På hvilken måte da? Og hvordan skiller de seg fra hverandre? En shiba har mer urhundtrekk enn en akita har. De er mer selvstendige og ofte vanskeligere å motivere til å trene. Samtidig er en shiba mye mindre og sånn sett enklere å håndtere. Jeg ble overrasket over hvor hunde-hund akitaen var da jeg fikk han: han er mye mer fokusert på meg og hva jeg gjør. Shibaen liker å ha meg i huset, akitaen liker å ha meg i samme rom. Nå er jo dette også ganske individuelt. Min shiba er sånn "midt på treet", jeg kjenner flere som er mer kosete og trenbar enn han og jeg kjenner noen som er enda villere. Sånn utenom at akitaen er litt mer førerorientert enn shibaen så synes jeg de er ganske så like. Nå vet jeg ikke om det at mine er like er fordi de har vokst opp sammen eller fordi de  bare er sånn, til det trenger jeg nok noen flere hunder/år på baken. 

Begge rasene er utrulig morsomme å holde på med!

Takk for et utdypende svar! Det høres riktig ut i forhold til hva jeg har fått høre og hva jeg har lest, dog ikke så ille som hva jeg har lest. Og til uthevingen, det liker jeg! Det at dem er mer, hva skal man kalle det, "vanlige" hunder enn hva en shiba er setter jeg pris på.

Da har jeg hatt en hyggelig samtale med @Inu og hun klarte altså ikke å skremme meg vekk fra drømmen om akita. Nå kommer ikke hund nr 3 før om en goooooooood stund uansett, og jeg er usikker på om dette blir "maskot" eller belger, men det kjennes ikke umulig ut at det kan komme en akita i hus, altså.