Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell meg om din akita!


Guest Michellus
 Share

Recommended Posts

Guest Michellus

Dette er altså den japanske det er snakk om, og ja, jeg klarer ikke la dem gå helt enda, merker jeg.... :P

Aktivitet og trenbarhet har jeg allerede en ganske god idé på hvordan dem er og jeg ser ikke for meg at de vil bli begrenset her i hus. Jeg vil ikke akkurat skaffe meg en akita for å konkurrere meg til elite lp eller for å delta på NM i bruks, så en akita ville blitt en såkalt "maskot" som hadde blitt med på det meste av hva vi ellers gjør, blitt stilt ut også muligens slengt oss inn i rally-ringen for moro skyld. Brindle er superdupermegafavorittfargen, men helt ærlig bryr det meg ikke så mye så lenge hunden er god i både kropp og sinn. :)
Hvordan er de, egentlig? Jeg vet at de er selvstendige, stolte, sta og med på ting om de selv føler for det. Trenbare om de føler for det også. Ikke spesielt opptatt av fremmede, men veldig lojal mot eier og familie. Man kan lese seg grå på klubbens hjemmeside og diverse andre sider, men jeg føler ikke at jeg får så mye ut av det. Hvordan er de f.eks med vokt? Er det veldig mye? Komboen med selvstendighet, stahet og jakt (er det forresten mye jakt og viltinteresse i dem?) er kanskje ikke så heldig med tanke på å ha dem løse, men er det en umulig oppgave? Sånn ellers, hvordan vil dere beskrive hverdagen deres med akita?
Shiba har man også vært innom og jeg ser at flere har beskrevet de som mer enn akitaene. På hvilken måte da? Og hvordan skiller de seg fra hverandre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er så vidt jeg vet bare 3 stykker her inne som har akita: @Tiwi, @Inu og meg. De har begge hatt akita i mange år og er folk man hører på når de legger ut om rasen! 

For å høre litt ifra flere så har vi en ganske så aktiv Facebookside: Norsk Akita Klubb, hvor du kan stille samme spørsmålet og garantert får masse svar. Både fra folk som er nye i rasen og folk med litt lenger fartstid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus
Hei

Det er vel enklere å ta via telefon [emoji4]

Da kan ringe meg på  917 16 284. I kveld har jeg et telefonmøte, så da kan det være vanskelig. Men på dagtid i morgen, kanskje?

Du, da ringer jeg deg i morgen på dagtid! Jeg har litt smått telefonskrekk og blir litt sånn rar over telefon, men dette blir en koselig samtale, så det skal jeg klare! :D

Sent fra min D6603 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er de f.eks med vokt? Er det veldig mye? Nei, eller ja... eller nei. Dette varierer nok en del fra individ til individ. Min varsler og holder på plass om det kommer noen inn døra uten å ha banka på først. Også boffer han advarende om det er noe utenfor normalen (f.eks folk som står i veien og dirigerer trafikken), men det er nok å si at "Takk, alt er normalt". Dette er min hund, men jeg vil tro han er en ganske så gjennomsnittlig akita. 

Komboen med selvstendighet, stahet og jakt (er det forresten mye jakt og viltinteresse i dem?) er kanskje ikke så heldig med tanke på å ha dem løse, men er det en umulig oppgave? Ingenting er umulig. Når noen stilte dette spørsmålet på akitasiden var det en del som svarte at de kunne ha sine hunder løse. Selv er det noe vi trener på, men om han får ferten av vilt så glemmer han at vi eksisterer og stikker til skogs. Vi fikk ikke godkjent MH fordi han under siste momentet dret i å leke med oss, satt nesa i bakken og fulgte et elgtråkk og ble borte i en halvtime. Så jeg vil si at dette kan være en utfordring, men overhodet ikke en umulig oppgave! Noen jakter med sin akita og en del trener blod-/viltspor med de. Selv har jeg ikke noe erfaring med det, men vet at noen av valpekjøperne til Inu jakter.

Sånn ellers, hvordan vil dere beskrive hverdagen deres med akita? Stort sett helt greit. Ingen av mine gutter er noe glad i andre gutter, så vi går ikke i områder hvor jeg vet det er stor sjanse for å treffe på lausbikkjer/selvluftere. Ellers er han veldig rolig inne og full propell ute. 


Shiba har man også vært innom og jeg ser at flere har beskrevet de som mer enn akitaene. På hvilken måte da? Og hvordan skiller de seg fra hverandre? En shiba har mer urhundtrekk enn en akita har. De er mer selvstendige og ofte vanskeligere å motivere til å trene. Samtidig er en shiba mye mindre og sånn sett enklere å håndtere. Jeg ble overrasket over hvor hunde-hund akitaen var da jeg fikk han: han er mye mer fokusert på meg og hva jeg gjør. Shibaen liker å ha meg i huset, akitaen liker å ha meg i samme rom. Nå er jo dette også ganske individuelt. Min shiba er sånn "midt på treet", jeg kjenner flere som er mer kosete og trenbar enn han og jeg kjenner noen som er enda villere. Sånn utenom at akitaen er litt mer førerorientert enn shibaen så synes jeg de er ganske så like. Nå vet jeg ikke om det at mine er like er fordi de har vokst opp sammen eller fordi de  bare er sånn, til det trenger jeg nok noen flere hunder/år på baken. 

Begge rasene er utrulig morsomme å holde på med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus
4 timer siden, MaritaS skrev:

Hvordan er de f.eks med vokt? Er det veldig mye? Nei, eller ja... eller nei. Dette varierer nok en del fra individ til individ. Min varsler og holder på plass om det kommer noen inn døra uten å ha banka på først. Også boffer han advarende om det er noe utenfor normalen (f.eks folk som står i veien og dirigerer trafikken), men det er nok å si at "Takk, alt er normalt". Dette er min hund, men jeg vil tro han er en ganske så gjennomsnittlig akita. 

Komboen med selvstendighet, stahet og jakt (er det forresten mye jakt og viltinteresse i dem?) er kanskje ikke så heldig med tanke på å ha dem løse, men er det en umulig oppgave? Ingenting er umulig. Når noen stilte dette spørsmålet på akitasiden var det en del som svarte at de kunne ha sine hunder løse. Selv er det noe vi trener på, men om han får ferten av vilt så glemmer han at vi eksisterer og stikker til skogs. Vi fikk ikke godkjent MH fordi han under siste momentet dret i å leke med oss, satt nesa i bakken og fulgte et elgtråkk og ble borte i en halvtime. Så jeg vil si at dette kan være en utfordring, men overhodet ikke en umulig oppgave! Noen jakter med sin akita og en del trener blod-/viltspor med de. Selv har jeg ikke noe erfaring med det, men vet at noen av valpekjøperne til Inu jakter.

Sånn ellers, hvordan vil dere beskrive hverdagen deres med akita? Stort sett helt greit. Ingen av mine gutter er noe glad i andre gutter, så vi går ikke i områder hvor jeg vet det er stor sjanse for å treffe på lausbikkjer/selvluftere. Ellers er han veldig rolig inne og full propell ute. 


Shiba har man også vært innom og jeg ser at flere har beskrevet de som mer enn akitaene. På hvilken måte da? Og hvordan skiller de seg fra hverandre? En shiba har mer urhundtrekk enn en akita har. De er mer selvstendige og ofte vanskeligere å motivere til å trene. Samtidig er en shiba mye mindre og sånn sett enklere å håndtere. Jeg ble overrasket over hvor hunde-hund akitaen var da jeg fikk han: han er mye mer fokusert på meg og hva jeg gjør. Shibaen liker å ha meg i huset, akitaen liker å ha meg i samme rom. Nå er jo dette også ganske individuelt. Min shiba er sånn "midt på treet", jeg kjenner flere som er mer kosete og trenbar enn han og jeg kjenner noen som er enda villere. Sånn utenom at akitaen er litt mer førerorientert enn shibaen så synes jeg de er ganske så like. Nå vet jeg ikke om det at mine er like er fordi de har vokst opp sammen eller fordi de  bare er sånn, til det trenger jeg nok noen flere hunder/år på baken. 

Begge rasene er utrulig morsomme å holde på med!

Takk for et utdypende svar! Det høres riktig ut i forhold til hva jeg har fått høre og hva jeg har lest, dog ikke så ille som hva jeg har lest. :) Og til uthevingen, det liker jeg! Det at dem er mer, hva skal man kalle det, "vanlige" hunder enn hva en shiba er setter jeg pris på.

Da har jeg hatt en hyggelig samtale med @Inu og hun klarte altså ikke å skremme meg vekk fra drømmen om akita. Nå kommer ikke hund nr 3 før om en goooooooood stund uansett, og jeg er usikker på om dette blir "maskot" eller belger, men det kjennes ikke umulig ut at det kan komme en akita i hus, altså. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...