Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell meg om din akita!


Guest Michellus
 Share

Recommended Posts

Guest Michellus

Dette er altså den japanske det er snakk om, og ja, jeg klarer ikke la dem gå helt enda, merker jeg.... :P

Aktivitet og trenbarhet har jeg allerede en ganske god idé på hvordan dem er og jeg ser ikke for meg at de vil bli begrenset her i hus. Jeg vil ikke akkurat skaffe meg en akita for å konkurrere meg til elite lp eller for å delta på NM i bruks, så en akita ville blitt en såkalt "maskot" som hadde blitt med på det meste av hva vi ellers gjør, blitt stilt ut også muligens slengt oss inn i rally-ringen for moro skyld. Brindle er superdupermegafavorittfargen, men helt ærlig bryr det meg ikke så mye så lenge hunden er god i både kropp og sinn. :)
Hvordan er de, egentlig? Jeg vet at de er selvstendige, stolte, sta og med på ting om de selv føler for det. Trenbare om de føler for det også. Ikke spesielt opptatt av fremmede, men veldig lojal mot eier og familie. Man kan lese seg grå på klubbens hjemmeside og diverse andre sider, men jeg føler ikke at jeg får så mye ut av det. Hvordan er de f.eks med vokt? Er det veldig mye? Komboen med selvstendighet, stahet og jakt (er det forresten mye jakt og viltinteresse i dem?) er kanskje ikke så heldig med tanke på å ha dem løse, men er det en umulig oppgave? Sånn ellers, hvordan vil dere beskrive hverdagen deres med akita?
Shiba har man også vært innom og jeg ser at flere har beskrevet de som mer enn akitaene. På hvilken måte da? Og hvordan skiller de seg fra hverandre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er så vidt jeg vet bare 3 stykker her inne som har akita: @Tiwi, @Inu og meg. De har begge hatt akita i mange år og er folk man hører på når de legger ut om rasen! 

For å høre litt ifra flere så har vi en ganske så aktiv Facebookside: Norsk Akita Klubb, hvor du kan stille samme spørsmålet og garantert får masse svar. Både fra folk som er nye i rasen og folk med litt lenger fartstid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus
Hei

Det er vel enklere å ta via telefon [emoji4]

Da kan ringe meg på  917 16 284. I kveld har jeg et telefonmøte, så da kan det være vanskelig. Men på dagtid i morgen, kanskje?

Du, da ringer jeg deg i morgen på dagtid! Jeg har litt smått telefonskrekk og blir litt sånn rar over telefon, men dette blir en koselig samtale, så det skal jeg klare! :D

Sent fra min D6603 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er de f.eks med vokt? Er det veldig mye? Nei, eller ja... eller nei. Dette varierer nok en del fra individ til individ. Min varsler og holder på plass om det kommer noen inn døra uten å ha banka på først. Også boffer han advarende om det er noe utenfor normalen (f.eks folk som står i veien og dirigerer trafikken), men det er nok å si at "Takk, alt er normalt". Dette er min hund, men jeg vil tro han er en ganske så gjennomsnittlig akita. 

Komboen med selvstendighet, stahet og jakt (er det forresten mye jakt og viltinteresse i dem?) er kanskje ikke så heldig med tanke på å ha dem løse, men er det en umulig oppgave? Ingenting er umulig. Når noen stilte dette spørsmålet på akitasiden var det en del som svarte at de kunne ha sine hunder løse. Selv er det noe vi trener på, men om han får ferten av vilt så glemmer han at vi eksisterer og stikker til skogs. Vi fikk ikke godkjent MH fordi han under siste momentet dret i å leke med oss, satt nesa i bakken og fulgte et elgtråkk og ble borte i en halvtime. Så jeg vil si at dette kan være en utfordring, men overhodet ikke en umulig oppgave! Noen jakter med sin akita og en del trener blod-/viltspor med de. Selv har jeg ikke noe erfaring med det, men vet at noen av valpekjøperne til Inu jakter.

Sånn ellers, hvordan vil dere beskrive hverdagen deres med akita? Stort sett helt greit. Ingen av mine gutter er noe glad i andre gutter, så vi går ikke i områder hvor jeg vet det er stor sjanse for å treffe på lausbikkjer/selvluftere. Ellers er han veldig rolig inne og full propell ute. 


Shiba har man også vært innom og jeg ser at flere har beskrevet de som mer enn akitaene. På hvilken måte da? Og hvordan skiller de seg fra hverandre? En shiba har mer urhundtrekk enn en akita har. De er mer selvstendige og ofte vanskeligere å motivere til å trene. Samtidig er en shiba mye mindre og sånn sett enklere å håndtere. Jeg ble overrasket over hvor hunde-hund akitaen var da jeg fikk han: han er mye mer fokusert på meg og hva jeg gjør. Shibaen liker å ha meg i huset, akitaen liker å ha meg i samme rom. Nå er jo dette også ganske individuelt. Min shiba er sånn "midt på treet", jeg kjenner flere som er mer kosete og trenbar enn han og jeg kjenner noen som er enda villere. Sånn utenom at akitaen er litt mer førerorientert enn shibaen så synes jeg de er ganske så like. Nå vet jeg ikke om det at mine er like er fordi de har vokst opp sammen eller fordi de  bare er sånn, til det trenger jeg nok noen flere hunder/år på baken. 

Begge rasene er utrulig morsomme å holde på med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus
4 timer siden, MaritaS skrev:

Hvordan er de f.eks med vokt? Er det veldig mye? Nei, eller ja... eller nei. Dette varierer nok en del fra individ til individ. Min varsler og holder på plass om det kommer noen inn døra uten å ha banka på først. Også boffer han advarende om det er noe utenfor normalen (f.eks folk som står i veien og dirigerer trafikken), men det er nok å si at "Takk, alt er normalt". Dette er min hund, men jeg vil tro han er en ganske så gjennomsnittlig akita. 

Komboen med selvstendighet, stahet og jakt (er det forresten mye jakt og viltinteresse i dem?) er kanskje ikke så heldig med tanke på å ha dem løse, men er det en umulig oppgave? Ingenting er umulig. Når noen stilte dette spørsmålet på akitasiden var det en del som svarte at de kunne ha sine hunder løse. Selv er det noe vi trener på, men om han får ferten av vilt så glemmer han at vi eksisterer og stikker til skogs. Vi fikk ikke godkjent MH fordi han under siste momentet dret i å leke med oss, satt nesa i bakken og fulgte et elgtråkk og ble borte i en halvtime. Så jeg vil si at dette kan være en utfordring, men overhodet ikke en umulig oppgave! Noen jakter med sin akita og en del trener blod-/viltspor med de. Selv har jeg ikke noe erfaring med det, men vet at noen av valpekjøperne til Inu jakter.

Sånn ellers, hvordan vil dere beskrive hverdagen deres med akita? Stort sett helt greit. Ingen av mine gutter er noe glad i andre gutter, så vi går ikke i områder hvor jeg vet det er stor sjanse for å treffe på lausbikkjer/selvluftere. Ellers er han veldig rolig inne og full propell ute. 


Shiba har man også vært innom og jeg ser at flere har beskrevet de som mer enn akitaene. På hvilken måte da? Og hvordan skiller de seg fra hverandre? En shiba har mer urhundtrekk enn en akita har. De er mer selvstendige og ofte vanskeligere å motivere til å trene. Samtidig er en shiba mye mindre og sånn sett enklere å håndtere. Jeg ble overrasket over hvor hunde-hund akitaen var da jeg fikk han: han er mye mer fokusert på meg og hva jeg gjør. Shibaen liker å ha meg i huset, akitaen liker å ha meg i samme rom. Nå er jo dette også ganske individuelt. Min shiba er sånn "midt på treet", jeg kjenner flere som er mer kosete og trenbar enn han og jeg kjenner noen som er enda villere. Sånn utenom at akitaen er litt mer førerorientert enn shibaen så synes jeg de er ganske så like. Nå vet jeg ikke om det at mine er like er fordi de har vokst opp sammen eller fordi de  bare er sånn, til det trenger jeg nok noen flere hunder/år på baken. 

Begge rasene er utrulig morsomme å holde på med!

Takk for et utdypende svar! Det høres riktig ut i forhold til hva jeg har fått høre og hva jeg har lest, dog ikke så ille som hva jeg har lest. :) Og til uthevingen, det liker jeg! Det at dem er mer, hva skal man kalle det, "vanlige" hunder enn hva en shiba er setter jeg pris på.

Da har jeg hatt en hyggelig samtale med @Inu og hun klarte altså ikke å skremme meg vekk fra drømmen om akita. Nå kommer ikke hund nr 3 før om en goooooooood stund uansett, og jeg er usikker på om dette blir "maskot" eller belger, men det kjennes ikke umulig ut at det kan komme en akita i hus, altså. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...