Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell meg om din akita!


Recommended Posts

Guest Michellus
Skrevet

Dette er altså den japanske det er snakk om, og ja, jeg klarer ikke la dem gå helt enda, merker jeg.... :P

Aktivitet og trenbarhet har jeg allerede en ganske god idé på hvordan dem er og jeg ser ikke for meg at de vil bli begrenset her i hus. Jeg vil ikke akkurat skaffe meg en akita for å konkurrere meg til elite lp eller for å delta på NM i bruks, så en akita ville blitt en såkalt "maskot" som hadde blitt med på det meste av hva vi ellers gjør, blitt stilt ut også muligens slengt oss inn i rally-ringen for moro skyld. Brindle er superdupermegafavorittfargen, men helt ærlig bryr det meg ikke så mye så lenge hunden er god i både kropp og sinn. :)
Hvordan er de, egentlig? Jeg vet at de er selvstendige, stolte, sta og med på ting om de selv føler for det. Trenbare om de føler for det også. Ikke spesielt opptatt av fremmede, men veldig lojal mot eier og familie. Man kan lese seg grå på klubbens hjemmeside og diverse andre sider, men jeg føler ikke at jeg får så mye ut av det. Hvordan er de f.eks med vokt? Er det veldig mye? Komboen med selvstendighet, stahet og jakt (er det forresten mye jakt og viltinteresse i dem?) er kanskje ikke så heldig med tanke på å ha dem løse, men er det en umulig oppgave? Sånn ellers, hvordan vil dere beskrive hverdagen deres med akita?
Shiba har man også vært innom og jeg ser at flere har beskrevet de som mer enn akitaene. På hvilken måte da? Og hvordan skiller de seg fra hverandre?

Skrevet

Vi er så vidt jeg vet bare 3 stykker her inne som har akita: @Tiwi, @Inu og meg. De har begge hatt akita i mange år og er folk man hører på når de legger ut om rasen! 

For å høre litt ifra flere så har vi en ganske så aktiv Facebookside: Norsk Akita Klubb, hvor du kan stille samme spørsmålet og garantert får masse svar. Både fra folk som er nye i rasen og folk med litt lenger fartstid. 

Skrevet

Hei

Det er vel enklere å ta via telefon :)
Da kan ringe meg på  917 16 284. I kveld har jeg et telefonmøte, så da kan det være vanskelig. Men på dagtid i morgen, kanskje?

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet
Hei

Det er vel enklere å ta via telefon [emoji4]

Da kan ringe meg på  917 16 284. I kveld har jeg et telefonmøte, så da kan det være vanskelig. Men på dagtid i morgen, kanskje?

Du, da ringer jeg deg i morgen på dagtid! Jeg har litt smått telefonskrekk og blir litt sånn rar over telefon, men dette blir en koselig samtale, så det skal jeg klare! :D

Sent fra min D6603 via Tapatalk

Skrevet

Hvordan er de f.eks med vokt? Er det veldig mye? Nei, eller ja... eller nei. Dette varierer nok en del fra individ til individ. Min varsler og holder på plass om det kommer noen inn døra uten å ha banka på først. Også boffer han advarende om det er noe utenfor normalen (f.eks folk som står i veien og dirigerer trafikken), men det er nok å si at "Takk, alt er normalt". Dette er min hund, men jeg vil tro han er en ganske så gjennomsnittlig akita. 

Komboen med selvstendighet, stahet og jakt (er det forresten mye jakt og viltinteresse i dem?) er kanskje ikke så heldig med tanke på å ha dem løse, men er det en umulig oppgave? Ingenting er umulig. Når noen stilte dette spørsmålet på akitasiden var det en del som svarte at de kunne ha sine hunder løse. Selv er det noe vi trener på, men om han får ferten av vilt så glemmer han at vi eksisterer og stikker til skogs. Vi fikk ikke godkjent MH fordi han under siste momentet dret i å leke med oss, satt nesa i bakken og fulgte et elgtråkk og ble borte i en halvtime. Så jeg vil si at dette kan være en utfordring, men overhodet ikke en umulig oppgave! Noen jakter med sin akita og en del trener blod-/viltspor med de. Selv har jeg ikke noe erfaring med det, men vet at noen av valpekjøperne til Inu jakter.

Sånn ellers, hvordan vil dere beskrive hverdagen deres med akita? Stort sett helt greit. Ingen av mine gutter er noe glad i andre gutter, så vi går ikke i områder hvor jeg vet det er stor sjanse for å treffe på lausbikkjer/selvluftere. Ellers er han veldig rolig inne og full propell ute. 


Shiba har man også vært innom og jeg ser at flere har beskrevet de som mer enn akitaene. På hvilken måte da? Og hvordan skiller de seg fra hverandre? En shiba har mer urhundtrekk enn en akita har. De er mer selvstendige og ofte vanskeligere å motivere til å trene. Samtidig er en shiba mye mindre og sånn sett enklere å håndtere. Jeg ble overrasket over hvor hunde-hund akitaen var da jeg fikk han: han er mye mer fokusert på meg og hva jeg gjør. Shibaen liker å ha meg i huset, akitaen liker å ha meg i samme rom. Nå er jo dette også ganske individuelt. Min shiba er sånn "midt på treet", jeg kjenner flere som er mer kosete og trenbar enn han og jeg kjenner noen som er enda villere. Sånn utenom at akitaen er litt mer førerorientert enn shibaen så synes jeg de er ganske så like. Nå vet jeg ikke om det at mine er like er fordi de har vokst opp sammen eller fordi de  bare er sånn, til det trenger jeg nok noen flere hunder/år på baken. 

Begge rasene er utrulig morsomme å holde på med!

Skrevet
23 minutter siden, MaritaS skrev:

Min shiba er sånn "midt på treet", jeg kjenner flere som er mer kosete og trenbar enn han og jeg kjenner noen som er enda villere.

:teehe:Det beste er jo de som er både ville OG kosete! :heart: 

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet
4 timer siden, MaritaS skrev:

Hvordan er de f.eks med vokt? Er det veldig mye? Nei, eller ja... eller nei. Dette varierer nok en del fra individ til individ. Min varsler og holder på plass om det kommer noen inn døra uten å ha banka på først. Også boffer han advarende om det er noe utenfor normalen (f.eks folk som står i veien og dirigerer trafikken), men det er nok å si at "Takk, alt er normalt". Dette er min hund, men jeg vil tro han er en ganske så gjennomsnittlig akita. 

Komboen med selvstendighet, stahet og jakt (er det forresten mye jakt og viltinteresse i dem?) er kanskje ikke så heldig med tanke på å ha dem løse, men er det en umulig oppgave? Ingenting er umulig. Når noen stilte dette spørsmålet på akitasiden var det en del som svarte at de kunne ha sine hunder løse. Selv er det noe vi trener på, men om han får ferten av vilt så glemmer han at vi eksisterer og stikker til skogs. Vi fikk ikke godkjent MH fordi han under siste momentet dret i å leke med oss, satt nesa i bakken og fulgte et elgtråkk og ble borte i en halvtime. Så jeg vil si at dette kan være en utfordring, men overhodet ikke en umulig oppgave! Noen jakter med sin akita og en del trener blod-/viltspor med de. Selv har jeg ikke noe erfaring med det, men vet at noen av valpekjøperne til Inu jakter.

Sånn ellers, hvordan vil dere beskrive hverdagen deres med akita? Stort sett helt greit. Ingen av mine gutter er noe glad i andre gutter, så vi går ikke i områder hvor jeg vet det er stor sjanse for å treffe på lausbikkjer/selvluftere. Ellers er han veldig rolig inne og full propell ute. 


Shiba har man også vært innom og jeg ser at flere har beskrevet de som mer enn akitaene. På hvilken måte da? Og hvordan skiller de seg fra hverandre? En shiba har mer urhundtrekk enn en akita har. De er mer selvstendige og ofte vanskeligere å motivere til å trene. Samtidig er en shiba mye mindre og sånn sett enklere å håndtere. Jeg ble overrasket over hvor hunde-hund akitaen var da jeg fikk han: han er mye mer fokusert på meg og hva jeg gjør. Shibaen liker å ha meg i huset, akitaen liker å ha meg i samme rom. Nå er jo dette også ganske individuelt. Min shiba er sånn "midt på treet", jeg kjenner flere som er mer kosete og trenbar enn han og jeg kjenner noen som er enda villere. Sånn utenom at akitaen er litt mer førerorientert enn shibaen så synes jeg de er ganske så like. Nå vet jeg ikke om det at mine er like er fordi de har vokst opp sammen eller fordi de  bare er sånn, til det trenger jeg nok noen flere hunder/år på baken. 

Begge rasene er utrulig morsomme å holde på med!

Takk for et utdypende svar! Det høres riktig ut i forhold til hva jeg har fått høre og hva jeg har lest, dog ikke så ille som hva jeg har lest. :) Og til uthevingen, det liker jeg! Det at dem er mer, hva skal man kalle det, "vanlige" hunder enn hva en shiba er setter jeg pris på.

Da har jeg hatt en hyggelig samtale med @Inu og hun klarte altså ikke å skremme meg vekk fra drømmen om akita. Nå kommer ikke hund nr 3 før om en goooooooood stund uansett, og jeg er usikker på om dette blir "maskot" eller belger, men det kjennes ikke umulig ut at det kan komme en akita i hus, altså. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Som sagt, få en instruktør til å komme hjem til deg og se situasjonene og få hjelp til et opplegg. Dette er en hund som trenger konsekvent gjennomgående trening og rammer i hverdagen. Men få utelukket først at det ikke er noe smerter eller andre ting som påvirker adferden også.
    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...