Gå til innhold
Hundesonen.no

85 mm når man alt har 50?


Arcticaa
 Share

Recommended Posts

hallo! jeg vurderer sterkt å kjøpe meg en 85 mm 1.8, men blir veldig usikker siden jeg har en 50 mm 1.4. skal være helt ærlig selvom 50 mmern er den jeg kanskje bruker mest er jeg ikke helt fornøyd da den gir ganske mye color fringing,og har ganske treg fokus. Jeg føler at 50 mmern er verken fugl eller fisk, sånn den er ikke vid nok til å gi fine oversiktsbilder og litt for vid til portretter (?) dette er nok en smakksak... Lurer på om noen av dere har begge linsene og kan fortelle litt? spesielt er jeg nysgjerrig på hvor hurtig og nøyaktig 85 mmtern fokuserer?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke 85mm, men jeg har den nye versjonen av 50mm som kom til Canon i fjor. Jeg er veldig fornøyd med den, men jeg hadde byttet den med 85mm dersom jeg hadde råd til det nå :) . Jeg har fått inntrykk alle steder jeg leser, spesielt portrettfotografer, at det er "det beste" for portrett. Jeg tenker også ved hundefotografering at jeg ofte føler meg begrenset med 50mm, må veldig nærme spesielt for å klare å få gode bilder av den lille whippeten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig, veldig glad i 50mm min. Den har vært min følgesvenn i 2 år, og vi har tatt bilder av alt fra tigere, fugler og hunder til portretter og "vanlige" ting.

I mine øyne er det ikke noe poeng i å ha både 50 og 85. De er såpass like at behovet for begge ikke er der. En huskeregel er at man har en vidvinkel, et normal og en tele. Da har man de fleste behov dekket :) 

Men det er helt klart en smakssak om man velger 50 eller 85mm. 50 og 85 er de objektivene som blir brukt mest til vanlig portrett fotografering, og de lærde strides om hva som er best (om det finnes). Jeg er som sagt fornøyd med min, så jeg holder meg til 50 :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror heller ikke du burde bytte fra 50 til 85. Jeg har selv 85 mm, f/1.8. Den du ønsker deg sikkert. Jeg er utrolig fornøyd :) Jeg føler jeg stort sett kommer nært nok. Det jeg heller har problemer med er å komme langt nok vekk fra motivet, når motivet er nært meg.  Da jeg så etter et nytt objektiv visste jeg at jeg måtte ned under 50 mm for å finne noe som kunne gi meg mer den veien. Det er såpass lite som skiller 50 og 85 i lengde at det merker man ikke stort. Jeg gikk ned til 35 mm. Bruker stort sett 35 mm nå, men bytter til 85 mm når jeg vil nærmere innpå motiv som er lengre borte. 

Hvis du skal få skikkelig utbytte av å bytte objektiv/kjøpe nytt ville jeg gått for noe som skilte seg mer fra det du allerede har. Eks 100 mm. Tipper det er en del dyrere i pris da, har ikke sett  på hva som finnes i 100 mm nå til dags.

 

Edit: 85 mm er nok ganske rask i fokuset. Sliter sjeldent med uklare bilder. Har aldri følt at det har vært et problem heller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...