Gå til innhold
Hundesonen.no

85 mm når man alt har 50?


Arcticaa
 Share

Recommended Posts

hallo! jeg vurderer sterkt å kjøpe meg en 85 mm 1.8, men blir veldig usikker siden jeg har en 50 mm 1.4. skal være helt ærlig selvom 50 mmern er den jeg kanskje bruker mest er jeg ikke helt fornøyd da den gir ganske mye color fringing,og har ganske treg fokus. Jeg føler at 50 mmern er verken fugl eller fisk, sånn den er ikke vid nok til å gi fine oversiktsbilder og litt for vid til portretter (?) dette er nok en smakksak... Lurer på om noen av dere har begge linsene og kan fortelle litt? spesielt er jeg nysgjerrig på hvor hurtig og nøyaktig 85 mmtern fokuserer?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke 85mm, men jeg har den nye versjonen av 50mm som kom til Canon i fjor. Jeg er veldig fornøyd med den, men jeg hadde byttet den med 85mm dersom jeg hadde råd til det nå :) . Jeg har fått inntrykk alle steder jeg leser, spesielt portrettfotografer, at det er "det beste" for portrett. Jeg tenker også ved hundefotografering at jeg ofte føler meg begrenset med 50mm, må veldig nærme spesielt for å klare å få gode bilder av den lille whippeten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig, veldig glad i 50mm min. Den har vært min følgesvenn i 2 år, og vi har tatt bilder av alt fra tigere, fugler og hunder til portretter og "vanlige" ting.

I mine øyne er det ikke noe poeng i å ha både 50 og 85. De er såpass like at behovet for begge ikke er der. En huskeregel er at man har en vidvinkel, et normal og en tele. Da har man de fleste behov dekket :) 

Men det er helt klart en smakssak om man velger 50 eller 85mm. 50 og 85 er de objektivene som blir brukt mest til vanlig portrett fotografering, og de lærde strides om hva som er best (om det finnes). Jeg er som sagt fornøyd med min, så jeg holder meg til 50 :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror heller ikke du burde bytte fra 50 til 85. Jeg har selv 85 mm, f/1.8. Den du ønsker deg sikkert. Jeg er utrolig fornøyd :) Jeg føler jeg stort sett kommer nært nok. Det jeg heller har problemer med er å komme langt nok vekk fra motivet, når motivet er nært meg.  Da jeg så etter et nytt objektiv visste jeg at jeg måtte ned under 50 mm for å finne noe som kunne gi meg mer den veien. Det er såpass lite som skiller 50 og 85 i lengde at det merker man ikke stort. Jeg gikk ned til 35 mm. Bruker stort sett 35 mm nå, men bytter til 85 mm når jeg vil nærmere innpå motiv som er lengre borte. 

Hvis du skal få skikkelig utbytte av å bytte objektiv/kjøpe nytt ville jeg gått for noe som skilte seg mer fra det du allerede har. Eks 100 mm. Tipper det er en del dyrere i pris da, har ikke sett  på hva som finnes i 100 mm nå til dags.

 

Edit: 85 mm er nok ganske rask i fokuset. Sliter sjeldent med uklare bilder. Har aldri følt at det har vært et problem heller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...