Gå til innhold
Hundesonen.no

barn og valp


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Hei dere. 

På fredag var jeg hjemme og min mann ute å lufta seeko. Etter en stund hørte jeg noen ufattelig skjærende valpehyl og løp ut på terrassen for å se hva som skjedde. 

Det som møtte meg gjorde meg både sint å lei. To barn. Hun ene med en liten valp av mellomstor størrelse. Valpen må være rundt 2 mnd pg de akuratt fått den. Nabojenta hadde hentet mammaen sin border collie og tatt den ut for å hilse på. Noe skjedde for etter hylene som var høye og varte en stund prøvde hun å få border collien inn igjen. Den lille valpen var vettskremt og prøvde å gjemme seg under terrassen. Når barna hadde fått inn den andre hunden snakket de normaøt og prata om hvor de skulle gå tur. Barna var på rundt 10 år. Jeg ble så sint å lei meg for hva denne lille tassen må ha følt og traumene de kanskje kan ha skapt hos valpen. Og hvorfor lar foreldre barn ta med valpen ut på tur alene? Kjenner at jeg angrer jeg ikke sa noe. Men hva skulle jeg sagt. Skaden var allerede skjedd. Ser jeg de igjen med valpen i noe liknende sier jeg selvfølgelig noe. 

Men hvorfor lar foreldre barna ta med valpene på tur alene? Jeg forstår KANSKJE en liten rolig stødig voksen hund som barna kan håndtere greit men ikke en valp! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trenger jo ikke nødvendigvis skjedd noe traumatisk.  Det kan hende bare synet av den store hunden skremte valpen, og hvis den i tilegg var litt voldsom med hilsning/ikke tok signalene fra valpen  forsterket det jo hyling .Noen  Valper kan lage mye drama slik. Selv om det sikkert var skummelt for valpen,  så lærte sikkert begge barna noe verdifullt her! Som vil kanskje skåne valpen for ublidte møter med andre hunder fremover . Hun med valpen vil nok tenke seg om neste gang  . De gjorde jo det eneste riktige også,ta BC bort og fortsette som normalt.  

 

Nei jeg syntes ikke barn skal ha ansvar for hunder. Men nå kjenner jeg ikke omstendighetene rundt akkurat disse. Jeg vet mange som kjøper hund til sine barn I den alderen at de ofte har ansvar for luftingen. Mine barn får ikke ha slikt ansvar enda ;-)    Jeg luftet selv familie  hundene  fra jeg var ganske ung.... det gikk jo stort sett bra. Man lærte jo utrolige mye selv.  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...