Gå til innhold
Hundesonen.no

avl utenfor nkk


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Avl på blandingshunder eller hunder som ikke kan registreres.

hva er deres tanker?

Jeg har ganske sterke meninger om dette og er i mot avl som ikke kan registreres i nkk. Grunnet "garanti" på arvelige sykdommer og bedre grunnlag når det gjelder helsa da du ofte ikke vet dette 100% ved et kull som ikke blir registrert. Jeg er også imot avl på hunder utenfor nkk grunnet mange som ønsker å tjene penger på valpene. 

Har noen unntak:

-særs uheldig tjuvparring (ikke de tjuvparringene hvor eier vare har latt det stå til). Disse valpene vil jo også trenge gode hjem.

- folk som vil ha en spesiell kombunasjon til kun EGET bruk og ikke selge videre.

Jeg møter dog folk som er helt i mot dette og jeg blir overrasket. Jeg synes det er vel verdt å betale det lille ekstra for bedre garanti mot helse og ei stamtavle og kan ikke forstå noen velger valper uten stamtavle bare fordi de er litt billigere.

Jeg fikk spørsmål i dag om ei som ønsket å bruke seeko i avl på tispa si som var 3/4 malamute og 1/4 husky. Jeg takket nei da jeg ønsker å følge raseklubbens retningslinjer. Krava er heller ikke særlig høye. 

 

Hva mener dere. Greit å avle bevisst frem  kull som ikke kan registreres av div årsaker eller blandingshunder,. 

Åpner for en debatt om dette om noen er uenige ☺ intressant å lese flere synspunkter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i mot det, det har med statestikker å gjøre. Når man bedriver avl som ikke er målrettet, eller blir fulgt opp, blir det heller ikke mulig å få laget statestikker, samt kartelegge mest mulig av den aktuelle rasen.

Ta doodletullet. Vi vet jo at dette er puddelblandinger, hvor oppdrettere drømmer om at disse skal bli egen rase (noe de ikke kommer til å bli). Hvem regulrere avlen? Hvem samler inn helseresultatene? Hvem kartlegger linjene? Det hjelper ikke med en hjemme lagt stamtavle, når denne uansett ikke er lagret, godkjent og dokumentert et sted. Annet enn på pcn til en liksom oppdretter.

Det samme synes jeg gjelder raser som f.esk er godkjent i USA ta ''mini aussie'', eller American Miniature Shepherd som den nå heter, denne er godkjent av AKC, men ikke av FCI. De som avler disse, har ingen som følger opp avlen, enn dem selv. De får ikke registert avkom, mentalitet, helseresultater. Hvem skal avgjøre om hunden  er egnet for avl innen sin rase? Når rasen ikke engng er godkjent her?

Når man får oppfølgning og når man får dokumentert mest mulig innen en rase, er det lettere for en valpe kjøper å vite hva man får.

Tjuvparringer er greit, shit happens, og alle valper fortjener et godt hjem, da blir saken noe annet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ser ikke helt hvorfor NKK-registrert er skillet mellom useriøs avl og ikke. Det finnes useriøs avl både innen NKK-registrerte hunder og ikke registrerte. Jeg kjøpte en alaska husky fordi de passer best til det jeg skulle ha hunden til. Hvorfor skulle jeg kjøpt en dårligere hund (til mitt bruk) bare for at den skal være registrert i NKK? Skillet mellom seriøs avl og useriøs avl går på veldig mye annet enn om den er NKK-registrert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat Alaska Husky tenkte jeg ikke på, men der har de iallefall en strukturert fremgangsmåte og database på stamtavler. Ingen register forhindrer folk å bedrive usæriøs avl, men det gjør det kanskje lettere å finne de oppdretterene som ikke tar HD særiøst, eller ikke har så høyt premierte hunder i virkeligheten, som de så flott hevder i finn annonsene sine... Hvis du skjønner hva jeg mener. Med et register (som dogweb) har man iellafall muligheten til å gjøre litt forarbeid.

 

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...