Gå til innhold
Hundesonen.no

knurring under børsting, heelp meee.


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg har en valp på 8 måneder, Mio. Han er blandingshund, papillon, chihuahua og litt jack russel. Men mest papillon. 
Mamma og pappa har en hund, han er helbroren til Mio, men annet kull og han blir 2 år om noen dager, Theo heter han. 

De har samme foreldre, to forskjellige kull. 

Helt siden vi fikk Theo så knurret han. Når han lekte, koste og var sinna. 
Han er en typisk knurre-hund. Han kan bite, men lager ikke sår, det er mest på gøy. Han er ikke aggressiv, han er bare... Theo. Rar men herlig hund. 
Vi tenkte ikke stort over det, tenkte han bare er litt rar (ang knurringen). Han knurrer ikke fordi han er sint, ikke for å advare, han knurrer bare for knurre. Som sagt, han knurrer når han koser også! 
Så fikk jeg en valp, Mio. Fra dag 1 knurret han. Akkurat som Theo. 
Da jeg og pappa hentet Mio, vi hentet som sagt Theo sommeren før. Så to sommer på rad hentet vi valp i Elverum.
Da vi hentet Mio så fortalte pappa om knurringen til Theo. Vi viste ikke at Mio kom til å bli det samme. Da fikk vi høre at faren til Mio og Theo er slik også! Han også knurrer i hytt og pine, uten at det er aggressivt eller slemt/sint. 

Vi gjorde en feil med Theo, vi erter han og fikk han til å knurre mer, for det var så hysterisk morsomt. 
Så Theo er en knurrehund, uten at det er noe form for aggressivitet i bildet. Fordi VI egget han opp, vi trakk han opp og framprovoserte knurringen på gøy. 
Jeg bestemte meg for å stoppe Mio når han knurret. Når han knurrer så trekker jeg meg ikke unna å ler, slik som vi gjorde med Theo. Jeg ber han om å slutt, og jeg fjerner ikke hånden før han slutter å knurre. Dette gjorde jeg fra dag 1. 
Nå kan han knurre under børsting, for han er så fisefin og liker ikke at vi tukler med pelsen hans. 
Men han gjør det 1 gang så slutter han, for han vet at jeg kommer ikke til å trekke meg unna. Han vet at han ikke får noen reaksjon på knurringen og da stopper han tvert. Ett par ganger kan han bli lei og bite i børsten, men et "fy" fra meg og han slutter med tullet sitt. Det gjør ikke vondt, jeg har børstet han fra dag 1 for å vende han til det. 

Men, det er enda en ting de har tilfelles. Halen. 
Theo blir sinna (liksom sinna, knurrer og "biter") når vi er borti halen hans. Bare vi blåser på halen så går han banans. Mamma elsker å tulle med Theo, være borti halen, han knurrer, hun ler. Heeele tiden. 
Når jeg skriver biter så mener jeg at han biter, men han biter ikke. For du får ikke vondt, du får ingen sår. Han bare leker tøff. Aldri har han laget sår. Blir han skikkelig sinna så gnelder han som en chihuahua. DA kan han bite hvis du ikke slutter, for da er han sinna, da har han fått nok. Det er kun når det kommer til halen, ikke noe annet. 
Mio har også blitt slik under børsting!  

Hva bør jeg gjøre?
Be han om å slutt, stå på mitt og bare fortsett å børste halen? Jeg river ikke, jeg børster ekstremt forsiktig, men halen tåler han bare ikke at jeg er borti. Er det noe spesielt med hunder og halene dems? Hunden til søsteren min er renraset papillon, og han tåler ikke at du er borti halen hans heller. 
Mio biter ikke, han knurrer, tar munnen på hånden min som om at han biter, men jeg kjenner så vidt tennene. Men jeg aksepterer ikke det. Så når han knurrer så sier jeg "NEI!, slutt", og står på mitt, jeg trekker ikke til meg hånden eller børsten. Jeg stopper, holder den der den var, helt til han slutter å da fortsetter jeg å børste. Vi er ferdig når JEG sier vi er ferdig. 
Gjør jeg det riktig? 

Ang knurringen til begge to. 
Det er stor forskjell på deres daglige knurring og aggressiv knurring. 
Vi hører forskjellen med en gang, og vi stopper ekte knurring. Deres "daglige" knurring er det samme som boffing og andre normale lyder. 
Jeg aksepterer boffing og vanlige lyder fra hunden, selv om at jeg bor i blokk. Høy bjeffing, som når han hører hunder som er utenfor, det aksepterer jeg ikke og stopper med en gang. Knurring vil jeg ikke ha noe av, for det er så mange barn rundt Mio. Han møter barn hele tiden, og det å fortelle en 5 åring at hans knurring er bare å ignorere, mens en annen hund's knurring må man passe seg for er ikke enkelt. Har merket at både barn og foreldre blir litt skremt når Mio eller Theo knurrer under kos. Mio slenger seg på bakken, halen går i 40 km/t og han vil bli kost på magen, men han knurrer (kose knurring), da blir folk skremt for de er vandt til at knurring er en advarsel før biting skjer. 
Hos Mio er ingen knurring tillatt. Kun når han leker med katten eller lekene sine. Ikke knurring når jeg er borti halen, ørene eller noe annet, samme om det er lek eller ei. Knurring pga berøring stopper jeg med en gang. 

Det at de knurrer er ikke "slutt, ellers så biter jeg!" eller "Dette liker jeg ikke, slutt med det!" - type knurring. Det er bare.. snakking, koselyder, fantestreker, de er bare slik. Ufattelig vanskelig å forklare. Men det er den type knurring jeg ikke aksepterer. Fordi jeg vil ikke at vår berøring, samme om han vil det selv eller ei, fører til knurring. 
Håper jeg har forklart godt nok! Vil ikke at dere skal misforstå det jeg mener. Nevner raser for å understreke at jeg må børste halen, for han har papillon-pels, lang og fin pels som blir flokete, også halen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke konkrete råd til akkurat denne situasjonen, men hunden min er også ganske sensitiv når det gjelder halen sin. Det verste hun vet er at noen er i nærheten av halen :P Hun har aldri sagt noe, men det er tydelig at hun synes det er ubehagelig og blir usikker. Jeg har passet på å respektere dette. Rører den lite selv, sier ifra til alle at hun ikke liker at folk tar på den og passer på under børsting. Akkurat nå for tiden (hun har vært igjennom en del, ble bl a angrepet av en stor hund) så er jeg ekstra forsiktig under håndtering så får hun postei mens jeg børster halen. Jeg ville jobbet mye med at han skal bli trygg på at andre håndterer halen hans 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som bør skje er ihvertfall at alle slutter å tulle med det han synes er ekkelt. Enten får dere trene seriøst på det eller la halen være i fred. Det er jo ikke rart han blir sinna om han blir terget på den måten der på noe han ikke liker i utgangspunktet, og det er nettopp slike ting som ender med at de biter skikkelig og blir sint på ordentlig. Jeg ville prøvd noe ala: ta forsiktig på halen, gi han godbit, ta på halen, gi godbit. I starten bare litt og gi masse godbiter, så må man etterhvert gradvis tøye strikken med å ta litt lengre, stryke litt, holde, børste/fikle litt med den også gir man godbiter og ros når han finner seg i det. Så får man se an hunden litt hva man skal gjøre om han protesterer. Enten overse det, slik du har gjort under børsting frem til nå, eller om man skal si "nei", "fy" e.l. Om det funker å overse så ville jeg nok bare gjort det, det er som regel alltid best om man får gjennomført ting med minst mulig konflikt og negativitet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9.2.2016 at 2:21 PM, Malamuten skrev:

Det første som bør skje er ihvertfall at alle slutter å tulle med det han synes er ekkelt. Enten får dere trene seriøst på det eller la halen være i fred. Det er jo ikke rart han blir sinna om han blir terget på den måten der på noe han ikke liker i utgangspunktet, og det er nettopp slike ting som ender med at de biter skikkelig og blir sint på ordentlig. Jeg ville prøvd noe ala: ta forsiktig på halen, gi han godbit, ta på halen, gi godbit. I starten bare litt og gi masse godbiter, så må man etterhvert gradvis tøye strikken med å ta litt lengre, stryke litt, holde, børste/fikle litt med den også gir man godbiter og ros når han finner seg i det. Så får man se an hunden litt hva man skal gjøre om han protesterer. Enten overse det, slik du har gjort under børsting frem til nå, eller om man skal si "nei", "fy" e.l. Om det funker å overse så ville jeg nok bare gjort det, det er som regel alltid best om man får gjennomført ting med minst mulig konflikt og negativitet. 

Theo, mamma og pappa sin hund blir terget. 
Mio, min hund, blir ikke det. Aldri. Jeg har aldri terget han opp. Jeg har stoppet knurring pga berøring fra dag 1. Theo har aldri blitt satt på plass, for det er søtt og morsomt. Du kan ikke løfte Theo uten at han knurrer. Mio kan jeg løfte opp så mye jeg vil, jeg kan være borti labber og ører uten at han lager en lyd. 

Jeg prøver å trene seriøst, men usikker på hva som er rett.
Jeg kan prøve det med å trene på å ta på halen med godbit. For så å introdusere kammen etterhvert. Takk for tips :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...