Gå til innhold
Hundesonen.no

knurring under børsting, heelp meee.


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg har en valp på 8 måneder, Mio. Han er blandingshund, papillon, chihuahua og litt jack russel. Men mest papillon. 
Mamma og pappa har en hund, han er helbroren til Mio, men annet kull og han blir 2 år om noen dager, Theo heter han. 

De har samme foreldre, to forskjellige kull. 

Helt siden vi fikk Theo så knurret han. Når han lekte, koste og var sinna. 
Han er en typisk knurre-hund. Han kan bite, men lager ikke sår, det er mest på gøy. Han er ikke aggressiv, han er bare... Theo. Rar men herlig hund. 
Vi tenkte ikke stort over det, tenkte han bare er litt rar (ang knurringen). Han knurrer ikke fordi han er sint, ikke for å advare, han knurrer bare for knurre. Som sagt, han knurrer når han koser også! 
Så fikk jeg en valp, Mio. Fra dag 1 knurret han. Akkurat som Theo. 
Da jeg og pappa hentet Mio, vi hentet som sagt Theo sommeren før. Så to sommer på rad hentet vi valp i Elverum.
Da vi hentet Mio så fortalte pappa om knurringen til Theo. Vi viste ikke at Mio kom til å bli det samme. Da fikk vi høre at faren til Mio og Theo er slik også! Han også knurrer i hytt og pine, uten at det er aggressivt eller slemt/sint. 

Vi gjorde en feil med Theo, vi erter han og fikk han til å knurre mer, for det var så hysterisk morsomt. 
Så Theo er en knurrehund, uten at det er noe form for aggressivitet i bildet. Fordi VI egget han opp, vi trakk han opp og framprovoserte knurringen på gøy. 
Jeg bestemte meg for å stoppe Mio når han knurret. Når han knurrer så trekker jeg meg ikke unna å ler, slik som vi gjorde med Theo. Jeg ber han om å slutt, og jeg fjerner ikke hånden før han slutter å knurre. Dette gjorde jeg fra dag 1. 
Nå kan han knurre under børsting, for han er så fisefin og liker ikke at vi tukler med pelsen hans. 
Men han gjør det 1 gang så slutter han, for han vet at jeg kommer ikke til å trekke meg unna. Han vet at han ikke får noen reaksjon på knurringen og da stopper han tvert. Ett par ganger kan han bli lei og bite i børsten, men et "fy" fra meg og han slutter med tullet sitt. Det gjør ikke vondt, jeg har børstet han fra dag 1 for å vende han til det. 

Men, det er enda en ting de har tilfelles. Halen. 
Theo blir sinna (liksom sinna, knurrer og "biter") når vi er borti halen hans. Bare vi blåser på halen så går han banans. Mamma elsker å tulle med Theo, være borti halen, han knurrer, hun ler. Heeele tiden. 
Når jeg skriver biter så mener jeg at han biter, men han biter ikke. For du får ikke vondt, du får ingen sår. Han bare leker tøff. Aldri har han laget sår. Blir han skikkelig sinna så gnelder han som en chihuahua. DA kan han bite hvis du ikke slutter, for da er han sinna, da har han fått nok. Det er kun når det kommer til halen, ikke noe annet. 
Mio har også blitt slik under børsting!  

Hva bør jeg gjøre?
Be han om å slutt, stå på mitt og bare fortsett å børste halen? Jeg river ikke, jeg børster ekstremt forsiktig, men halen tåler han bare ikke at jeg er borti. Er det noe spesielt med hunder og halene dems? Hunden til søsteren min er renraset papillon, og han tåler ikke at du er borti halen hans heller. 
Mio biter ikke, han knurrer, tar munnen på hånden min som om at han biter, men jeg kjenner så vidt tennene. Men jeg aksepterer ikke det. Så når han knurrer så sier jeg "NEI!, slutt", og står på mitt, jeg trekker ikke til meg hånden eller børsten. Jeg stopper, holder den der den var, helt til han slutter å da fortsetter jeg å børste. Vi er ferdig når JEG sier vi er ferdig. 
Gjør jeg det riktig? 

Ang knurringen til begge to. 
Det er stor forskjell på deres daglige knurring og aggressiv knurring. 
Vi hører forskjellen med en gang, og vi stopper ekte knurring. Deres "daglige" knurring er det samme som boffing og andre normale lyder. 
Jeg aksepterer boffing og vanlige lyder fra hunden, selv om at jeg bor i blokk. Høy bjeffing, som når han hører hunder som er utenfor, det aksepterer jeg ikke og stopper med en gang. Knurring vil jeg ikke ha noe av, for det er så mange barn rundt Mio. Han møter barn hele tiden, og det å fortelle en 5 åring at hans knurring er bare å ignorere, mens en annen hund's knurring må man passe seg for er ikke enkelt. Har merket at både barn og foreldre blir litt skremt når Mio eller Theo knurrer under kos. Mio slenger seg på bakken, halen går i 40 km/t og han vil bli kost på magen, men han knurrer (kose knurring), da blir folk skremt for de er vandt til at knurring er en advarsel før biting skjer. 
Hos Mio er ingen knurring tillatt. Kun når han leker med katten eller lekene sine. Ikke knurring når jeg er borti halen, ørene eller noe annet, samme om det er lek eller ei. Knurring pga berøring stopper jeg med en gang. 

Det at de knurrer er ikke "slutt, ellers så biter jeg!" eller "Dette liker jeg ikke, slutt med det!" - type knurring. Det er bare.. snakking, koselyder, fantestreker, de er bare slik. Ufattelig vanskelig å forklare. Men det er den type knurring jeg ikke aksepterer. Fordi jeg vil ikke at vår berøring, samme om han vil det selv eller ei, fører til knurring. 
Håper jeg har forklart godt nok! Vil ikke at dere skal misforstå det jeg mener. Nevner raser for å understreke at jeg må børste halen, for han har papillon-pels, lang og fin pels som blir flokete, også halen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke konkrete råd til akkurat denne situasjonen, men hunden min er også ganske sensitiv når det gjelder halen sin. Det verste hun vet er at noen er i nærheten av halen :P Hun har aldri sagt noe, men det er tydelig at hun synes det er ubehagelig og blir usikker. Jeg har passet på å respektere dette. Rører den lite selv, sier ifra til alle at hun ikke liker at folk tar på den og passer på under børsting. Akkurat nå for tiden (hun har vært igjennom en del, ble bl a angrepet av en stor hund) så er jeg ekstra forsiktig under håndtering så får hun postei mens jeg børster halen. Jeg ville jobbet mye med at han skal bli trygg på at andre håndterer halen hans 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som bør skje er ihvertfall at alle slutter å tulle med det han synes er ekkelt. Enten får dere trene seriøst på det eller la halen være i fred. Det er jo ikke rart han blir sinna om han blir terget på den måten der på noe han ikke liker i utgangspunktet, og det er nettopp slike ting som ender med at de biter skikkelig og blir sint på ordentlig. Jeg ville prøvd noe ala: ta forsiktig på halen, gi han godbit, ta på halen, gi godbit. I starten bare litt og gi masse godbiter, så må man etterhvert gradvis tøye strikken med å ta litt lengre, stryke litt, holde, børste/fikle litt med den også gir man godbiter og ros når han finner seg i det. Så får man se an hunden litt hva man skal gjøre om han protesterer. Enten overse det, slik du har gjort under børsting frem til nå, eller om man skal si "nei", "fy" e.l. Om det funker å overse så ville jeg nok bare gjort det, det er som regel alltid best om man får gjennomført ting med minst mulig konflikt og negativitet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9.2.2016 at 2:21 PM, Malamuten skrev:

Det første som bør skje er ihvertfall at alle slutter å tulle med det han synes er ekkelt. Enten får dere trene seriøst på det eller la halen være i fred. Det er jo ikke rart han blir sinna om han blir terget på den måten der på noe han ikke liker i utgangspunktet, og det er nettopp slike ting som ender med at de biter skikkelig og blir sint på ordentlig. Jeg ville prøvd noe ala: ta forsiktig på halen, gi han godbit, ta på halen, gi godbit. I starten bare litt og gi masse godbiter, så må man etterhvert gradvis tøye strikken med å ta litt lengre, stryke litt, holde, børste/fikle litt med den også gir man godbiter og ros når han finner seg i det. Så får man se an hunden litt hva man skal gjøre om han protesterer. Enten overse det, slik du har gjort under børsting frem til nå, eller om man skal si "nei", "fy" e.l. Om det funker å overse så ville jeg nok bare gjort det, det er som regel alltid best om man får gjennomført ting med minst mulig konflikt og negativitet. 

Theo, mamma og pappa sin hund blir terget. 
Mio, min hund, blir ikke det. Aldri. Jeg har aldri terget han opp. Jeg har stoppet knurring pga berøring fra dag 1. Theo har aldri blitt satt på plass, for det er søtt og morsomt. Du kan ikke løfte Theo uten at han knurrer. Mio kan jeg løfte opp så mye jeg vil, jeg kan være borti labber og ører uten at han lager en lyd. 

Jeg prøver å trene seriøst, men usikker på hva som er rett.
Jeg kan prøve det med å trene på å ta på halen med godbit. For så å introdusere kammen etterhvert. Takk for tips :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...