Gå til innhold
Hundesonen.no

Lillehammer/Oppland/Hedmark: Vil treffe andre med hund


Vemund
 Share

Recommended Posts

Jeg har en Weimaraner-hann på litt over ett år som har utviklet en veldig uheldig adferd i forhold til å møte andre hunder og mennesker når han er i bånd. Jeg vil veldig gjerne komme i kontakt med noen andre med hund, men hundens problematferd gjør at jeg ikke tør å ta kontakt med brukshundklubber o.l. Jeg vil veldig gjerne ta tak i dette før det blir verre og håper noen med mer hundeerfaring enn meg kan komme med tips. Her er litt historie:

Flyttet til Lillehammer for snart to år siden og kjenner ingen andre med hund i området, men passerer ofte andre mennesker med hund på tur. Hunden min har lenge vært slik at han bjeffer, knurrer, klynker og blir spinn vill når han ser en annen hund og er i bånd, både nært og på avstand. I en lengre periode har jeg forsøkt å ikke la han hilse på andre hunder når han er i bånd, distrahere ved å gi godbiter etc. når vi passerer, men det ser ut til å bare ha gjort vondt verre da mangelen på menneskelig kontakt (les. andre hunders eiere) når han er i bånd har gjort at han nå også har begynt å reagerer på samme måte når vi treffer mennesker uten hund (!). 

Vi har havnet i en negativ spiral der min usikkerhet ift. hundens utagering gjør at jeg blir mer usikker, som igjen gjør hunden mer usikker, som igjen gjør meg mer usikker, som smitter av på hunden, og jeg er redd det skal bli så ille at han en dag biter noen om jeg ikke får gjort noe med dette, så derfor meldte jeg meg inn her, blant annet. Det som konkret skjer når vi møter andre mennesker og hunder er at min hund stopper opp og strammer båndet, jeg lager kontaktlyd for å få han til å gå fot/slakke båndet, men han hører ikke og vi blir stående veldig aktivert (usikre) helt til den andre hunden/mennesket er så nær at han begynner å bjeffe HØYT eller gjøre et ubehagelig utfall mot personen/hunden. Da er det selvfølgelig for sent og jeg må dra han inntil meg og dra han med meg forbi, med et veldig leven fra han, noe som selvfølgelig er ubehagelig for alle involverte, og som har gjort at han (og jeg) ikke blir trygg på slike situasjoner 

Jeg håper å komme i kontakt med noen med hund på Lillehammer, eller i regionen (har bil) som kan tenke seg å trene veeeldig gradvis på det å la hunder møtes i bånd (og hundenes eiere) og som har forståelse for at min hund er ganske høylytt og utagerende (han har ikke gjort noen fysisk skade på noen noensinne). Gjerne en person med hundeerfaring og en rolig, lydig hund. Jeg håper også at noen av dere her på forumet har noen gode innspill på mulige måter å trene bort denne sosiale angsten hos hunden min (og meg) på. Både jeg og hunden min er snille og gode vesener, men hunden min har altså utviklet problemadferd overfor fremmede hunder og mennesker, og jeg tror det er fordi han (og jeg) er redd.

Alle innspill mottas med takk! (PS: Jeg vet det finnes kurs, men jeg har ikke særlig god økonomi (er voksen student, 31 år), og kurs er dyre).

 

  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, det høres ut for meg som om du har for liten avstand til den andre hunden/mennesket når du ikke får kontakt. Øk avstanden så hunden kan høre deg.

Lag kontaktlyden FØR hunden strammer båndet, og før han er så fiksert at han ikke kan høre. Så går du en annen vei eller en god bue rundt dem og belønner. Ha MYE avstand i begynnelsen.

Her er et gratis epost-kurs i å gå med slakt bånd fra Lisbeth Borg på Innlandet Hundesenter:

https://lisbethborgdewaard.simplero.com/page/55849-1451338875

De skal forhåpentigvis starte opp passeringstrening på Rudshøgda snart, her er link til fb-gruppa: https://www.facebook.com/groups/hundesenterpassering/?fref=ts Det er også mulig det er noen i gruppa fra Lillehammer som er interessert i å trene. Selv bor jeg for langt sør til å kjøre til Lillehammer for trening.

Her er Sophia Yin's nødløsning for passering når andre hunder kommer for nær. Grime er ikke å anbefale pga mulighet for nakkeskader, men det går like fint med en sele der man kan feste båndet i brystet og halsbåndet samtidig.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes godt du kan ta kontakt med brukshundklubben på Lillehammer, jeg. Der er det flinke og rutinerte folk som helt sikkert både vil og kan hjelpe deg, evt kjenner de noen som kan hjelpe deg uten at du trenger å reise så veldig langt. Det er ikke et ukjent problem, det du har, det er mange som har slitt med slike problemer opp gjennom årene, så det er ikke noe å være flau over :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer @Siri her. Ta kontakt med klubben!

Det er en kjip problemstilling og om du legger ordentlig mye jobb for å få skikk på det med en gang så slipper du at det blir et problem du drar med deg i mange år. Våre problemer er ikke på langt nær så ille, men vi går passeringskurs nummer tre med ridgebacken på seks år nå. Han utagerer bare unntaksvis, men vi vil gjerne ha bort siste rest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Vi bor i Lillehammer og kan gjerne møtes for litt passeringstrening om du vil. Jeg kjenner også flere med hund i område, så det er mulig å være flere om ønskelig :) Selv har vi en hoppende glad labradortispe og en cardigan corgi tispe som regel er veldig grei - men kan hisse seg litt opp/svare ved noen anledninger. 

Ellers kan jeg trygt anbefale deg å ta en tur opp på Lillehammer brukshundklubb! Om du blir med på treningene som forgår utendørs kan du fint øke avstand til de andre hundene, det har jeg sett flere har gjort som har litt hissigpropper :) Så ikke tenk på det! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor ca 2 timer Nord for Lillehammer, så det blir vel for langt. Har en venninne som har samme problemet som deg, så du er absolutt ikke alene om problemet. Ta kontakt med klubben de nevner over her, jeg er helt sikker på at de kan hjelpe deg. Kanskje de tilogmed kan arrangere ett kurs? Vil tro det er interesse for det :D om de blir spurt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...