Gå til innhold
Hundesonen.no

Små krangling mellom "venner"


Budd

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter å funderer littegrann etter at mine to hunder på 11mnd hilste på en voksen rittis tispe på 4 år i går..

Mine to er veldig harmonisk i lek og ellers med hverandre..

Møtet med rottis tispen gikk kjempe fint..Men, mine to blei veldig kranglete og småkjeftete på hverandre..

De har hilst på mange hunder i lignende situasjon tidligere, altså at det er dem og EN til hund som er løse..

Men aldrig reagert slik..

Tispa var veldig klar på hvor grensene hennes gikk og sa ifra til mine krapyl hvor skapet skulle stå..

Og var ikke såå intrisert i og "leke" med mine..Mens mine sprang runt som galinga og lekte og små kjekket seg for hverandre..Og var i det hele tatt ikke så gode venner som de pleier..De har aldrig hilst på hunder tidligere som ikke har "slengt seg med på leken"

Dette er ikke et problem for oss,det er bare det at jeg er skrekkelig nysgjerrig av meg og lurer på om noen andre kanskje har en teori/forklaring på hvorfor de oppførte seg slik..

Kan det kanskje være så enkelt at de ble frustrert over tispen som ikke ville "leke" med dem? og at de derfor ble litt oppgira?

Ps. Vet ikke om jeg har postet dette på rett plass

Skrevet

pss.. Bella min ville ikke være me på leken for at de mobba henne og syns hun var feit:p

neida, lurer fælt jeg også egentlig, hun bruker vanligvis oh henge seg med på leken med en gang med andre hunder.

kan hende at hun skjønner at de er bare små rips og må være forsiktig med dem?! jeg vet ikke

vil gjerne høre hva folk her mener:p

intresant egentli :(

Skrevet

Tja.. Hvis de er 11mnd er de vel i puberteten og da er det kanskje ikke så rart om de endrer adferd. Det er hannhund og tispe du har? Kanskje dette var et lite sjalusidrama?

Skrevet

Tja.. Hvis de er 11mnd er de vel i puberteten og da er det kanskje ikke så rart om de endrer adferd. Det er hannhund og tispe du har? Kanskje dette var et lite sjalusidrama?

Jepp, hannhund og tispe..Ja, de er jo i puberteten men det er vel ikke bare hunder i puberteten som oppfører seg slik :(

Skrevet

De tester sikkert hverandre litt ut. hvem som er sjefen og sånn. Selv om de er venner, er det alltid en som bestemmer mer over den andre. Er de litt uenige kan de virke litt kranglete. Eller at den andre hunden er litt mer innpåsliten og den andre blir litt irritert. (at den vil lukte ifred, mens den andre bare vil herje.) Det kan være mange årsaker, men det er nok bare helt naturlig hundespråk mellom dem. Så lenge de virker som gode venner ellers så. ;)

  • 4 weeks later...
Guest Hyper_Bærta
Skrevet

Hmm...Godt spørsmål..

Jeg og veninna mi var på tur med hundene; Tispe og hannhund.

Milo har vært som en bror for tispa, så å si siden hu kom hit.

Plutselig så klekka tispa(på 3 år, og det var Milo også!), og angrep Milo. Milo forsvarte seg igjen, og vi sto der og så på. Hva var dette...Etterpå var hundene litt usikkre...Neste gang vi møttes var de bestiser igjenn...

Hunder er merkelige

Skrevet

Alle vil ikke nødvendigvis fortsette å være venner og vel forlikt bestandig til evig tid :-)

Du har en hannhund og tispe som begynner å komme i verste alderen - når de BEGYNNER å vise hva de mener, og hvor alt ikke er lek og tull. Har du uflaks, kan hannhunden din allerede nå begynne å bråke med andre hvis han er tidlig ute.

Samtidig er hundene dine en liten "flokk". Hvis hannhunden din blir veldig opptatt av en fremmed tispe, kan tispen din bli irritert og ville "ha ham tilbake". Eller hvis tispen sier fra til din hannhund, kan din tispe komme og "hjelpe" ham - og gå etter den fremmede tispen. Et annet scenario er hvis tispen din begynner å knuffe litt med en fremmed tispe, kan hannhunden din komme og "assistere" - din hannhund. Eller styret rundt en fremmed tispe kan få ting opp til overflaten mellom dine. Søsken kan være søsken verst, men likevel holde sammen! Og bare vent til det blir løpetid og bror skal passe på søster; da kan det bli festlig!

Det er mange ting her, mange nyanser. Det viktige for deg blir å ha kontroll over hver hund separat, selv om de er løse begge to. At du kan kalle inn den ene, ut av en situasjon hvor den andre er mer involvert. Hunder som vokser opp sammen og er i rette alderen, kan forsterke situasjoner hvor du kanskje ikke hadde merket noe - om du bare hadde hatt en hund, eller hatt en ung og en eldre hund.

Og så er ikke "lek" bare lek... eller "hilsing". Alt er endel av et slags maktspill på mange plan, der hundene er opptatt av å finne ut hvem DE er - og hvem de ANDRE er. Hyggelig lek kan brått endre seg til å bli et lite kjefteoppgjør, og småting - ytre faktorer eller ting dem i mellom - kan innvirke.

Du får "trøste" deg med at det er interessant - og lærerikt! Men også mer slitsomt å ha to hunder, særlig når de er jevngamle.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...