Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tror ikke jeg kommer til å slutte å kaste pinner når jeg er på tur. Hva med alle pinnene bikkja selv finner seg og leker med? Ulykker skjer innimellom, det gjelder bare å følge med. 

Skrevet

Jeg har greid å lage to pinnegale hunder, så jeg har helt sluttet å kaste pinne. Det er ikke pga. at det er farlig i seg selv, men vi går så mye tur i områder med andre hunder at jeg ønsker ikke at mine hunder skal se på pinne med så høy verdi. Sånt kan det fort bli bråk av. Jeg nekter de ikke å ta opp en pinne å løpe litt med den, men jeg oppmuntrer de ikke til det. Schäferen har jeg allerede laget pinnegal, men etter at jeg sluttet å oppmuntre til det og sluttet å kaste på pinner, så har interessen dalt noe. I hvert fall i den grad at hun ikke driver og plukker opp pinner hele tiden. Valpen kan ta opp en og annen pinne, men det har ikke spesielt høy verdi for henne. 

Leker kaster jeg gjerne med dem når de er alene, dette fordi leker er mye lettere å kontrollere enn pinner, som de finner "over alt".

Skrevet

Syns det er bra at dette blir belyst jeg!

Det er langt flere hunder som får skader av pinner enn det man hører om. Og det trenger ikke være en direkte konsekvens av å kaste pinnen så det treffer inn i halsen, men ofte er det sekundære skader. Feks pinnebiter som har satt seg fast mellom tennene og forårsaket store infeksjoner, eller pinnebiter som har blitt svelget og forårsaket rupturer i fordøyelsessystemet.

 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg postet linken ovenfor mens jeg tenkte på nettopp et slikt tilfelle der pinnekasting førte til en ulykke.

Det skjedde for mange år siden, og kjæresten min hadde hund, en schæfer tispe. De var ute på luftetur og han kastet pinne til henne som vanlig. Plutselig løper hun rett på pinnen, og den borer seg fast bak i svelget hennes og står ut av munnen. Hunden hyler av smerte. De måtte selvfølgelig til veterinær øyeblikkelig. Hunden overlevde heldigvis, men de kastet aldri pinner med den igjen.

Med min egen hund har jeg bevisst aldri lekt med pinner. Ikke en eneste gang. Den er derfor ikke opptatt av pinner overhodet, og plukker aldri opp noen selv.

Skrevet

Jeg kaster aldri pinner til hunder fordi jeg hater det når hundene begynner å like de største trestammene, som de absolutt skal komme løpende med i full fart rett inn i knærne mine - helst bakfra når jeg minst venter det.:P

Og en gang kastet daværende kjæreste en skikkelig tørr og spiss pinne rett inn i låret mitt så det ble et fint, dypt hull. Heldigvis traff han ikke svelget på hunden, og han begynte å sikte bedre etter det :blink: 

Skrevet

ingen ønsker vel en pinnegal hund, men denne diskusjonen har litt likhetstrekk med rektoren i Trondheim som ikke ville la elevene leke "kongen på Haugen" siden hun ikke ville ha ansvaret for at barna kunne skade seg under lek.............Neste anbefaling blir vel at man ikke bør ha hunden løpende løs i skogen da den kan finne på å spise døde mus, ekskrementer og annet farlig som kan ligge ute i skogen- i tillegg kan den finne på å både klatre opp, og hoppe ned fra bratte skrenter

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...