Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke kast pinner til hunden


MiO
 Share

Recommended Posts

Jeg har greid å lage to pinnegale hunder, så jeg har helt sluttet å kaste pinne. Det er ikke pga. at det er farlig i seg selv, men vi går så mye tur i områder med andre hunder at jeg ønsker ikke at mine hunder skal se på pinne med så høy verdi. Sånt kan det fort bli bråk av. Jeg nekter de ikke å ta opp en pinne å løpe litt med den, men jeg oppmuntrer de ikke til det. Schäferen har jeg allerede laget pinnegal, men etter at jeg sluttet å oppmuntre til det og sluttet å kaste på pinner, så har interessen dalt noe. I hvert fall i den grad at hun ikke driver og plukker opp pinner hele tiden. Valpen kan ta opp en og annen pinne, men det har ikke spesielt høy verdi for henne. 

Leker kaster jeg gjerne med dem når de er alene, dette fordi leker er mye lettere å kontrollere enn pinner, som de finner "over alt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er bra at dette blir belyst jeg!

Det er langt flere hunder som får skader av pinner enn det man hører om. Og det trenger ikke være en direkte konsekvens av å kaste pinnen så det treffer inn i halsen, men ofte er det sekundære skader. Feks pinnebiter som har satt seg fast mellom tennene og forårsaket store infeksjoner, eller pinnebiter som har blitt svelget og forårsaket rupturer i fordøyelsessystemet.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg postet linken ovenfor mens jeg tenkte på nettopp et slikt tilfelle der pinnekasting førte til en ulykke.

Det skjedde for mange år siden, og kjæresten min hadde hund, en schæfer tispe. De var ute på luftetur og han kastet pinne til henne som vanlig. Plutselig løper hun rett på pinnen, og den borer seg fast bak i svelget hennes og står ut av munnen. Hunden hyler av smerte. De måtte selvfølgelig til veterinær øyeblikkelig. Hunden overlevde heldigvis, men de kastet aldri pinner med den igjen.

Med min egen hund har jeg bevisst aldri lekt med pinner. Ikke en eneste gang. Den er derfor ikke opptatt av pinner overhodet, og plukker aldri opp noen selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kaster aldri pinner til hunder fordi jeg hater det når hundene begynner å like de største trestammene, som de absolutt skal komme løpende med i full fart rett inn i knærne mine - helst bakfra når jeg minst venter det.:P

Og en gang kastet daværende kjæreste en skikkelig tørr og spiss pinne rett inn i låret mitt så det ble et fint, dypt hull. Heldigvis traff han ikke svelget på hunden, og han begynte å sikte bedre etter det :blink: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ingen ønsker vel en pinnegal hund, men denne diskusjonen har litt likhetstrekk med rektoren i Trondheim som ikke ville la elevene leke "kongen på Haugen" siden hun ikke ville ha ansvaret for at barna kunne skade seg under lek.............Neste anbefaling blir vel at man ikke bør ha hunden løpende løs i skogen da den kan finne på å spise døde mus, ekskrementer og annet farlig som kan ligge ute i skogen- i tillegg kan den finne på å både klatre opp, og hoppe ned fra bratte skrenter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...