Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som napper etter bena


hundefrelst
 Share

Recommended Posts

  På 1/14/2016 at 2:56 PM, SandyEyeCandy skrev:

Aiko, 6.5 år gammel shiba, napper i knehasen (bare venstre) på meg når vi er på tur. Hun er "gøyal". :P Hun gjør det på andre hun er glad i også, og gjør det kun for oppmerksomhet (som hun får). "Din fæle rakkerhund!" sier jeg, til et henrykt smileansikt som hopper ved siden av meg og er så innmari glad. :heart: 

Dette har selvsagt ingenting med scenarioet beskrevet i første post å gjøre, men all napping er ikke pga stress, overslag eller gjeting. :teehe:

Expand  

Nei såklart trenger det ikke å være pga stress, gjeting og usikkerhet! :) 

Jeg føler ihvertfall selv, personlig, når jeg kommer på besøk med mine to barn. At hunden er ivrig, glad og ikke helt vet hvor hun skal gjøre av seg. Hun legger seg i hælene på spesielt meg, og da møter jeg en skikkelig happy hund når jeg snur meg :)

Men det er ikke alltid hun gjør det av iver, føler jeg. Blant unger synes jeg det virker mer som gjeting. Trenger ikke å være kombinasjon med stress heller. Men hun peser lett om barn styrer for mye rundt. Tydelig litt demping inne i bildet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/14/2016 at 2:58 PM, Klematis skrev:

Jeg husker hva det første snuppa her gjorde da vi hadde besøk av en atferdskonsulent som skulle treffe den andre hunden min.

Det første hun gjorde var å ta en solid tak med tennene rundt leggen på dama, som hylte auuu!

Da var hun ca 9 mnd. Det var lettere pinlig.

Hun har også hatt en periode hvor hun er så ivrig etter å gå etter meg, at hun tråkker meg på hælene, og det er en smule irriterende.

Hun har hatt perioder hvor hun hopper opp og napper meg i armene.

Nå er hun 15 mnd, og det er fortsatt litt tassing etter meg, men hun er veldig mye bedre.

Bitingen nå er bare når hun blir veldig ivrig, og hun er mer og mer kontrollerbar, og rolig der også.

Expand  

Haha, det kan jeg forstå var pinlig ja!  

Litt unghundfakter, altså? :)  Man må vel regne med litt slikt, og hunden her er nok ingen unntak. Dette er sikkert dens måte å være litt trass på, hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis
  På 1/14/2016 at 3:15 PM, hundefrelst skrev:

Haha, det kan jeg forstå var pinlig ja!  

Litt unghundfakter, altså? :)  Man må vel regne med litt slikt, og hunden her er nok ingen unntak. Dette er sikkert dens måte å være litt trass på, hehe

Expand  

Ja, jeg sa gå vekk og snudde meg bort når hun begynte. Gav minst mulig oppmerksomhet, men samtidig beskjed om at det ikke er greit. Det gjør jeg fortsatt når det koker litt over i toppen på henne, og hun tror hun kan hoppe på meg eller nappe etter meg.  Da er det ikke så interessant å fortsette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/14/2016 at 3:20 PM, Klematis skrev:

Ja, jeg sa gå vekk og snudde meg bort når hun begynte. Gav minst mulig oppmerksomhet, men samtidig beskjed om at det ikke er greit. Det gjør jeg fortsatt når det koker litt over i toppen på henne, og hun tror hun kan hoppe på meg eller nappe etter meg.  Da er det ikke så interessant å fortsette.

Expand  

Ikke sant :) Sjeldent det blir moro om man ikke får noe igjen for oppførselen.

Vi får prøv å sette sammen noe her,  og håpe på at eier får bukt med dette. Litt kjedelig for besøkende at de har en sort skapning hengende etter seg under oppholdet, hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er nok gjeting siden det er en gjeterhund. Det er lurt å belønne henne for noe man vil at hun skal gjøre istedenfor, slik at hun får brukt energien sin på en annen adferd. Om man bare sier "nei", så har hun jo fortsatt all denne "gjeterenergien" i kroppen og vil fortsatt gjøre det når hun ser sitt snitt til det. Hunder gjør det som lønner seg, så om eierne ustyrer seg med de beste godbitene hun vet, og belønner når hun sitter, altså er raske og stikker til henne en godbit i det øyeblikket hun finner på selv at hun skal sette seg ned, så vil hun gjøre det oftere og oftere, og siden å sitte er utforenlig med gjeting, så vil hun gjete mindre. Det man belønner, det får man.

For å unngå denne situasjonen med gjester, kan man f.ex. gi henne en Kong fylt med godsaker når de kommer, så hun blir mere opptatt av den og man får henne ut av veien en stund. Hun er vel mest oppspilt når de akkurat har kommet så da er det nok vanskeligst å stoppe.

Siden hun er en gjeterhund, er det nok belønning i seg selv å få gjete, det hun oppnår er at hun får brukt det som er genetisk nedarvet fra generasjoner tilbake, og dette gir henne et "kick". Akkurat som en trekkhund vil dra i båndet og en jakthund vil jage, vil en gjeterhund gjete ting.

Det vil nok være lurt å la henne få bruke hodet og nesa si litt, for eksempel søke etter godbiter, gå spor, lydighetstrening, klikkertrening etc., så hun får brukt opp energien sin på andre ting.

Her viser Sophia Yin hvordan man trener en hund til å sitte når den vil ha noe, istedenfor å hoppe opp. Noe lignende vil fungere med gjeting, selv om jeg ikke har klart for meg hvordan man løser det når man går. Kanskje man kan belønne hunden for å gå pent ved siden av seg istedenfor å gå bak og gjete.
http://drsophiayin.com/videos/entry/say_please_by_sitting

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for lange og gode forklaringer,  Schæferblanding! :-)

Kan vel oppdatere og si at ting går allerede mye bedre. Hunden er enkel å navigere på andre tanker, så det går helt fint. Eier var mest redd for om det kom til å utarte seg til noe mer enn en bagatell sånn sett :) 

Vi kan enkelt komme på besøk nå, og eier roper ikke annet enn navnet på hunden så stopper hun. Da er hele seansen slutt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 years later...
  På 1/14/2016 at 6:59 AM, tonjek skrev:

Min bc napper i legger hvis han blir stresset/veldig oppspilt. Er ikke alltid det skal så mye til. Jeg har bare stanset ham, og roet ned situasjonen med sitt/ligg. Veldig sjeldent han koker over nå (16 mnd), men han var helt ekstrem da han var liten. En gjenganger var at han begynte så fort vi snudde på tur og begynte å gå hjemover igjen.

Expand  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/28/2021 at 3:13 PM, Marjorie Ellen Lobb skrev:

 

Expand  

Jeg kaller det»bøtta er full» min bc-terv 18 mnd er høy reaktiv. Oppspilt på null komma null. Vi bor landlig, rådyr overalt. Hun vil jakte/gjete. Blir utafor på tur når hun får vift/syn. Så blir hun stresset. Jeg avleder, går med dobbelbånd hals og rygg, snur osv. godbiter når hun lyder. Tror det er med oppspilthet når det kommer folk mot oss i disse situasjoner, mye snø Idag og veldig leken, men vil gjete bena på folk, prøver å ta henne inn.  Idag var det en glefs. Jeg ba vedkommende å ignorere henne, tok henne til side men han ville hilse. Ikke bra. Sa til han at Idag ble det litt mye og vi er på vei hjem. Han sa at dette må jeg ta hardt, nå.  Kom hjem med vondt i magen, hun skjønte dette. Så vet jeg at det kan være for mye stimulanse på sånn en dag, må roe henne og ha inne trening de neste dagene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...