Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene - overgang fra bur til "fri tilgang"


Recommended Posts

Skrevet

Tispa på 19 mnd har vært i bur stort sett når hun er alene hjemme.... Har hendt at jeg har droppet buret når jeg bare har skullet en kjapp tur på butikken osv.... Hun virker helt klart komfortabel med bur, men jeg ønsker å kunne droppe det.... Gjorde om hjemme, sperret av et område under trappa/litt av stua med grind. Enden på visa var at tapeten ble gnagd av veggen, og trappetrinnene ble litt gnagd på.... Hun har aldri vært veldig flink til å "finne roen" på egenhånd. Altså, hun er lydig og kan "kommanderes" til å ligge, men hun er ikke god på å finne roen av seg selv.... Vet ikke om det har noe med saken å gjøre...

Hele greia ble satt litt på "hold" fordi vi fikk valpis i hus. Han er nå 5,5 mnd og har vært i bur når han har vært hjemme alene. Selvfølgelig en del for å hindre valpestreker mens vi er borte. Nå begynner han snart å bli såpass stor at vi ønsker å få vekk buret for begges del (de har hvert sitt bur altså, men rett i nærheten av hverandre, så de ser hverandre hele tiden). Valpis er en helt annen type, han har kunnet "slenge seg på gulvet" fra han kom i hus, og selv om han nå er i rampealder osv, så kan han fortsatt finne roen på en helt annen måte enn det tispa noen gang har kunnet...

Mens jeg skriver nå, ligger han flatt på gulvet, mens tispa står og ser på meg. Helt typisk her i huset, egentlig...

Jeg velger å formulere spørsmålet åpent: hvordan ville dere gått fram for å ha størst mulighet for at vi på sikt kan slippe buret? Ta sjansen og la det stå til en vakker dag, bare? Hehe.... Vi har åpen løsning, så om det ikke skal sperres av under trappa, så vil de ha tilgang til kjøkken og stue...

 

Skrevet

Må vel kanskje legge til at hun ikke har kunnet ha tepper osv i buret, for det ødelegges.... Hun kastet opp/bæsjet store teppebiter, og jeg var redd for at det til slutt skulle bli farlig for henne.... Så jeg stoler ikke helt på henne...

Skrevet

Valpen høres jo ut som han har kontroll, så der ville jeg latt det stå til. Tispa, vel, hva har du gjort for at hun skal lære å roe seg? Over hvor lang tid har du gitt henne sjansen til å klare seg utenfor buret? Type, har det blitt med et forsøk, eller har du prøvd over noen dager eller uker? Og hvor lenge siden er det siden siste forsøk?

Jeg tror jeg uansett ville prøvd en overgangsperiode med en grind fremfor bur, f.eks. kompostgrind fra Biltema eller lignende, slik at hun fikk mer frihet, og dermed sjansen til å prøve seg frem med mer frihet, men uten at hun kan skade seg eller inventaret for mye.

Så er det jo en hovedregel som sier at en sliten bikkje ikke kjeder seg, den sover. Det er jo en sannhet med modifikasjoner, men likevel verdt forsøket. Det er kanskje vanskelig å slite ut en storpuddel (hvis jeg gjetter riktig ut fra profilen din) fysisk før man skal på jobb, men hvis man legger på litt mentaløvelser, både før og når man drar, så kanskje hun etterhvert lærer å fokusere på andre ting enn kjedsomhet. Du har jo klassikeren Kong fylt med leverpostei eller vom og så fryst. Ypperlig aktivitet en time eller to etter at du har dratt hjemmefra. Med litt fantasi kan du også lage andre mentaløvelser som du kan ta frem før du drar. Hvis hun liker å bruke tennene, så gi henne noe som hun kan ødelegge, f.eks. tomme tørkerullhylser med en overraskelse inni. Har du noen gamle kakebokser i metall, så kan du sette dem oppned, kanskje flere oppå hverandre, med noe tungt oppå, så hun må jobbe litt for å finne godbit under (metall = tryggere for herping). Det er sikkert en haug med andre aktiviteter også, det var de jeg kom på i farten.

Skrevet

Valpen virker "trygg"; men han er likevel en sutreJens uten like...Det har blitt bedre altså, men jeg har aldri vært borti makan til sutrete bikkje.... Han har ALDRI oppnådd noe med sutringen sin (som jeg har klart å skjønne, det kan jo hende han er av en annen oppfatning). Han sutrer hvis han må vente, hvis han ville ligge på fanget og ikke får akkurat da osv, hvis jeg tar ut tispa først, you name it.... Jeg FØLER ikke at han sutrer av utrygghet, og som sagt, det har blitt mye bedre enn det var.... Akkurat som om han bare gjør det fordi han er vant til det i visse settinger...

Tispa har som sagt aldri "funnet roen" på samme måte. Hun klarer ekstremt sjelden ligge på fanget og slappe av UTEN å vite hvor han er. Hvis han ligger som et slakt på gulvet og hun vet han sover, så kan hun legge seg ned. Hvis han tusler rundt og driver med sitt, MÅ hun se på ham.... Akkurat det vet jeg ikke om er "kontroll" eller hva det er.... Det er ikke direkte relevant for "bur eller ikke bur", men jeg nevner det for å vise "settingen" her...

Vi har sikkert prøvd litt lite med tispa, men jeg har en ide om at glassfiberstrie ikke er det beste for fordøyelsen, så da ble det "enklere" å bare lukke igjen. Jeg ØNSKER meg jo en annen mulighet, er derfor jeg spør her.... Den forrige storpuddeltispa vi hadde, valgte buret selv, og gikk dit da hun skjønte at vi skulle gå, uten at døra ble stengt... Det gjør aldri denne (og ikke valpen heller forsåvidt da....)

Det er ikke lett å "slite ut" en storpuddel nei, og mat er hun ekstremt lite interessert i. Godbiter KAN være interessant, men ikke alltid... Men klart, man kunne prøvd mer hjernetrim og startet med å være borte i ti minutter, sånn for å se hvordan det går med de to sammen.... Jeg kjenner bare meg selv og vet at å stå opp 05 istedenfor 0530 frister ikke HVER dag, særlig ikke nå mens det er mørkt... Men det er jo mitt problem, ikke bikkja sitt...

Må legges til at selv om vi har vært ute og løpt fritt i skogen OG hatt godbitsøk etterpå feks, så er hun ikke god på å finne roen.... Er flere som har kommentert det, at hun "burde vel vært sliten nå?" Det hender hun er enklere å få til å legge seg ned, særlig fordi valpen er sliten og ligger som et slakt, sånn at hun ikke følger med på ham, men hun trenger en bedre "av-knapp"....

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...