Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene - overgang fra bur til "fri tilgang"


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Tispa på 19 mnd har vært i bur stort sett når hun er alene hjemme.... Har hendt at jeg har droppet buret når jeg bare har skullet en kjapp tur på butikken osv.... Hun virker helt klart komfortabel med bur, men jeg ønsker å kunne droppe det.... Gjorde om hjemme, sperret av et område under trappa/litt av stua med grind. Enden på visa var at tapeten ble gnagd av veggen, og trappetrinnene ble litt gnagd på.... Hun har aldri vært veldig flink til å "finne roen" på egenhånd. Altså, hun er lydig og kan "kommanderes" til å ligge, men hun er ikke god på å finne roen av seg selv.... Vet ikke om det har noe med saken å gjøre...

Hele greia ble satt litt på "hold" fordi vi fikk valpis i hus. Han er nå 5,5 mnd og har vært i bur når han har vært hjemme alene. Selvfølgelig en del for å hindre valpestreker mens vi er borte. Nå begynner han snart å bli såpass stor at vi ønsker å få vekk buret for begges del (de har hvert sitt bur altså, men rett i nærheten av hverandre, så de ser hverandre hele tiden). Valpis er en helt annen type, han har kunnet "slenge seg på gulvet" fra han kom i hus, og selv om han nå er i rampealder osv, så kan han fortsatt finne roen på en helt annen måte enn det tispa noen gang har kunnet...

Mens jeg skriver nå, ligger han flatt på gulvet, mens tispa står og ser på meg. Helt typisk her i huset, egentlig...

Jeg velger å formulere spørsmålet åpent: hvordan ville dere gått fram for å ha størst mulighet for at vi på sikt kan slippe buret? Ta sjansen og la det stå til en vakker dag, bare? Hehe.... Vi har åpen løsning, så om det ikke skal sperres av under trappa, så vil de ha tilgang til kjøkken og stue...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen høres jo ut som han har kontroll, så der ville jeg latt det stå til. Tispa, vel, hva har du gjort for at hun skal lære å roe seg? Over hvor lang tid har du gitt henne sjansen til å klare seg utenfor buret? Type, har det blitt med et forsøk, eller har du prøvd over noen dager eller uker? Og hvor lenge siden er det siden siste forsøk?

Jeg tror jeg uansett ville prøvd en overgangsperiode med en grind fremfor bur, f.eks. kompostgrind fra Biltema eller lignende, slik at hun fikk mer frihet, og dermed sjansen til å prøve seg frem med mer frihet, men uten at hun kan skade seg eller inventaret for mye.

Så er det jo en hovedregel som sier at en sliten bikkje ikke kjeder seg, den sover. Det er jo en sannhet med modifikasjoner, men likevel verdt forsøket. Det er kanskje vanskelig å slite ut en storpuddel (hvis jeg gjetter riktig ut fra profilen din) fysisk før man skal på jobb, men hvis man legger på litt mentaløvelser, både før og når man drar, så kanskje hun etterhvert lærer å fokusere på andre ting enn kjedsomhet. Du har jo klassikeren Kong fylt med leverpostei eller vom og så fryst. Ypperlig aktivitet en time eller to etter at du har dratt hjemmefra. Med litt fantasi kan du også lage andre mentaløvelser som du kan ta frem før du drar. Hvis hun liker å bruke tennene, så gi henne noe som hun kan ødelegge, f.eks. tomme tørkerullhylser med en overraskelse inni. Har du noen gamle kakebokser i metall, så kan du sette dem oppned, kanskje flere oppå hverandre, med noe tungt oppå, så hun må jobbe litt for å finne godbit under (metall = tryggere for herping). Det er sikkert en haug med andre aktiviteter også, det var de jeg kom på i farten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen virker "trygg"; men han er likevel en sutreJens uten like...Det har blitt bedre altså, men jeg har aldri vært borti makan til sutrete bikkje.... Han har ALDRI oppnådd noe med sutringen sin (som jeg har klart å skjønne, det kan jo hende han er av en annen oppfatning). Han sutrer hvis han må vente, hvis han ville ligge på fanget og ikke får akkurat da osv, hvis jeg tar ut tispa først, you name it.... Jeg FØLER ikke at han sutrer av utrygghet, og som sagt, det har blitt mye bedre enn det var.... Akkurat som om han bare gjør det fordi han er vant til det i visse settinger...

Tispa har som sagt aldri "funnet roen" på samme måte. Hun klarer ekstremt sjelden ligge på fanget og slappe av UTEN å vite hvor han er. Hvis han ligger som et slakt på gulvet og hun vet han sover, så kan hun legge seg ned. Hvis han tusler rundt og driver med sitt, MÅ hun se på ham.... Akkurat det vet jeg ikke om er "kontroll" eller hva det er.... Det er ikke direkte relevant for "bur eller ikke bur", men jeg nevner det for å vise "settingen" her...

Vi har sikkert prøvd litt lite med tispa, men jeg har en ide om at glassfiberstrie ikke er det beste for fordøyelsen, så da ble det "enklere" å bare lukke igjen. Jeg ØNSKER meg jo en annen mulighet, er derfor jeg spør her.... Den forrige storpuddeltispa vi hadde, valgte buret selv, og gikk dit da hun skjønte at vi skulle gå, uten at døra ble stengt... Det gjør aldri denne (og ikke valpen heller forsåvidt da....)

Det er ikke lett å "slite ut" en storpuddel nei, og mat er hun ekstremt lite interessert i. Godbiter KAN være interessant, men ikke alltid... Men klart, man kunne prøvd mer hjernetrim og startet med å være borte i ti minutter, sånn for å se hvordan det går med de to sammen.... Jeg kjenner bare meg selv og vet at å stå opp 05 istedenfor 0530 frister ikke HVER dag, særlig ikke nå mens det er mørkt... Men det er jo mitt problem, ikke bikkja sitt...

Må legges til at selv om vi har vært ute og løpt fritt i skogen OG hatt godbitsøk etterpå feks, så er hun ikke god på å finne roen.... Er flere som har kommentert det, at hun "burde vel vært sliten nå?" Det hender hun er enklere å få til å legge seg ned, særlig fordi valpen er sliten og ligger som et slakt, sånn at hun ikke følger med på ham, men hun trenger en bedre "av-knapp"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...