Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

- Hatt løpetid i to uker.

- Drukket mer enn vanlig hele løpetiden.

- Vært slappere enn vanlig hele løpetiden. 

- Virker ikke som om hun har smerter.

Alt ovenfor er jo vanlige symptomer på løpetid. Det er hennes 4. Løpetid. Kun dette med å drikke mer vann er et nytt symptom under løpetid.

- Har vaska seg nedentil ekstra mye idag og igår.

- Bruker truse med innlegg innendørs. Har vært utvannet blod/blod i to uker. I kveld når jeg tok det av (hatt det på fra ettermiddagstur til kveldstur) var det gjennomvått av klar/gul/litt grå vanntynn væske. Det var så vått at innlegget var "tungt" og det stinka... Det var jo ikke akkurat utflod eller puss heller, ikke noe slim, bare væske... Ikke sett dette ved tidligere løpetider.

Kan dette være livmorbetennelse eller er det bare løpetidssymptomer?

Spør her siden det er midt på natta og jeg vil helst ikke ringe og vekke veterinæren ?  Hunden sover jo og ser veldig fornøyd ut. Er jeg som bekymrer meg...

 

Skrevet

Jeg synes det kan høres ut som livmorbetennelse ja. Det er ihvertfal definitivt ikke normalt. Ta tempen av hunden. Ikke vær redd får å ringe vet, de får betalt for å ha vakt og er der for at man skal nå de ;-)

Skrevet
8 timer siden, Sofie & Aska skrev:

Jeg synes det kan høres ut som livmorbetennelse ja. Det er ihvertfal definitivt ikke normalt. Ta tempen av hunden. Ikke vær redd får å ringe vet, de får betalt for å ha vakt og er der for at man skal nå de ;-)

Tempen var 37,5 nå i dag tidlig, så ingen feber. Kan det være livmorbetennelse om hun ikke her feber?

Skrevet

Min hadde samme symptomer (utenom vanndrikking) som din, vi mistenkte livmorbetennelse eller skjedekatarr. Viste seg at hun hadde cyster på eggstokkene (gir forlenget blødning/utflod som ofte kan stinke), og hun ble kastrert pga det. Egen tråd lengre nede her inne om du vil lese mer.

Håper det ikke er noe farlig for dere. :)

Skrevet

Det ble mer klissete, nesten grønn utflod i går, men fortsatt ingen feber. I går kveld tisset hun til og med inne, så noe plaget henne tydeligvis. Dyrlegen fant ingen oppfyllning i livmoren, altså var det ikke livmorbetennelse, men det var betennelse i livmorslimhinnen. Så nå er det antibiotika i 10 dager før ny ultralydkontoll.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...