De positive sidene blir borte når

[Margrete]

Hva som er ille? At instruktører som deg selv, ikke tar potensielle elever på alvor når man forteller de hvordan hverdagen arter seg for en som har noe annet enn retriver eller gjeterhund.. At du/dere ikke kan ta det til dere, at det er ikke nødvendigvis latskap, mentale brister, feil metoder, what ever som gjør at eierene sliter med hundene sine..

Og nei, det er ikke bare en lettvint unnskyldning, det er flere av oss som har litt sære raser, som har gått inn i hundeholdet uten tanke for at det kunne være anderledes med en polarhund/shiba/basenji/akita eller lignende enn det er for schäfer, belger, BC, labrador, toller, whatever..

Jeg jobba hardere enn de fleste andre på kurset jeg, med min husky, fordi at jeg faktisk trodde det var noe galt med meg eller metoden.. Det var en lettelse å finne ut at han faktisk ikke var ment å være som de før nevnte schäferene, belgerene, BC'ene, labradorene, tollerene osv.. Og treningen gikk veldig mye bedre når jeg lærte meg å ta hensyn til det faktum, samt ikke forvente at ting skulle være likedan.. Det var ikke en unnskyldning, det var en forklaring på hvorfor ting var som de var..

Hear Hear! Dette er vel den største utfordring til de alle fleste instruktører. Ha kjennskap til hver enkelt hunderase som er en potensiel kursdeltager, ta høyde for hva som kan dukke opp, ha alternative innfallsvinkler og bruke tid og energi på den som faktisk sliter. Får du en polarhund (eller andre superselvstendige raser) på kurs og du faktisk klarer å få innkalling i skogen på den, kan eier og instruktør klappe seg på skuldernene å si "well done", blir ikke helt det samme som om du får en kontakt søkende hund til å komme på innkalling. Av erfaring var gleden av å få en Beagle til å se på eier og ha kontakt over litt tid, en enorm seier. Dere skulle sett det lykkelige ansiktet på eier! Derimot var det ikke like stas å få en rottis til å holde kontakten over like lang tid.

Og vi er vel tilbake til kjernen i denne tråden, aroganse og nedlatenhet i forhold til menigmann som ikke har lest alle bøker fra perm til perm. En kan vel si at jeg føler meg tråkket på tærne, joda, men har tatt på meg vernestøvlene jeg Jeg er forholdsvis trygg på meg selv, problemet er vel at jeg er født enormt rettferdig, jeg hater urettferdighet og aroganse. Derfor blir jeg litt hissig, når folk kommer til meg, å måler meg opp og ned fordi jeg ikke har lest ørten bøker. Av og til kan det føles slik når en får en lang avhandling, med vansklige ord, vendinger og innlegget kvalifiserer seg til en hovedfagsoppgave.

Mvh

Margrete

[Margrete]

Og jeg er helt enig. Når mine K.O.er kan lære innkalling, så kan alle. Men man må bare ikke forvente at alle hunder snur på en femøring hver gang den blir kallet inn. Her spiller helt klart rase en stor rolle, og hvor mye tid man har til rådighet/gidder å bruke på saken. Metoden er selvsagt også et viktig moment.

Jeg ser jo veldig stor forskjell på mine briarder og K.O.er når det gjelder innkalling og dressur generelt.

Korriger meg om jeg tar feil Aud, men er KO typiske jakthunder? Trodde de var mer opptatt av å vokte bufe, enn å jakte land og strand rundt etter bytte?

[Aud Stokman]

Korriger meg om jeg tar feil Aud, men er KO typiske jakthunder? Trodde de var mer opptatt av å vokte bufe, enn å jakte land og strand rundt etter bytte?

Nei, de er ingen jakthunder, men de kan være meget selvstendige og sta. Jeg trodde dette dreide seg om innkalling og vanskelighetsgraden med å få lært hundene dette, ikke om en hund som var vanskelig å få lært innkalling var opptatt av jakt eller noe annet.

[akela]

En meget kjent lydighetsdommer idag hadde engang en afghansk mynde som plasserte seg bra i de lette lydighetsklassene, den ble blant de 10-12 beste av 90 engang i klasse I på NKK Sjølyst eller noe så. Men noen ganger... så gikk bare bikkja ut av ringen. Og uansett lydighet i 10 i ringen - så stakk den av og måtte jaktes på.

Da KAN den ikke innkalling. Den kan det i noen situasjoner. Og så noen ganger, helt uavhengig av alt, så vil den ikke. Den går. Dette kan eiere av lignende hunder skrive under på - og har noen forsket noe særlig på dét? Selvstendigheten lenge leve, den var verre enn noen kurder!

Hele vitsen med alt snakket om positivt trening er vel IKKE MINST for at HVERDAGSHUNDEEIERNE skal få tilgang til enkle metoder som gjør det fint å trene hund - slik Canis selv reklamerer med på sine hjemmesider og slikt. Og når disse hverdagshundeeierne erfarer at enkelte ting ikke virker på deres hunder, mens tilhengerne av positiv trening - særlig de omvendte og nyfrelste - hevder at det er DERES feil? Fordi ALLE hunder kan lære alt, bare man bruker riktig metode - ja, så smaker det akkurat så mye av nedlatenhet og ovenfra nedadholdning som slike eiere før i tiden merket av de gammeldagse instruktørene, som mente at man da måtte "ta i mer".

Kanskje derfor at rasekunnskap er blitt et interessant felt for etologer og andre adferdsinteresserte - som prøver å lære dette bort videre til blant annet instruktører? Godt tips... jeg bare nevner det :-)

Jeg kan sikkert fremstå som verdensmester, jeg, med mine to hunder av gjeterraser, som prøver å stirre meg dypt inn i øynene ved enhver anledning, som kommer når alle andres hunder stikker i motsatt retning - stort sett, da.... Men jeg vet godt hvordan det var å ha "noe helt annet" - så jeg prøver å unngå å fremstå som eplekjekk. Prøver hardt iallfall..... :-)

[Margrete]

Nei, de er ingen jakthunder *klipp*

Takk for svar, ren nysgjerrighet.

[TonjeM]

Humf - jeg liker de positive metodene, tror at læringsteoriene funker flott i de fleste tilfellene - men enda kjenner jeg at jeg blir av disse ovenifra og ned påstandene - nesten sånn at jeg vil begynne å forfekte nakkeristing og alpha-rolls bare av pur trass!

Husker inderlig godt den diskusjonen med påstanden "alle hunder kan lære innkalling" fordi den gjorde meg så grenseløst ergerlig. Jeg er inderlig stolt av innkallingen på min basenji - den er helt fantastisk og den har jeg jobbet hardt for - men selvfølgelig - hun går mye i bånd for innkallingen er ikke 100 %. Innkallingen hennes er mye dårligere enn den jeg hadde på min kjære schäferblanding eller mine forrige retrievere, men det er allikevel den innkallingen jeg føler jeg har lykkets mest med. Mine forrige hunder ble oppdratt etter Järverud, basenjien er oppdratt med klikker og hun har altså dårligere lydighet enn mine forrige hunder. Selvfølgelig er jeg ingen fabelaktig klikkertrener, men jeg var sannelig ingen fabelaktig "Järverud trener" heller. Hunderasen har uendelig mye å si for hvor "god" innkalling man faktisk kan oppnå - uansett hvor almenngyldige læringslovene er!

At læringslovene er almenngyldige kan kanskje være (husker Karen Pryor fortalte om enkelte dyreraser som faktisk ikke kunne klikkertrenes..) men det er egentlig høyst uinteressant hvis man ikke kan få omsatt dem i praksis i situasjonene hvor man har bruk for at bikkjeskinnet faktisk oppfører seg. Jeg har en vanvittig hunde-agressiv basenji - så aggressiv at læringslovene kan dra en lang marsj - for den aggresjonen stammer fra dårlig sosialisering den gangen hun var mottagelig for sosialisering - og her kan man kjøre læring til man spyr men hun vil ikke endre sitt aggressive adferdsmønster - det er jo blitt hardkodet, er nesten som instinkt å regne. Og jeg tror ikke på avlæring av instinkter - uansett hvor dyktig man eventuelt er!

[jaktlykke]

...det er flere av oss som har litt sære raser, som har gått inn i hundeholdet uten tanke for at det kunne være anderledes med en polarhund/shiba/basenji/akita eller lignende enn det er for schäfer, belger, BC, labrador, toller, whatever..

Her kjenner jeg meg veldig godt igjen.

Min første hund var en tervueren. Min andre en akita inu. Tipp hvor mye jeg sleit for å trene sistnevnte hund i forhold til min første??? En akita som ser hovent på deg og sier "næh, det der gidder jeg ikke. Basta". Og ingenting i verden kan får den hersens bikkja til å gjøre øvelsen (som den kan så vel).

Jeg har en malamute/akitatispe - og henne har jeg aldri klart å ha skikkelig innkalling på. Joda - stort sett går det fint - men akk o ve dersom det er noe som trigger jaktlysta hennes... da stikker hun avgårde. Sjelden lenge, men nok til å skape panikk da vi bor i et saueområde. De lo rått av meg da jeg kom på saueavvenningskurs med henne for polare hunder GÅR IKKE å kurere sa de.

Min nyeste hund nå er en stabijhoun. Meget lettlært, men de går lett lei av repetisjoner og man må bruke fantasien for å engasjere dem. Det var litt slitsomt på valpekurset med mange repetisjoner og instruktørene syntes bikkja var litt treig og fjern <_< . Men de hadde ikke sett de første to minuttene hvor hunden var i 100 på sitt og dekk. De kom inn i det 3 minuttet, og da var bikkja møkkalei. Sånn ER stabijen, og jeg er glad for at jeg vet det, slik at jeg kan bruke andre metoder da.

[ingar]

Kjære deg, du spurte om når du hadde sagt at jeg gjorde feil.. Sitatene viser vel at du ikke bare har gjort det, men du har også slengt på litt om mental tilstand, arbeidslyst og evne til å trene hund? Jeg har heller aldri bedt om dine råd. I den aktuelle tråden, var det snakk om hvorvid alle hunder kunne lære innkalling eller ikke, hvorpå jeg svarte at det kunne de, men de kunne ikke læres en innkalling som funket i alle settinger.. Jeg spurte ikke om noe, jeg ba ikke om et eneste råd, jeg fortalte om mine observerte faktum..

Ja, jeg har hørt deg si det gang på gang.. Forklar meg da hvordan man får en knall innkalling med f.eks en shiba? Hvilken metode ville du brukt på en hund som ikke egentlig syns det er så nøye om du er med eller ikke på tur?

hehe - Hadde det vært lydighetsvarianten av innkalling vi snakket om, så hadde jeg vært enig med deg i at alle hunder kan lære en innkalling som alltid funker.. Det er på hverdagsturene i skogen, hvor man ikke har kontroll på hva man møter på, interessante lukter og andre påvirkninger, utfordringa ligger..

Selvsagt kan de lære, men, og det er det her jeg og du har vært uenige, det er i hverdagen, når man har mest bruk for f.eks. at innkallingen sitter hver gang, det glipper, fordi at enkelte raser, som polarhund, shiba, basenji, akita og lignende har andre lyster og instinkter som overstyrer en vanligvis god innkalling..

- Og, på alle steder som kunne ligne en treningsplass, så ville selv huskyen kommet hver gang, det har jeg også fortalt deg før.. Men det hjelper fint lite om den alltid kommer på sånne steder, hvis jeg ikke kan forhindre bikkja i å ta seg et kvarters tur på egenhånd..

Hva som er ille? At instruktører som deg selv, ikke tar potensielle elever på alvor når man forteller de hvordan hverdagen arter seg for en som har noe annet enn retriver eller gjeterhund.. At du/dere ikke kan ta det til dere, at det er ikke nødvendigvis latskap, mentale brister, feil metoder, what ever som gjør at eierene sliter med hundene sine..

Og nei, det er ikke bare en lettvint unnskyldning, det er flere av oss som har litt sære raser, som har gått inn i hundeholdet uten tanke for at det kunne være anderledes med en polarhund/shiba/basenji/akita eller lignende enn det er for schäfer, belger, BC, labrador, toller, whatever..

Jeg jobba hardere enn de fleste andre på kurset jeg, med min husky, fordi at jeg faktisk trodde det var noe galt med meg eller metoden.. Det var en lettelse å finne ut at han faktisk ikke var ment å være som de før nevnte schäferene, belgerene, BC'ene, labradorene, tollerene osv.. Og treningen gikk veldig mye bedre når jeg lærte meg å ta hensyn til det faktum, samt ikke forvente at ting skulle være likedan.. Det var ikke en unnskyldning, det var en forklaring på hvorfor ting var som de var..

Læringspsykologi er resultatet etter at man testet ut en teori på f.eks utallige forsøksdyr i et labratorium. Lovene du stadig refererer til, er basert på hvordan flesteparten av individene det ble testet på, reagerte, ikke alle, men flesteparten..

Det er ikke en eksakt vitenskap, dette med hundetrening, da hadde det ikke vært grunnlag for hundreogørti metoder, bøker og hundeskoler, og det ville ikke finnes noe som het problemhund..

Jeg tror at når det gjelder vitenskap og forskerresultater, så må jeg melde pass, så ev. uovernstemmer der får du nesten ta opp med dem. Men jeg setter pris på å bli informert. En så lenge forholder jeg meg til de bøker som beskriver emnet. Hvordan tør du å antyde at jeg ikke tar mine potensielle elever alvorlig. Du er jaggu ikke snau.

Ja jeg vet hvordan man legger opp treningsoplegg, men det spørs om det i alle tilfeller er verd bryet og innsatsen. Av og til er det lettere å lære seg å leve med et problem. Og hva er knall innkalling? Men ikke tør jeg å antyde mulige feilkilder til at den ikke lærer heller, her og nå for da blir det kritikk av deg. Det er mye jeg ikke har klart å lære mine hunder.. som kanskje andre hadde klart bedre. Husk forsterkning, frekvens, timing og kriteriet. Alle problemr med læringen finner du i en eller fler av de fire forholdene. Det hadde vært mye mer givende å diskutere konkret læringsmetodikk, altså teknikker. Treningsfilosfier er det ingen grunn til å kritisere fordi det handler mer om hvordan vi er som mennesker en om hvilken teknikker vi bruker. Men jeg har lært noe av deg. Jeg har lært at jeg ikke skal gi deg råd eller peke på mulige feilkilder. Jeg liker ikke å gi negativ kritikk og hva som er negativ kritikk er det mottageren som avgjør. Jeg er for positiv forsterkning vet du, så fra nå av bare roser jeg deg når du sier noe rett og ignorerer deg når du sier noe jeg ikke er eninig i. Blir det bra slik?

[Guest Belgerpia]

Ååå hjelp - her har det tatt av *latter*

Ja, velkommen til en verden av læringsteorier sier nå bare jeg............. all denne vittige fokuseringen på PS, NS, Shaping, klikking osv. gjør dressur av hund til en vitenskap man må ha embetseksamen for å forstå.

Sukk

Blir dere ikke slitne av å hele tiden gå å tenke på hva som er feil og riktig i forhold til den "læringsteorien" dere har valgt?

Er det ikke forbanna slitsomt å hele tiden tenke " åååååå guri, det jeg gjorde nå strider mot prinsippene i boka jeg har hengt meg opp i akkurat nå" - eller "hjelp - fører den feilen jeg gjorde nå til at de 20000 jeg har putta i lomma til kursarrangør er bortkastet" - eller "hjelp, nå får jeg en ødelagt hund"....

Jiiiisusss sier nå bare jeg

Hva skjedde med magefølelse, intuisjon og godt gammeldags bondevett??

Er det avlegs?

Er man en potensiell dyremisshandler om man ikke har lest minst 100 bøker om dressur og hengt seg på en eller annen trend?

Vi har akkurat avsluttet ett kurs for bearded collier vi - ett kurs i hverdagslydighet........... ett kurs som faktisk var en langt større utfordring enn ett hvilket som helst lydighets-/dressurkurs - for hva søren er hverdagslydighet? Hvordan i all verden kan vi trene på hverdagssituasjoner ala møte med andre hunder, gå pent i bånd, komme på innkalling når naboens katt tar reperen osv.

Alt man kan gjøre er å gi dem "midlene" som kan føre dem til målet. Jeg håper vi lykkes med det - for selv om vi på kurset kunne "måle" fremgangen i form av kontakt og utførelse av diverse øvelser osv. - så vet vi jo ikke hvordan dette fungerer for dem i hverdagen..........

Felles for de fleste som kommer på kurs er at de først og fremst er interessert i å ha en hund som fungerer nettopp i hverdagen, for det er faktisk i hverdagen de aller fleste hunder lever - og det er min oppriktige mening (basert på erfaring) at den generelle hundeeier som kommer på kurs driter en lang marsj i teorier og vitenskaper om læringsteorier. De fleste blir også fullstendig satt ut av alskens idiotiske begreper og forklaringer om disse så som negativ straff og postiv straff osv. Den gjengse hunde-eier blåser en lang marsj i metode sålenge de når sitt mål. Og selv om nå Ingar leser en masse om læringsteori og som mange andre bruker en hel masse uttrykk om dette - så lærte i alle fall jeg en ting når jeg gikk på kurs for Ingar for flere år siden og da var det beskrevet som en gyllen regel "Gjør det enkelt for hunden din å gjøre rett" - (du var ikke så komplisert da Ingar ) En regel jeg har tatt med meg videre og som jeg bruker både i forhold til folk og dyr. Gjør det enkelt!!!!!!

Min erfaring når jeg har hatt kurs er at jo enklere jeg gjør ting desto fortere tar hundeeierne tegninga.

Og det er faktisk langt enklere å si til den gjennomsnittlige kursdeltager at vi belønner ønsket adferd og ignorerer uønsket adferd enn å komme med lange utredninger fullt av faguttrykk som selv de innbitte hundetrenere ofte har problemer med å skille fra hverandre.

Jada, dette ble på siden - men jeg er så møkka lei all denne frenetiske teori- og vitenskapsfikseringen som har gjort sitt inntog i hundeverden at jeg nesten spyr.

Og for å være ærlig - jeg fatter ikke pøcken av hva dere babler om - ikke litt engang.

Det må være ett guds under at mine hunder er lydige som få (hverdagslydige pluss litt) - for jeg har ikke embetseksamen i læringsteori og forskning og himmelen måtte vite hva - så teoretisk sett så burde jo ikke hundene mine kunne en drit.

Å fuglene vet hvordan i all verden jeg kan klare å formidle noe som helst som instruktør - jeg føler meg av og til skikkelig tilbakestående fordi jeg ikke har lest 10000 bøker om læringteori og kan bruke fancy begreper i min omgang med kurselever.........

OK - dette var jo egentlig ikke noe svar på noe som helst - måtte bare få ut litt frustrasjon..

Nå skal jeg ta min enkle hjerne og gå ut å kose meg med mine enkle hunder - for en ting er sikkert - de gir blankt f.... i all verdens teorier om læring og fancy begreper som den vanlig menig mann ikke skjønner en dritt av - de synes imidlertid det er kult å bli lekt med å få godbiter når de sitter, dekker, går på plass og kommer når jeg roper ............. de blåser i om jeg ikke har lest all verdens bøker og satt meg inn i delfinenes og hønenes verden............. og forhåpentligvis er vi like lykkelige som alle dere andre i all vår enkelhet.

[ingar]

Ååå hjelp - her har det tatt av *latter*

Ja, velkommen til en verden av læringsteorier sier nå bare jeg............. all denne vittige fokuseringen på PS, NS, Shaping, klikking osv. gjør dressur av hund til en vitenskap man må ha embetseksamen for å forstå.

Sukk

Blir dere ikke slitne av å hele tiden gå å tenke på hva som er feil og riktig i forhold til den "læringsteorien" dere har valgt?

Er det ikke forbanna slitsomt å hele tiden tenke " åååååå guri, det jeg gjorde nå strider mot prinsippene i boka jeg har hengt meg opp i akkurat nå" - eller "hjelp - fører den feilen jeg gjorde nå til at de 20000 jeg har putta i lomma til kursarrangør er bortkastet" - eller "hjelp, nå får jeg en ødelagt hund"....

Jiiiisusss sier nå bare jeg

Hva skjedde med magefølelse, intuisjon og godt gammeldags bondevett??

Er det avlegs?

Er man en potensiell dyremisshandler om man ikke har lest minst 100 bøker om dressur og hengt seg på en eller annen trend?

Vi har akkurat avsluttet ett kurs for bearded collier vi - ett kurs i hverdagslydighet........... ett kurs som faktisk var en langt større utfordring enn ett hvilket som helst lydighets-/dressurkurs - for hva søren er hverdagslydighet? Hvordan i all verden kan vi trene på hverdagssituasjoner ala møte med andre hunder, gå pent i bånd, komme på innkalling når naboens katt tar reperen osv.

Alt man kan gjøre er å gi dem "midlene" som kan føre dem til målet. Jeg håper vi lykkes med det - for selv om vi på kurset kunne "måle" fremgangen i form av kontakt og utførelse av diverse øvelser osv. - så vet vi jo ikke hvordan dette fungerer for dem i hverdagen..........

Felles for de fleste som kommer på kurs er at de først og fremst er interessert i å ha en hund som fungerer nettopp i hverdagen, for det er faktisk i hverdagen de aller fleste hunder lever - og det er min oppriktige mening (basert på erfaring) at den generelle hundeeier som kommer på kurs driter en lang marsj i teorier og vitenskaper om læringsteorier. De fleste blir også fullstendig satt ut av alskens idiotiske begreper og forklaringer om disse så som negativ straff og postiv straff osv. Den gjengse hunde-eier blåser en lang marsj i metode sålenge de når sitt mål. Og selv om nå Ingar leser en masse om læringsteori og som mange andre bruker en hel masse uttrykk om dette - så lærte i alle fall jeg en ting når jeg gikk på kurs for Ingar for flere år siden og da var det beskrevet som en gyllen regel "Gjør det enkelt for hunden din å gjøre rett" - (du var ikke så komplisert da Ingar ) En regel jeg har tatt med meg videre og som jeg bruker både i forhold til folk og dyr. Gjør det enkelt!!!!!!

Min erfaring når jeg har hatt kurs er at jo enklere jeg gjør ting desto fortere tar hundeeierne tegninga.

Og det er faktisk langt enklere å si til den gjennomsnittlige kursdeltager at vi belønner ønsket adferd og ignorerer uønsket adferd enn å komme med lange utredninger fullt av faguttrykk som selv de innbitte hundetrenere ofte har problemer med å skille fra hverandre.

Jada, dette ble på siden - men jeg er så møkka lei all denne frenetiske teori- og vitenskapsfikseringen som har gjort sitt inntog i hundeverden at jeg nesten spyr.

Og for å være ærlig - jeg fatter ikke pøcken av hva dere babler om - ikke litt engang.

Det må være ett guds under at mine hunder er lydige som få (hverdagslydige pluss litt) - for jeg har ikke embetseksamen i læringsteori og forskning og himmelen måtte vite hva - så teoretisk sett så burde jo ikke hundene mine kunne en drit.

Å fuglene vet hvordan i all verden jeg kan klare å formidle noe som helst som instruktør - jeg føler meg av og til skikkelig tilbakestående fordi jeg ikke har lest 10000 bøker om læringteori og kan bruke fancy begreper i min omgang med kurselever.........

OK - dette var jo egentlig ikke noe svar på noe som helst - måtte bare få ut litt frustrasjon..

Nå skal jeg ta min enkle hjerne og gå ut å kose meg med mine enkle hunder - for en ting er sikkert - de gir blankt f.... i all verdens teorier om læring og fancy begreper som den vanlig menig mann ikke skjønner en dritt av - de synes imidlertid det er kult å bli lekt med å få godbiter når de sitter, dekker, går på plass og kommer når jeg roper ............. de blåser i om jeg ikke har lest all verdens bøker og satt meg inn i delfinenes og hønenes verden............. og forhåpentligvis er vi like lykkelige som alle dere andre i all vår enkelhet.

Ja du har helt rett Belgerpia. Om det var lett før? så er det ennå enklere nå. Det eneste man bør forholde seg til egentlig er at man får det man forsterker. Nei all den debatten er bare nyttig for debattens egen skyld og ikke for treningen skyld. Det er nettopp for enkeltheten skyld jeg har begynt med positiv forsterkning. Det er så himmla mye enklere og lettere å forholde seg til syns jeg. Jeg er ikke like rask og rørlig som tidligere og orken er heller ikke alltid på topp.Hodet henger ikke alltid med i svingene heller så jeg trengte, om jeg skulle fortsette å trene hund og holde kurs, noe som var lettere og enklere å forholde meg til. Debatten er bare for moro skyld og for hodet sin skyld. Jeg er ganske aktiv med hjernetrim i ulike fasonger for tiden og det er for å motvirke..ja ja det får nå ligge, men der er årsaken til at jeg engasjerer meg så mye i teorier og debatter. Og når man i tillegg kan ta den litt lengre ut. Det er gøy å tøye grenser vet du.

[Guest 2ne]

Hvordan tør du å antyde at jeg ikke tar mine potensielle elever alvorlig. Du er jaggu ikke snau.

Åh, jeg beklager, jeg mente selvsagt instruktører generelt, ikke deg spesielt..

Ja jeg vet hvordan man legger opp treningsoplegg, men det spørs om det i alle tilfeller er verd bryet og innsatsen. Av og til er det lettere å lære seg å leve med et problem.

Nei, sier du det?

Men ikke tør jeg å antyde mulige feilkilder til at den ikke lærer heller, her og nå for da blir det kritikk av deg. Det er mye jeg ikke har klart å lære mine hunder.. som kanskje andre hadde klart bedre. Husk forsterkning, frekvens, timing og kriteriet. Alle problemr med læringen finner du i en eller fler av de fire forholdene.

Det er ikke min hund, det er heller ikke jeg som trener den.. Så kom med det du

[Fanny]

Blir dere ikke slitne av å hele tiden gå å tenke på hva som er feil og riktig i forhold til den "læringsteorien" dere har valgt?

Er det ikke forbanna slitsomt å hele tiden tenke " åååååå guri, det jeg gjorde nå strider mot prinsippene i boka jeg har hengt meg opp i akkurat nå" - eller "hjelp - fører den feilen jeg gjorde nå til at de 20000 jeg har putta i lomma til kursarrangør er bortkastet" - eller "hjelp, nå får jeg en ødelagt hund"....

Jiiiisusss sier nå bare jeg

Hva skjedde med magefølelse, intuisjon og godt gammeldags bondevett??

Er det avlegs?

Er man en potensiell dyremisshandler om man ikke har lest minst 100 bøker om dressur og hengt seg på en eller annen trend?

Hmmm... Jag förstår inte varför du är så defensiv om du har metoder som funkar för dig både som hundägare och instruktör. Jag funderar inte speciellt mycket över huruvida jag strider mot några principer eller gör "fel" i förhållande till någon bok. Kunskepen om inlärningspsykologi har helt klart fått mig att träna bättre, få bättre och snabbare resultat. Det räcker som anledning för min del. Jag tränar inte för någon annans skull... Magkänsla och bondförnuft är ingenting för mig, sorry. Genom att veta vad jag gör och varför jag gör det har min träning blivit så mycket bättre. Därmed inte sagt att det fungerar så för alla andra.

[ingar]

Det er ikke min hund, det er heller ikke jeg som trener den.. Så kom med det du

Vel...om det var min hund...så måtte jeg ført ta en evaluering. Hva er alternativene? Må jeg absolutt lære den hunden innkalling? Om jeg nå har kommet til at.. ja! jeg SKAL lære den hunden innkalling, så finns selvfølgelig metoden for det.

Men som i all læring...etter mine begreper, så kommer man aldri dit at vi kan si: "Nå kan hunden det". Vi kan bare øke sannsynligheten for at den gjør det. Det er ikke slik som det er med et dokument man stempler og underskriver: "Nå kan hunden det". Det er heller motsatt. Når hunden har gjort det, så kan man stemple og skrive under på at "Nå kunne hunden det". Men for å lage et treningsopplegg for å øke sannsynligheten så høyt opp mot potensialet, hunden og du som lærer har for at den kommer når man kaller på den.

En regel: Man skal ikke gjøre noe man ikke mestrer. Dvs. går man i skogen med en løs hund og den ikke kommer når man roper...og man ser på det som et problem og ønsker å gjøre noe med det...Ja da går man rett og slett ikke i skogen med en løs hund som ikke kommer når man roper. Det gjør man først når den kommer når man roper(mest sannsynlig). Ønsker man allikevel å gå i skogen med en løs hund som ikke kommer når man roper, så ødelegger man forutsetningene hunden har for å lære innkalling der og da. Da lar man heller hunden gå løs i skogen og lar være å kalle på den og får lære seg å leve med problemet at den ikke kommer. En parallell er en hund som drar som besatt i båndet på turen...så lenge den drar i båndet, så får den ingen tur. Jeg gidder ikke å henge etter en slik hund. Da begynner jeg å trene på å gå tur. I ditt tilfelle begynner man å trene innkalling.

Rett forsterker.... Dvs. hunden må omtrent dø på seg for å få godbiten. Kanskje må man begynne med så lite moment som å lære hunden forsterkeren. Finne ut hva som skal til for å motivere hunden til å ville ha godbiten?

Rett kriterium...Dvs. er hunden mer opptatt sv fuglene i luften en av godbiten kan man heve kvaliteten på forsterkeren.. eller man kan senke kriteriet, Gå innendørs med mindre forstyrrelser. Husk at du må ha et klart mål...du skal kunne kalle inn hunden når den er løs i skogen.

Rett timing...Dvs. hunden må få belønningen i samme sekund den tar første skritt mot deg. Det kan være så lite som at den gir deg et øyekast. Da er en sekundærforsterker så suveren. Med den får du snappet og forsterket det øyekastet.

Rett forsterkningsfrekvens...Dvs det går på hvor ofte man belønner. I nylæring hver enkelt moment hver gang det utføres, eller så ofte vi kan da for vi går jo ikke å ser på hunden konstant. Etter hvert utsetter vi belønningen og hundens motivasjon øker fordi den "håper" neste gang kanskje. Det er f. eks derfor du leverer lottokupongen hver lørdag. Man lever i håpet.

De små del - momentene er viktig for de er den eneste veien som fører fram. Man er faktisk nødt til å lære å krype før man kan gå. Jeg leste om en fyr som hadde kjøpt tømmer på rot av en skogeier. Han hadde som mål å bygge sin egen båt. En blåsende januar - dag i 10 minus, stampet han seg gjennom snøen, sank ned foran granleggen han skulle felle og så for seg fjorden en solblank søndagsformiddag i juli med hele familien ombord i den nye snekka han skulle bygge. Måkene skrek og makrellen bet villig og...Han ble brutalt vekket opp av kulden og vinden og kikket opp mot toppen av grana og tenkte..."Jeg får vel begynne med å felle dette treet.

Endre kriteriene... er viktig. Det foregår knapt annen innlæring om man kun trener i stuen. Man må stadig heve kriteriene i små biter om gangen og drive med nylæring for hver ny. Når hunden etter hvert generaliserer, går det raskere for hver terskel man kommer over.

Hunder gjør bare det som lønner seg for dem og mange atferder er selvforsterkende. Hunden belønner seg selv ved å f. eks. snuse. Dra ut i båndet, den kommer fremover og det er belønning. Å gå løs i skogen er veldig selvforsterkende, så man må i nylæringsperioden ta bort alle slike selvforsterkende elementer om man ikke kan konkurrere med dem. Hunden velger alltid den beste godbiten og hva skal til for å overgå en runde i skogen etter eget forgodtbefinnende? Da tar man bort det og begynner med å hugge ned treet. Når Juli endelig kommer kan man sette seg i båten med familien og dra ut.. ææææ man drar i skogen med hunden for da har den lært at den får løpe løs og kose seg SOM BELØNNING FOR AT DEN KOM NÅR DU ROPTE PÅ DEN. Man har gått hele veien fram med del - mål underveis. Det vanligste er at de som har hunder som ikke kommer når de roper, de har tatt snarveier. Hva er det som vanligvis skjer da? Jo er det ikke vanlig å ta med hunden i skogen allerede som valp og se at den løper og koser seg? Det er jo så sunt for den. Og tiden går og i unghund - perioden.. Ja den er jo i tenårene og vi vet jo at da skal de teste og prøve ut grensene. Det roer seg nok etter hvert. Hele tiden fra den er valp har den fått løpe i skogen og forsterket seg selv og så når den er voksen, så skylder man på rasen. Det er så selvstendig rase osv. Nettopp selvstendige raser er fine å lære opp fordi hva vi ønsker å lære dem er nettopp hva de selv vil. Hunden vil løpe løs i skogen...javel da får den lov til det når den har lært det!

[charlotte]

Blir dere ikke slitne av å hele tiden gå å tenke på hva som er feil og riktig i forhold til den "læringsteorien" dere har valgt?

Er det ikke forbanna slitsomt å hele tiden tenke " åååååå guri, det jeg gjorde nå strider mot prinsippene i boka jeg har hengt meg opp i akkurat nå" - eller "hjelp - fører den feilen jeg gjorde nå til at de 20000 jeg har putta i lomma til kursarrangør er bortkastet" - eller "hjelp, nå får jeg en ødelagt hund"....

Jiiiisusss sier nå bare jeg

Det er vel ingen som går og tenker slik, verken klikkertrenere eller de som trener med positiv straff. Det faller naturlig for en klikkertrener å gjør som han/hun gjør, det er jo nær sagt en livsstil? Jeg går i hvertfall ikke og tenker over hver minste ting jeg gjør, alt jeg gjør faller seg naturlig, enten det gjelder å ta hunden i nakken når den står med frambeina på spisebordet eller det gjelder å belønne på riktig tidspunkt i en apportøvelse.

[Mud]

Jeg synes denne diskusjonen har blitt ganske så intressant å lese, men vil gjerne komme med et innspill.

For meg har klikkertrening forenklet ting.Jeg har ikke en allvitene magefølelse, jeg blir ofte usikker på hva både jeg og bikkja driver med hvis jeg skal følge mitt eget hode.

Jeg synes også det er mye enklere å forholde seg til instruktører som ber meg øke forsterkningsfrekvensen enn instruktører som ber meg gjøre meg mer intressant for bikkja.(eller enda verre,styrke lederskapet )

I min verden har hundetrening altså blitt mye enklere etter jeg oppdaget læringsteorien -det samme med oppdragelsen.

[zoee]

Fine og fremmede læringspsykologiske ord til tross: Aldri har vel læringsmodellene, direkte relatert til praktisk hundetrening, blitt så enkelt fremstilt som i løpet av de siste årene. Med den lektyren vi har på markedet i dag kan selv Hermannsen bli en riktig så dyktig hundetrener. Hva er da galt i ta utgangspunkt i hundetrening etter detaljerte forklaringsmodeller basert på konkrete observasjoner (de aller fleste dyr reagerer sånn eller slik, men ikke alle)??? Praktisk hundetrening er i utgangspunktet enkelt ja, men trening av ulike individer kan vise seg å ha noen individuelle innfallsvinkler. Først etter litt PRAKTISK ERFARING kan man si at hundetrening er enkelt. (Så hvem snakker om å hovere her?)

Jeg sammenligner gjerne praktisk hundetrening med det å kjøre bil. Først lærer man all teorien og tenker bevisst over hver eneste operasjon man må foreta i manøveringen av objektet Bil. Etterhvert blir disse operasjonene mer og mer automatiserte, og man kan konsentrere seg mer om de virkelig viktige tingene. Nemlig de tingene som ikke "går helt etter boka". Og helt etter boka går det sjelden

Så hva er poenget mitt? Ingen her kan påberope seg noen som helst rett til å føyse bort folks behov for teoretisk påfyll. Med grundig forankring i teoretisk forståelse av hundetrening i praksis, kan man komme opptil flere skritt videre i å bli en god hundetrener på relativt kort tid, og det uten å MÅTTE briefe med fine ord og begreper. Men, forståelsen for viktige mekanismer må ligge i bunnen. Trening av hund er i prinsippet enkelt, det være seg den ene eller den andre metoden, men man må vite litt om hva slags mekanismer som ligger til grunn for endring av adferd. Hvor mange hunder skulle man brukt som prøveklut dersom "sundt bondevett" skulle råde? (Kan noen forresten forklare meg eksakt hva "sundt bondevett" i praktisk hundetrening er??? Er "sundt bondevett" det samme for deg, som for meg?

[Flash]

Veldig interessant diskusjon, hvor jeg gjerne vil applaudere begge sider for lærerike innlegg - i motsetning til en Canis-diskusjon har vel denne dreid litt i motsatt retning når det gjelder hvem som blir trengt opp i et hjørne, noe som er interessant

Personlig tror jeg flere har vært inne på kjernen når de snakker om hva som er "enkelt" og hva som føles oppnåelig - og at mange føler seg overkjørt over "lydighetsmafiaen" - som kjører med glassfiberski med karbonkjerne framfor oss treski-slitere

Om man får resultater i.f.t. å gå fint i bånd i løpet av to dager ved hjelp av struphalsbånd og rykk (ja, jeg har sett det fungere som f...), hvem er da jeg til å si at "nei, du får stoppe og evt. rygge i to år i stedet"?

For 90% av hundeeiere må hundetrening være straightforward. Jeg føler meg nesten litt dum som med en engels tålmodighet (nå ja) har stoppet, ventet og vendt i halvannet år før bikkja går noenlunde fint i bånd. Samtidig er jeg rimelig godt fornøyd, ettersom jeg ikke har måttet gå på akkord med noe i meg selv og gjort noe jeg føler blir feil. Jeg kan selvfølgelig ikke kreve at andre føler det samme.

Når det gjelder selve utgangspunktet for diskusjonen, har trådstarter et slags poeng. En del skriker opp, skjeller ut osv. - men likevel føler jeg ikke at disse representerer flertallet. Det er jo psykologi-abc at man legger mer merke til de som står steilt imot enn de som enten overser eller vennlig informerer. Tror likevel mange kunne hatt godt av å overføre hundetreningsprinsipper til andre områder - ingen nevnt ingen glemt.

På den annen side - sånn i hverdagen (løsrevet fra diskusjonsforum ofte befolket av de nyfrelste), er problemet kanskje heller motsatt - at man i svært mange hundeklubber ikke blir tatt på alvor evt møtt med motstand dersom man ikke trener Järverudsk/NKKsk. Har selv opplevd på kurs å først få skryt for nivået vårt, for deretter å bli møtt med hoderysting når jeg forklarer hvordan vi har trent. Jada, mange klarer fint å heve seg over dette - men for min del er det alfa og omega å bli møtt med et minimum av respekt dersom jeg skal trene sammen med andre i en gruppe (respekten gjelder selvsagt begge veier).

Sånn helt OT har jeg selv stort sett positive erfaringer med å trene med pf/ns - føler at hunden lærer i et himla tempo - så lenge jeg som eier gidder.

Har derimot desto større problemer med avlæring, der det er snakk om at hunden må gi avkall på en for den kraftig forsterker (som særdeles ofte er uforutsigbar/usynlig for meg som eier) for å i stedet utføre den adferden jeg ønsker. Jada, jeg vet at det går an å ta opp konkurransen med "life rewards, men det er pokker ikke lett og krever en mye mer omfattende planlegging av evt. treningssituasjoner enn de fleste orker.

[Frisbee]

Spennende diskusjon..

Har sett flere ferske hundeeiere som kjøper valp etter å ha lest x antall bøker om hundetrening. Og har gjerne bestemt seg for hva de vil gå for. Ofte skjer det at de er så forvirra og usikre selv, fordi de er redd for å gjøre galt i forhold til hva de har lært, at de ender opp med hunder som også er forvirra. Og da virker jo disse teoriene mot sin hensikt.

Jeg innrømmer det, kan lite om ulike teorier. Jeg går vel på det man kan kalle "instingter", erfaring eller "bondevett" som det å har blitt kalt her. Men tror ikke mine hunder lider under det. Jeg satser på å belønne når de gjør noe bra, prøve å overse dem hvis de gjør noe galt (men tar jeg de på ferken i å stjele fra bordet, da bruker jeg stemmen...), og ellers være positiv i trening og hverdag med dem. og utrulig nok lærer de fort og gjør det bra til tross for min uvitenhet o,mkring læringsteorier.

[ingar]

utrulig nok lærer de fort og gjør det bra til tross for min uvitenhet o,mkring læringsteorier.

Husk at læringprinsippene ikke er konstruert av oss. De er bare en slags "naturlov(er)" som forteller hvorfor vi gjør som vi gjør. De som leser aller minst bøker om læringlovene er vel hunden og allikevel lever de perfekt etter dem. Læringslovene forteller bare hvorfor hundens atferd er som den er og hvorfor du leverer lottokupongen hver lørdag. De forklarer hvorfor du blir veldig interessert i vindusutstillingen når du ser en person på gaten du ikke ønsker å snakke med. Når det regner kan du bare trekke paraplyeb ned og håpe vedkommende går forbi uten å se deg. De forklarer hvorfor fru Olsen ikke lengre ringer eller besøker deg, eller du henne. De forklarer hvorfor du stopper på rødt lys osv osv. Du behøver ikke forstå dem! men det gjør det enklere når man vet hvorfor man gjør som man gjør..og ikke minst med hunden.

[zoee]

Har sett flere ferske hundeeiere som kjøper valp etter å ha lest x antall bøker om hundetrening. Og har gjerne bestemt seg for hva de vil gå for. Ofte skjer det at de er så forvirra og usikre selv, fordi de er redd for å gjøre galt i forhold til hva de har lært, at de ender opp med hunder som også er forvirra. Og da virker jo disse teoriene mot sin hensikt.

Ja, å lese hundebøker er noe av det dummeste en valpekjøper kan finne på å gjøre

Neida, forstår hva du mener Men alle er vi vel gjennom en fase eller to med usikkerhet som ferske hundeeiere, en eller ti bøker til tross. Teori og praksis er og blir aldri det samme, selv om de aller fleste hundebøker handler om praktisk hundetrening. Personlig synes jeg noen av disse bøkene er svært dårlige fordi de kun er en illustrasjon av "guruens" egne erfaringer og suksess. Når tingene ikke da går helt etter boka, sitter man ofte igjen med mange spørsmål om hvorfor ting gikk galt

De teoretiske læringsmodellene derimot, gir oss noen knagger å henge viktige spørsmål på. Men dog er de kun et forsøk på å forenkle en kompleks virkelighet. Derfor liker jeg å ha kjennskap til denne teorien selv om jeg ikke akkurat går rundt og snakker i det vide og brede om forsterkningsfrekvenser, aversiver, ekstingsjoner osv i det daglige livet. Dessuten mener jeg at en belest hundeeier kan bedre sine forutsetninger til å forstå ulike treningsprinsipper vha læringsteorien. For min egen del FORSTÅR jeg og kan akseptere andres metoder, og tilmed lære litt praktisk trening, fordi det er mye lettere å akseptere ting man forstår og har begrep om:)

Og nettopp fordi hunder er enkle, blir det desto viktigere for hundeeier å kjenne til hvordan læringsmekanismene fungerer. Fordi vi er mennesker, har vi tilbøyelighet til å tenke som mennesker og overfører det til hundetrening (sundt bondevett??). Vi forventer, i all vår uvitenhet, at hunden forstår ting slik vi mennesker forstår ting. Se bare på den populære "paragraflesingen" for noen år tilbake. Hunden skulle bare skamme seg for det gale den hadde gjort. Det er vel en grunn til at denne metoden ikke lenger er så utbredt i dag. Trenger ikke å være skolelys for å forstå betydningen av en viktig detalj som "korrekt timing" i forhold til forsterking eller reduksjon av adferd hos dyr. Et menneske kan forstå "lesing av teksten" i etterkant av en hendelse, men det kan ikke en hund. Det er tross alt en viss forkjell på dyr og mennesker, og kunnskapen om hvorfor og hvordan er god ballast

[ingar]

Og nettopp fordi hunder er enkle, blir det desto viktigere for hundeeier å kjenne til hvordan læringsmekanismene fungerer. Fordi vi er mennesker, har vi tilbøyelighet til å tenke som mennesker og overfører det til hundetrening (sundt bondevett??). Vi forventer, i all vår uvitenhet, at hunden forstår ting slik vi mennesker forstår ting. Se bare på den populære "paragraflesingen" for noen år tilbake. Hunden skulle bare skamme seg for det gale den hadde gjort. Det er vel en grunn til at denne metoden ikke lenger er så utbredt i dag. Trenger ikke å være skolelys for å forstå betydningen av en viktig detalj som "korrekt timing" i forhold til forsterking eller reduksjon av adferd hos dyr. Et menneske kan forstå "lesing av teksten" i etterkant av en hendelse, men det kan ikke en hund. Det er tross alt en viss forkjell på dyr og mennesker, og kunnskapen om hvorfor og hvordan er god ballast

Ja der er du jaggu inne på et meget viktig poeng. vi tenker som mennesker og forventer kanskje (ubevisst?) at hunden gjør det samme?

Alle vet jo at hunder ikke gjør det...men det er ofte langt mellom liv og lære. Her er en beskrivelse av en hverdagssituasjon mange kjenner seg igjen i . Den nydelige valpen vår freser rundt sammen med et par andre valper, like nydelige selvfølgelig, og eierene står og ser på. Så skal Herr Olsen hjem og han roper på valpen sin. "Kom Fido.. kom kom" Herr Olsen tar utgangspunkt i at valpen skjønner norsk, noe den selvfølgelig ikke kan. Valpen hører han, men fortsetter med sitt. Herr Olsen roper ennå høyere men valpen syns det er såå gøy med akkurat det den driver med, så den kommer ikke. Det herr Olsen ikke er klar over er at valpen lærer hele tiden og at man må fortelle hunden at alt hva den driver med.. heter. Sier Herr Olsen "Kom Fido" og Fido ikke kommer, ja så lærer Fido at å la være å komme når far roper... det heter "Kom Fido".. Og så blir læringen effektivt forsterket fordi Fido får fortsette å leke, Og når så Herr Olsen i en annen anleding roper "Kom Fido", så kommer ikke Fido for det har herr Olsen så effektivt lært han. Så blir Fido voksen og herr Olsen kommer på kurs fordi Fido ikke kan innkalling. Er det noe rart?

Ps! Skulle det tilfeldigvis være en "vanskelig" rase å dressere, så er det selvsagt der problemet ligger...tror man.

[charlotte]

Bra forklart Ingar! Veldig bra eksempel, denne Fido. Fido vet ikke hva "kom" betyr, eieren kunne liksågodt stått og ropt "gå og lek med de andre hundene du Fido". Hvis Fru Olsen derimot venter til Fido kommer til henne av egen vilje, og sier "kom" når hunden faktisk kommer til henne, så får hun kanskje en bedre innkalling. Og "kom" har fått en betydning for hunden som stemmer overens med det eieren mener med "kom".

[Lotta]

Trenger ikke å være skolelys for å forstå betydningen av en viktig detalj som "korrekt timing" i forhold til forsterking eller reduksjon av adferd hos dyr.

Den nydelige valpen vår freser rundt sammen med et par andre valper, like nydelige selvfølgelig, og eierene står og ser på. Så skal Herr Olsen hjem og han roper på valpen sin. "Kom Fido.. kom kom" Herr Olsen tar utgangspunkt i at valpen skjønner norsk, noe den selvfølgelig ikke kan. Valpen hører han, men fortsetter med sitt. Herr Olsen roper ennå høyere men valpen syns det er såå gøy med akkurat det den driver med, så den kommer ikke. Det herr Olsen ikke er klar over er at valpen lærer hele tiden og at man må fortelle hunden at alt hva den driver med.. heter. Sier Herr Olsen "Kom Fido" og Fido ikke kommer, ja så lærer Fido at å la være å komme når far roper... det heter "Kom Fido".. Og så blir læringen effektivt forsterket fordi Fido får fortsette å leke, Og når så Herr Olsen i en annen anleding roper "Kom Fido", så kommer ikke Fido for det har herr Olsen så effektivt lært han. Så blir Fido voksen og herr Olsen kommer på kurs fordi Fido ikke kan innkalling.

Ps! Skulle det tilfeldigvis være en "vanskelig" rase å dressere, så er det selvsagt der problemet ligger...tror man.

- Unnskyld Ingar, er hermetegnene dine rund "vanskelig" et forsøk på ironisere over det faktum at mange (dvs "alle") hevder at det er forskjeller på rasenes dresserbarhet?

- Vel er hunder enkle skapninger, men det må jo være en tragedie å hete Fido (for ikke å si Olsen, men det er en annen diskusjon)...

Så du tror virkelig på ramme alvor at når valpen min er ute og tusler i snøen og gjør seg klar til å tisse og jeg sier "gå og tiss" og "BRA!, FLINK GUTT!" når mirakelet skjer ute - så tror han egentlig til slutt at "gå og tiss" betyr: "gå og vims og snus og dill og sånt" (for det er jo det han gjør en stund - FØR han tisser...).

Gudskjelov at jeg aldri har hatt hunder som har vært SÅ dumme...

[Ulvinne]

Huff.. Blir surrete i hodet av og lese om alle disse teoriene jeg. Det er jo noe logisk og fornuftig med hver eneste en av de!

Nei,jeg trener klikkert,men jeg roper på bikkja da hun skal komme til meg. Jeg bruker god bit da de kommer men klikkerten er ikke alltid med.

Og jaggu har jeg ikke ei bikkje som kan både: kom,sitt,dekk,stå,påplass,bli,vinke,gå pent i bånd og og la maten på stuebordet være i fred.. Det er rart med det,jeg har jo ikke analysert en eneste ting!

Jeg tror det beste rådet jeg har fått da det kommer til trening er og gjøre det man selv føler passer for hunden.

[ingar]

- Unnskyld Ingar, er hermetegnene dine rund "vanskelig" et forsøk på ironisere over det faktum at mange (dvs "alle") hevder at det er forskjeller på rasenes dresserbarhet?

- Vel er hunder enkle skapninger, men det må jo være en tragedie å hete Fido (for ikke å si Olsen, men det er en annen diskusjon)...

Så du tror virkelig på ramme alvor at når valpen min er ute og tusler i snøen og gjør seg klar til å tisse og jeg sier "gå og tiss" og "BRA!, FLINK GUTT!" når mirakelet skjer ute - så tror han egentlig til slutt at "gå og tiss" betyr: "gå og vims og snus og dill og sånt" (for det er jo det han gjør en stund - FØR han tisser...).

Gudskjelov at jeg aldri har hatt hunder som har vært SÅ dumme...

Du behøver ikke lære hunden din å tisse ute. Det er refleks og den kan det helt av seg selv. Bortkastet å si det da. Men overført til en annen lært atferd...i nylæring så kobbler hunden atferden den gjør med ordet du sier. Det har ikke noe med tro å gjøre. Det er noe man vet.. men atferden og ordet må skje sammtidig...ikke før og ikke etter. Sier du sitt til hunden i nylæring og den ikke setter seg men står mens du sier sitt..så lærer den at å stå det heter sitt...om du da gjentar det ofte. En bommert i ny og ne får ikke så store konsekvenser.