Gå til innhold
Hundesonen.no

Sammenligning av Sheltie, Japansk spisshund og Cavalier


Wheaten terrier

Recommended Posts

Har skrevet et lignende emne før, men denne gangen er jeg intressert i sammeligninger og å sette rasene opp mot hverandre og se forskjeller og likheter.

For jeg liker disse tre rasene veldig godt og vil gjerne lære mer om dem.

Så hvordan er de i sammeligning med hverandre i gemytt, lydighet, lærevillighet, pelsstell, mot andre hunder, psyke osv. ?

Generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå kjenner jeg bare til Cavalieren av disse rasene da.

Jeg vil si det er en rase som man kan bruke til det meste, enten det er utstilling, lydighet, agility, spor osv..

De lærer fort (iallefall de jeg har vært borti) og er utrolig hærlige hunder. De er veldig glad i folk, de elsker å ha folk rundt seg. Jeg pleier å si at gladere og mer menneskekjær hund skal du lete lenge etter.

De trenger ikke så veldig mye pelsstell, men må børstes en gang innimellom. Man må passe på spesielt på ørene, bak albuene og i baken. Det er der de lettest får floker. :)

Psyken er også veldig god har jeg erfart. Har aldri møtt en nervøs Cavalier. :)

Er ikke så flink til å forklare jeg, men... Tuppetroll kanskje kan fortelle litt mer. :D

Er det noe spesielt du lurer på så kan du jo spørre. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er intressert i sammenligninger av rasene, den rasen i forhold til den osv. Om du skjønner ;):D

Om den rasen har mer gjeterinstinkt enn den f.eks eller om den rasen er mer løsmunnet enn den.

Sånne ting.

For dette er liksom tre av de rasene jeg vurderer en gang i fremtiden (har jo andre på lista også da men, dette er noen av dem :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er intressert i sammenligninger av rasene, den rasen i forhold til den osv. Om du skjønner ;):D

Om den rasen har mer gjeterinstinkt enn den f.eks eller om den rasen er mer løsmunnet enn den.

Sånne ting.

For dette er liksom tre av de rasene jeg vurderer en gang i fremtiden (har jo andre på lista også da men, dette er noen av dem :P )

Hmm... kan ikke så mye om japansk spisshund, men liten sammenligning av sheltie og Cavalier skal jeg nok få til:

Cavalieren er ikke en gjeterhund, som sheltien, så Cavalieren har jo ikke gjeterinstinkt. Likevel er de en spanielrase, og kan være en smule gira på fugler, insekter osv.

Sheltien er nok enda mer lettlært enn Cavalieren er, og er jo bygd for enda mer fart enn cavalieren. Cavalierer kan jo løpe fort de også, men det er jo en vesensforskjell... Etter det jeg har opplevd på kurs osv. har jeg oppfattelsen at sheltien oftere er spissere i temperamentet enn Cavalieren er. Jeg har aldri opplevd en sur cavalier, og heller ikke sheltie, men de er vel litt mindre utadvendte..

Cavalierer bjeffer ikke mye, men det er en "påfanget"hund - ikke ute i løpestreng. Setter du dem ute i løpestreng vil de bjeffe, og rope på deg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...