Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har opplevd dette på sine hunder? Satt akkurat å leste litt om det, og ser at en grad 2 kan utvikle seg til en grad 3 hvis den forblir ubehandlet. Blaze fikk påvist grad 2 på det ene beinet i vår, men jeg fikk beskjed om å fortsette med samme type mosjon osv og har ikke tenkt over at han har det egentlig. Ikke før vi begynte å gå på ski igjen, for jeg ser han hopper til litt oftere når han må trave/løpe raskere. 

Veterinæren vi var hos sa at vi måtte komme igjen dersom han begynte å halte hele tiden og at det da kunne vurderes operasjon. Det gjør han jo ikke, men samtidig så ser jeg ikke etter det og tenker ikke over de gangene han hopper over et steg. 

Guest Klematis
Skrevet

Jeg venta for lenge mellom grad en og to, da han omsider ble operert fant de ut at korsbåndet røyk tvers av og menisken hadde store knusningsskader. Altså ingenting mer å få gjort for beinet. Jeg ville tatt en ny tur til veterinæren jeg.

Skrevet

Det vil i de aller fleste tilfeller forverre seg med tiden, hver gang kneet lukserer skaper det slitasje og eventuelle forkalkninger.  For best mulig resultat bør operasjon gjøres så tidlig som mulig, men resultatet blir ofte bra uansett :) 

Det første jeg ville gjort var å ta hunden til en spesialist. Om du bor i bergen har de leddspesialist på stend (hadde i alle fall for noen år siden, jeg kan sjekke ut hvilken vi brukte om du vil, mellom grad 2/3 på en fot som gav plager, hun er 100% frisk i dag). Det er stor forskjell på veterinærers kompetanse når det gjelder PL.

Ville sett etter ting som kortere steglengde og stivhet i bakbein i tillegg til den generelle haltingen. Dette er gode indikatorer på om hunden har smerter eller ei, men de kan være vanskelige å legge merke til fordi det er såpass gradvis utvikling.

Jeg har en med grad 2 som vi har valgt å ikke operere. Hun er 6 år nå, og jeg er sikker på at det er rett avgjørelse. Hun lukserer normalt kun om hun plasserer foten i en spesiell posisjon (løfter den it til siden), halter meget sjelden på tur, og hun har god steglengde. Men det vil også på henne antageligvis bli verre med tiden, og det er sjans for at hun får noe redusert levealder på grunn av at hun går med uoperert fot.

God muskulatur er kjempeviktig, vi bruker kjettingtrekk og kløv på vår (hun er ekstremt lat om hun ikke har en jobb på tur, så da tusler hun bare i beina våre, mens med en arbeidsoppgave ligger hun foran i tet :)).

Skrevet

Spørs om jeg ikke bør få en second opinion på det da. Jeg fikk nemlig det inntrykket av at det sjeldent ville forverre seg og at han ikke var kandidat for operasjon i det hele tatt (Ikke før han begynte å halte "hele tiden")

Vi bor i Førde, men det er jo ikke så langt fra Bergen. Dog er det vanskelig å få dratt dit uten en fridag.. Er det noen gode på dette i Trondheim tro? Var på Heimdal da han fikk diagnosen. 

 

Skrevet

Den infoen der stemmer i alle fall ikke med det vi ble fortalt av ortopeden som opererte vår hund, og også det jeg har erfaring med når det gjelder dvergpinscher (den lidelsen som er vanligst på rasen). En mild grad 1 (som lukserer kun ved provokasjon) vil i mange tilfeller ikke bli verre, i og med at forverringen avhenger av hvor mye/ofte patella lukserer. Jo mer den lukserer, jo større/raskere blir forverringen. Så med andre ord, jo høyere den opprinnelige graden er, jo mer må man regne med at det utvikler seg.

Så har hunden en høy grad og/eller er plaget bør operasjonen gjøres så tidlig som mulig for best resultat (godt over 90% suksessrate om det tas tidlig fikk vi beskjed om).

Hos oss anbefalte ortopeden operasjon av den ene foten (mellom grad 2 og 3 på det gamle systemet, der grad 4 er permanent luksert), mens den andre foten vurderte veterinæren dithen at ikke var nødvendig å operere (mild grad 1, som kun lukserer ved provokasjon). Hunden er 5.5 år nå, og er 100% frisk i den opererte foten og har ikke hatt noen forverring i grad 1 foten. Ortopeden anbefalte heller ikke operasjon på den andre vi har som har grad 2 og grad 0 (etter 4 grads systemet).

Så det er ikke sånn at operasjon anbefales uansett, det kommer an på hvor plaget hunden er og hvor høy graden er. :)

 

Er PL graden hunden din har etter det gamle (4 grader) eller nye (3 grader) systemet?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...