Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, 

Jeg er litt usikker om hva hundene i huset synes om hverandre. Storhunden er litt over to år, veldig snill, valpen vår er 9 uker gammel. Vi bør i utleiedelen av et hus, og oppe bor det nevnte tispa. Det er en dør i gangen som kan åpnes for å komme seg opp eller ned.

Når vi slipper dem sammen i huset blir valpen jo veldig gira på å leke (vel, det blir hun forsåvidt uansett hvor). Den eldre tispa er ikke alltid helt med på det, men når hun er i humør raser og herjer dem litt. Men senest i dag var hun altså ikke i humør. Valpen hoppet og knasket på henne, mens hun ignorerte det for det meste. Etter hvert la hun labben på valpen, helt rolig ellers og ingen av dem laget noe lyd. Valpen la litt på rygg/siden og gikk tilbake til litt mer forsiktig angrep etter hvert.

Nå har jeg forstått det slik at dette er ganske heftig demping (type når alt annet feiler), og etter et par forsøk til sendte jeg tispa tilbake til sin del av huset med en godis og stengte døra. Noen mener også at Flatcoaten bruker dette i lek, men siden hun var såpass passiv tipper jeg på demping. 

Jeg er litt redd at det skal smelle når valpelisensen går ut, hun har heller aldri satt valpen på plass (griseører vil hun ikke dele, men hun godtar når valpen stjeler tyggebein og leker). Hun virker nesten litt hjelpeløs med valpen, så snill er hun for det meste ?

Hva mener dere, er det noe som valpen vil skjønne når det skjer, eller bør vi forhindre/avbryte det når det skjer og ta dem fra hverandre? 

 

Skrevet

Det høres ikke faretruende ut i det hele tatt. Kanskje kommer den voksne til å si ifra hardere etterhvert som valpen blir eldre, men det betyr ikke at det kommer til å smelle. :) 

  • Like 3
Skrevet
58 minutes ago, Malamuten said:

Det høres ikke faretruende ut i det hele tatt. Kanskje kommer den voksne til å si ifra hardere etterhvert som valpen blir eldre, men det betyr ikke at det kommer til å smelle. :) 

Da blir jeg i hvert fall litt lettet. Som sagt er Flat'n veeeldig snill med valpen, men hun er ikke den best sosialiserte hunden akkurat og det gjør meg litt usikker mtp. oppførselen hennes. Hun er også veldig "awkward" i hundeparken ?

Valpen er i tillegg  veldig trygg på seg selv og har virkelig bein i nesen, så det blir spennende å se hvordan det utvikler seg når hun blir større ?

Skrevet

Malledamen her hjemme er veldig rar med andre hunder og sier ifra ganske hardt når hun har et problem. "Valpen" som ikke er så liten lengre er veldig bus, plagsom som bare det og lærer sent, hun får seg noen karameller støtt og stadig, men de har hun som regel fortjent og det er ikke noe bråk/slossing eller noe alvorlig mellom dem. Stort sett er de gode venner. 

  • Like 1
Skrevet

Høres normalt ut, og det er jo sånn det skal gjøres. En flink voksen hund vil dempe og dempe og dempe til den store gullmedalje, også rundt ordentlig pøblete valper som ikke ser ut til å skjønne signalene. Det er heller ikke sånn at valpelisensen er der på torsdag og blir borte på fredag. Den voksne hunden vil gradvis bli tydeligere i språket, og den lille vil få utallige sjangser til å lære at nok er nok, helt uten at det smeller.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...