Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden har vondt i halen, brukket, forstuet eller kanskje water tail?


Recommended Posts

Skrevet

Hunden vår klarer ikke å løfte halen helt opp. Hun logrer, men løfter den ikke høyere enn "rygghøyde"... Altså slik at den i beste fall går rett ut fra kroppen på linje med ryggen, ikke høyere. Kronglete forklart, men håper dere skjønner. Hun ser ikke ut til å ha smerter sånn generelt, men om jeg prøver å løfte opp halen hennes får hun veldig vondt. Ellers er hun som vanlig, gir ikke uttrykk for smerter når hun leker, går, løper, setter seg ned, osv.. Hvis jeg prøver å løfte halen hennes hyler hun og vil slikke seg på halen, det er tydelig at det er smertefullt. Det har vært ganske kaldt i det siste, kan kanskje være watertail? Eller har hun brukket den? Hva tror dere?

Skrevet

Har du sett noe som kan gjøre at den kan være brukket? At hunden har falt på den eller fått den i klem? Hvis ikke kan det være vann-hale. Har hatt det på to hunder og da hang halen helt slapp ned, men de klarte å logre litt. Og de fikk vondt når jeg løftet på den.  Det kan skje hvis de bader i kaldt vann eller i kulden.  Den kan også forstues hvis de faller på den, og bli hoven. Se det an litt. Så lenge hunden ikke får vondt når du klemmer på halen og virker fin i formen ellers, er det mest sannsynlig ikke brudd. Men hvis det vedvarer over 1 uke, kan du sjekke det hos vetten.

Skrevet

Hei igjen, og takk for svar! Jeg har prøvd å klemme litt på halen, fra innerst i "rota" og til ytterste haletupp, og dette ser ikke ut til å være vondt. Hun reagerer ikke noe særlig på det, men når jeg løfter halen er det kraftig reaksjon.

Hun er liten, blanding mellom papillon og chihuahua, og for noen dager siden slo hun bakkroppen/halerota i salongbordet i det hun hoppa ned fra sofaen. Hun skvatt og hylte og så ut som hun hadde vondt i noen sekunder, så var det over. Har lurt på om hun kan ha forslått seg eller brukket halen da dette skjedde..

Ellers så fryser hun jo ganske lett, liten som hun er, og det har vært rundt -4 grader her vi bor den siste tiden. Men det var først i dag jeg oppdaga hvor vondt hun faktisk har. Vi har stussa litt over at hun har virka "skuffa" de siste dagene (lite logring, igår mye med halen mellom beina), uten å skjønne hva det kunne komme av. Det var i dag at jeg for alvor skjønte at det kunne komme av smerter og begynte å undersøke henne nærmere. Klarer ikke helt å huske om hun har vært "skuffa" siden før hun slo seg i bordkanten...

Vi bor veldig langt unna nærmeste dyrlege, så det er ikke bare å stikke innom liksom. Må ta fri fra jobb og kjøre 3 timer hver vei... Så ville forhøre meg litt før vi eventuelt tar den turen. Tenker at jeg skal ringe og snakke med dem i morgen, og høre hva de tror. Men jeg ble så bekymra, ville gjerne forhøre meg med det store orakelet (Internettet) også! :)

Skrevet

Det kan hende hun har forstuet halen og derfor er hoven og øm når man strekker på halen. Er den brukket, ville det nok ha blitt smerter hvis man klemte på den.  Jeg bor også like langt unna dyrlege som du, så jeg må ofte tenke en ekstra gang før jeg drar dit for en sjekk.  I dette tilfellet ville jeg tatt tiden til hjelp og sett om det ble bedring. Vann hale kan ta litt tid før det blir bra igjen. Er det en hevelse vil det bli bedring etter noen dager.  Så lenge hunden er normal ellers og leker og går tur uten smerter, så ville jeg uten problem ventet litt å sett. Er hunden slapp og ikke vil være i aktivitet og smertene blir forverret, ville jeg tatt rønken.

Skrevet

Vil dele mine egne erfaringer med brukket hale og vannhale. Ved halebrudd, reagerte hunden ingenting da jeg klemte på ryggen og halen, også der brukket var (uten at jeg visste det på det tidspunktet). Hun logret og var i sin vanlige, så jeg valgte å se det an i noen dager. I løpet av dagene ble halen stadig slappere og en kule dukket opp. Dro til dyrlegen som kunne konstatere halebrudd etter røntgenbildet. Kulen oppstod sannsynligvis av betennelse. Fikk resept på betennelsedempende som hunden fikk daglig i et par dager. Halen fungerte som normalt etter en uke og bruddet grodde seg fint. Med vannhale, var halen normal 5-10 cm fra haleroten, mens resterende av halen hang rett ned. Ingen medisin var nødvendig. Hunden hvilte i noen dager og halen var fin igjen :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...