Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden har vondt i halen, brukket, forstuet eller kanskje water tail?


Recommended Posts

Skrevet

Hunden vår klarer ikke å løfte halen helt opp. Hun logrer, men løfter den ikke høyere enn "rygghøyde"... Altså slik at den i beste fall går rett ut fra kroppen på linje med ryggen, ikke høyere. Kronglete forklart, men håper dere skjønner. Hun ser ikke ut til å ha smerter sånn generelt, men om jeg prøver å løfte opp halen hennes får hun veldig vondt. Ellers er hun som vanlig, gir ikke uttrykk for smerter når hun leker, går, løper, setter seg ned, osv.. Hvis jeg prøver å løfte halen hennes hyler hun og vil slikke seg på halen, det er tydelig at det er smertefullt. Det har vært ganske kaldt i det siste, kan kanskje være watertail? Eller har hun brukket den? Hva tror dere?

Skrevet

Har du sett noe som kan gjøre at den kan være brukket? At hunden har falt på den eller fått den i klem? Hvis ikke kan det være vann-hale. Har hatt det på to hunder og da hang halen helt slapp ned, men de klarte å logre litt. Og de fikk vondt når jeg løftet på den.  Det kan skje hvis de bader i kaldt vann eller i kulden.  Den kan også forstues hvis de faller på den, og bli hoven. Se det an litt. Så lenge hunden ikke får vondt når du klemmer på halen og virker fin i formen ellers, er det mest sannsynlig ikke brudd. Men hvis det vedvarer over 1 uke, kan du sjekke det hos vetten.

Skrevet

Hei igjen, og takk for svar! Jeg har prøvd å klemme litt på halen, fra innerst i "rota" og til ytterste haletupp, og dette ser ikke ut til å være vondt. Hun reagerer ikke noe særlig på det, men når jeg løfter halen er det kraftig reaksjon.

Hun er liten, blanding mellom papillon og chihuahua, og for noen dager siden slo hun bakkroppen/halerota i salongbordet i det hun hoppa ned fra sofaen. Hun skvatt og hylte og så ut som hun hadde vondt i noen sekunder, så var det over. Har lurt på om hun kan ha forslått seg eller brukket halen da dette skjedde..

Ellers så fryser hun jo ganske lett, liten som hun er, og det har vært rundt -4 grader her vi bor den siste tiden. Men det var først i dag jeg oppdaga hvor vondt hun faktisk har. Vi har stussa litt over at hun har virka "skuffa" de siste dagene (lite logring, igår mye med halen mellom beina), uten å skjønne hva det kunne komme av. Det var i dag at jeg for alvor skjønte at det kunne komme av smerter og begynte å undersøke henne nærmere. Klarer ikke helt å huske om hun har vært "skuffa" siden før hun slo seg i bordkanten...

Vi bor veldig langt unna nærmeste dyrlege, så det er ikke bare å stikke innom liksom. Må ta fri fra jobb og kjøre 3 timer hver vei... Så ville forhøre meg litt før vi eventuelt tar den turen. Tenker at jeg skal ringe og snakke med dem i morgen, og høre hva de tror. Men jeg ble så bekymra, ville gjerne forhøre meg med det store orakelet (Internettet) også! :)

Skrevet

Det kan hende hun har forstuet halen og derfor er hoven og øm når man strekker på halen. Er den brukket, ville det nok ha blitt smerter hvis man klemte på den.  Jeg bor også like langt unna dyrlege som du, så jeg må ofte tenke en ekstra gang før jeg drar dit for en sjekk.  I dette tilfellet ville jeg tatt tiden til hjelp og sett om det ble bedring. Vann hale kan ta litt tid før det blir bra igjen. Er det en hevelse vil det bli bedring etter noen dager.  Så lenge hunden er normal ellers og leker og går tur uten smerter, så ville jeg uten problem ventet litt å sett. Er hunden slapp og ikke vil være i aktivitet og smertene blir forverret, ville jeg tatt rønken.

Skrevet

Vil dele mine egne erfaringer med brukket hale og vannhale. Ved halebrudd, reagerte hunden ingenting da jeg klemte på ryggen og halen, også der brukket var (uten at jeg visste det på det tidspunktet). Hun logret og var i sin vanlige, så jeg valgte å se det an i noen dager. I løpet av dagene ble halen stadig slappere og en kule dukket opp. Dro til dyrlegen som kunne konstatere halebrudd etter røntgenbildet. Kulen oppstod sannsynligvis av betennelse. Fikk resept på betennelsedempende som hunden fikk daglig i et par dager. Halen fungerte som normalt etter en uke og bruddet grodde seg fint. Med vannhale, var halen normal 5-10 cm fra haleroten, mens resterende av halen hang rett ned. Ingen medisin var nødvendig. Hunden hvilte i noen dager og halen var fin igjen :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...