Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden har vondt i halen, brukket, forstuet eller kanskje water tail?


Peiskos
 Share

Recommended Posts

Hunden vår klarer ikke å løfte halen helt opp. Hun logrer, men løfter den ikke høyere enn "rygghøyde"... Altså slik at den i beste fall går rett ut fra kroppen på linje med ryggen, ikke høyere. Kronglete forklart, men håper dere skjønner. Hun ser ikke ut til å ha smerter sånn generelt, men om jeg prøver å løfte opp halen hennes får hun veldig vondt. Ellers er hun som vanlig, gir ikke uttrykk for smerter når hun leker, går, løper, setter seg ned, osv.. Hvis jeg prøver å løfte halen hennes hyler hun og vil slikke seg på halen, det er tydelig at det er smertefullt. Det har vært ganske kaldt i det siste, kan kanskje være watertail? Eller har hun brukket den? Hva tror dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sett noe som kan gjøre at den kan være brukket? At hunden har falt på den eller fått den i klem? Hvis ikke kan det være vann-hale. Har hatt det på to hunder og da hang halen helt slapp ned, men de klarte å logre litt. Og de fikk vondt når jeg løftet på den.  Det kan skje hvis de bader i kaldt vann eller i kulden.  Den kan også forstues hvis de faller på den, og bli hoven. Se det an litt. Så lenge hunden ikke får vondt når du klemmer på halen og virker fin i formen ellers, er det mest sannsynlig ikke brudd. Men hvis det vedvarer over 1 uke, kan du sjekke det hos vetten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen, og takk for svar! Jeg har prøvd å klemme litt på halen, fra innerst i "rota" og til ytterste haletupp, og dette ser ikke ut til å være vondt. Hun reagerer ikke noe særlig på det, men når jeg løfter halen er det kraftig reaksjon.

Hun er liten, blanding mellom papillon og chihuahua, og for noen dager siden slo hun bakkroppen/halerota i salongbordet i det hun hoppa ned fra sofaen. Hun skvatt og hylte og så ut som hun hadde vondt i noen sekunder, så var det over. Har lurt på om hun kan ha forslått seg eller brukket halen da dette skjedde..

Ellers så fryser hun jo ganske lett, liten som hun er, og det har vært rundt -4 grader her vi bor den siste tiden. Men det var først i dag jeg oppdaga hvor vondt hun faktisk har. Vi har stussa litt over at hun har virka "skuffa" de siste dagene (lite logring, igår mye med halen mellom beina), uten å skjønne hva det kunne komme av. Det var i dag at jeg for alvor skjønte at det kunne komme av smerter og begynte å undersøke henne nærmere. Klarer ikke helt å huske om hun har vært "skuffa" siden før hun slo seg i bordkanten...

Vi bor veldig langt unna nærmeste dyrlege, så det er ikke bare å stikke innom liksom. Må ta fri fra jobb og kjøre 3 timer hver vei... Så ville forhøre meg litt før vi eventuelt tar den turen. Tenker at jeg skal ringe og snakke med dem i morgen, og høre hva de tror. Men jeg ble så bekymra, ville gjerne forhøre meg med det store orakelet (Internettet) også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan hende hun har forstuet halen og derfor er hoven og øm når man strekker på halen. Er den brukket, ville det nok ha blitt smerter hvis man klemte på den.  Jeg bor også like langt unna dyrlege som du, så jeg må ofte tenke en ekstra gang før jeg drar dit for en sjekk.  I dette tilfellet ville jeg tatt tiden til hjelp og sett om det ble bedring. Vann hale kan ta litt tid før det blir bra igjen. Er det en hevelse vil det bli bedring etter noen dager.  Så lenge hunden er normal ellers og leker og går tur uten smerter, så ville jeg uten problem ventet litt å sett. Er hunden slapp og ikke vil være i aktivitet og smertene blir forverret, ville jeg tatt rønken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil dele mine egne erfaringer med brukket hale og vannhale. Ved halebrudd, reagerte hunden ingenting da jeg klemte på ryggen og halen, også der brukket var (uten at jeg visste det på det tidspunktet). Hun logret og var i sin vanlige, så jeg valgte å se det an i noen dager. I løpet av dagene ble halen stadig slappere og en kule dukket opp. Dro til dyrlegen som kunne konstatere halebrudd etter røntgenbildet. Kulen oppstod sannsynligvis av betennelse. Fikk resept på betennelsedempende som hunden fikk daglig i et par dager. Halen fungerte som normalt etter en uke og bruddet grodde seg fint. Med vannhale, var halen normal 5-10 cm fra haleroten, mens resterende av halen hang rett ned. Ingen medisin var nødvendig. Hunden hvilte i noen dager og halen var fin igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...