Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden har vondt i halen, brukket, forstuet eller kanskje water tail?


Peiskos
 Share

Recommended Posts

Hunden vår klarer ikke å løfte halen helt opp. Hun logrer, men løfter den ikke høyere enn "rygghøyde"... Altså slik at den i beste fall går rett ut fra kroppen på linje med ryggen, ikke høyere. Kronglete forklart, men håper dere skjønner. Hun ser ikke ut til å ha smerter sånn generelt, men om jeg prøver å løfte opp halen hennes får hun veldig vondt. Ellers er hun som vanlig, gir ikke uttrykk for smerter når hun leker, går, løper, setter seg ned, osv.. Hvis jeg prøver å løfte halen hennes hyler hun og vil slikke seg på halen, det er tydelig at det er smertefullt. Det har vært ganske kaldt i det siste, kan kanskje være watertail? Eller har hun brukket den? Hva tror dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sett noe som kan gjøre at den kan være brukket? At hunden har falt på den eller fått den i klem? Hvis ikke kan det være vann-hale. Har hatt det på to hunder og da hang halen helt slapp ned, men de klarte å logre litt. Og de fikk vondt når jeg løftet på den.  Det kan skje hvis de bader i kaldt vann eller i kulden.  Den kan også forstues hvis de faller på den, og bli hoven. Se det an litt. Så lenge hunden ikke får vondt når du klemmer på halen og virker fin i formen ellers, er det mest sannsynlig ikke brudd. Men hvis det vedvarer over 1 uke, kan du sjekke det hos vetten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen, og takk for svar! Jeg har prøvd å klemme litt på halen, fra innerst i "rota" og til ytterste haletupp, og dette ser ikke ut til å være vondt. Hun reagerer ikke noe særlig på det, men når jeg løfter halen er det kraftig reaksjon.

Hun er liten, blanding mellom papillon og chihuahua, og for noen dager siden slo hun bakkroppen/halerota i salongbordet i det hun hoppa ned fra sofaen. Hun skvatt og hylte og så ut som hun hadde vondt i noen sekunder, så var det over. Har lurt på om hun kan ha forslått seg eller brukket halen da dette skjedde..

Ellers så fryser hun jo ganske lett, liten som hun er, og det har vært rundt -4 grader her vi bor den siste tiden. Men det var først i dag jeg oppdaga hvor vondt hun faktisk har. Vi har stussa litt over at hun har virka "skuffa" de siste dagene (lite logring, igår mye med halen mellom beina), uten å skjønne hva det kunne komme av. Det var i dag at jeg for alvor skjønte at det kunne komme av smerter og begynte å undersøke henne nærmere. Klarer ikke helt å huske om hun har vært "skuffa" siden før hun slo seg i bordkanten...

Vi bor veldig langt unna nærmeste dyrlege, så det er ikke bare å stikke innom liksom. Må ta fri fra jobb og kjøre 3 timer hver vei... Så ville forhøre meg litt før vi eventuelt tar den turen. Tenker at jeg skal ringe og snakke med dem i morgen, og høre hva de tror. Men jeg ble så bekymra, ville gjerne forhøre meg med det store orakelet (Internettet) også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan hende hun har forstuet halen og derfor er hoven og øm når man strekker på halen. Er den brukket, ville det nok ha blitt smerter hvis man klemte på den.  Jeg bor også like langt unna dyrlege som du, så jeg må ofte tenke en ekstra gang før jeg drar dit for en sjekk.  I dette tilfellet ville jeg tatt tiden til hjelp og sett om det ble bedring. Vann hale kan ta litt tid før det blir bra igjen. Er det en hevelse vil det bli bedring etter noen dager.  Så lenge hunden er normal ellers og leker og går tur uten smerter, så ville jeg uten problem ventet litt å sett. Er hunden slapp og ikke vil være i aktivitet og smertene blir forverret, ville jeg tatt rønken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil dele mine egne erfaringer med brukket hale og vannhale. Ved halebrudd, reagerte hunden ingenting da jeg klemte på ryggen og halen, også der brukket var (uten at jeg visste det på det tidspunktet). Hun logret og var i sin vanlige, så jeg valgte å se det an i noen dager. I løpet av dagene ble halen stadig slappere og en kule dukket opp. Dro til dyrlegen som kunne konstatere halebrudd etter røntgenbildet. Kulen oppstod sannsynligvis av betennelse. Fikk resept på betennelsedempende som hunden fikk daglig i et par dager. Halen fungerte som normalt etter en uke og bruddet grodde seg fint. Med vannhale, var halen normal 5-10 cm fra haleroten, mens resterende av halen hang rett ned. Ingen medisin var nødvendig. Hunden hvilte i noen dager og halen var fin igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...