Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden har vondt i halen, brukket, forstuet eller kanskje water tail?


Recommended Posts

Skrevet

Hunden vår klarer ikke å løfte halen helt opp. Hun logrer, men løfter den ikke høyere enn "rygghøyde"... Altså slik at den i beste fall går rett ut fra kroppen på linje med ryggen, ikke høyere. Kronglete forklart, men håper dere skjønner. Hun ser ikke ut til å ha smerter sånn generelt, men om jeg prøver å løfte opp halen hennes får hun veldig vondt. Ellers er hun som vanlig, gir ikke uttrykk for smerter når hun leker, går, løper, setter seg ned, osv.. Hvis jeg prøver å løfte halen hennes hyler hun og vil slikke seg på halen, det er tydelig at det er smertefullt. Det har vært ganske kaldt i det siste, kan kanskje være watertail? Eller har hun brukket den? Hva tror dere?

Skrevet

Har du sett noe som kan gjøre at den kan være brukket? At hunden har falt på den eller fått den i klem? Hvis ikke kan det være vann-hale. Har hatt det på to hunder og da hang halen helt slapp ned, men de klarte å logre litt. Og de fikk vondt når jeg løftet på den.  Det kan skje hvis de bader i kaldt vann eller i kulden.  Den kan også forstues hvis de faller på den, og bli hoven. Se det an litt. Så lenge hunden ikke får vondt når du klemmer på halen og virker fin i formen ellers, er det mest sannsynlig ikke brudd. Men hvis det vedvarer over 1 uke, kan du sjekke det hos vetten.

Skrevet

Hei igjen, og takk for svar! Jeg har prøvd å klemme litt på halen, fra innerst i "rota" og til ytterste haletupp, og dette ser ikke ut til å være vondt. Hun reagerer ikke noe særlig på det, men når jeg løfter halen er det kraftig reaksjon.

Hun er liten, blanding mellom papillon og chihuahua, og for noen dager siden slo hun bakkroppen/halerota i salongbordet i det hun hoppa ned fra sofaen. Hun skvatt og hylte og så ut som hun hadde vondt i noen sekunder, så var det over. Har lurt på om hun kan ha forslått seg eller brukket halen da dette skjedde..

Ellers så fryser hun jo ganske lett, liten som hun er, og det har vært rundt -4 grader her vi bor den siste tiden. Men det var først i dag jeg oppdaga hvor vondt hun faktisk har. Vi har stussa litt over at hun har virka "skuffa" de siste dagene (lite logring, igår mye med halen mellom beina), uten å skjønne hva det kunne komme av. Det var i dag at jeg for alvor skjønte at det kunne komme av smerter og begynte å undersøke henne nærmere. Klarer ikke helt å huske om hun har vært "skuffa" siden før hun slo seg i bordkanten...

Vi bor veldig langt unna nærmeste dyrlege, så det er ikke bare å stikke innom liksom. Må ta fri fra jobb og kjøre 3 timer hver vei... Så ville forhøre meg litt før vi eventuelt tar den turen. Tenker at jeg skal ringe og snakke med dem i morgen, og høre hva de tror. Men jeg ble så bekymra, ville gjerne forhøre meg med det store orakelet (Internettet) også! :)

Skrevet

Det kan hende hun har forstuet halen og derfor er hoven og øm når man strekker på halen. Er den brukket, ville det nok ha blitt smerter hvis man klemte på den.  Jeg bor også like langt unna dyrlege som du, så jeg må ofte tenke en ekstra gang før jeg drar dit for en sjekk.  I dette tilfellet ville jeg tatt tiden til hjelp og sett om det ble bedring. Vann hale kan ta litt tid før det blir bra igjen. Er det en hevelse vil det bli bedring etter noen dager.  Så lenge hunden er normal ellers og leker og går tur uten smerter, så ville jeg uten problem ventet litt å sett. Er hunden slapp og ikke vil være i aktivitet og smertene blir forverret, ville jeg tatt rønken.

Skrevet

Vil dele mine egne erfaringer med brukket hale og vannhale. Ved halebrudd, reagerte hunden ingenting da jeg klemte på ryggen og halen, også der brukket var (uten at jeg visste det på det tidspunktet). Hun logret og var i sin vanlige, så jeg valgte å se det an i noen dager. I løpet av dagene ble halen stadig slappere og en kule dukket opp. Dro til dyrlegen som kunne konstatere halebrudd etter røntgenbildet. Kulen oppstod sannsynligvis av betennelse. Fikk resept på betennelsedempende som hunden fikk daglig i et par dager. Halen fungerte som normalt etter en uke og bruddet grodde seg fint. Med vannhale, var halen normal 5-10 cm fra haleroten, mens resterende av halen hang rett ned. Ingen medisin var nødvendig. Hunden hvilte i noen dager og halen var fin igjen :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...