Gå til innhold
Hundesonen.no

Min bror vil ha welsh springer spaniel


Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Som tittelen sier, ønsker min bror seg en walisisk springer spaniel. er det en hund som passer for han? Han har falt for utseendet, vi har vokst opp med ES, men han ser at jakthund blir for krevende. Heldigvis. Er WSS fortsatt en jakthund? Eller er den passe degenerert? Jeg finner lite om rasen på nett. Min bror opplyser at dette skal være " en middels krevende rase". Jeg spør fordi jeg er usikker på om dette er en egnet rase for folk som ikke har hatt hund før. Bror ønsker seg en hund som er førerorientert. Han har familie, en datter på 12 som er flink til å lese hund, en datter på 10 som ikke forstår hund,men er veldig interessert, og en samboer som har et distansert forhold til hunder. Broren min er fysisk aktiv, løper og trener i skogen, og  vil ha glede av en hund som kan henge med i skogen og fjellet året rundt, uten å søke for stort,  og som holder god kontakt med eier. Passer det med en WSS? Når det gjelder mental trening og forståelse for hvordan man motiverer en hund har han nok en del å lære. Samtidig tror jeg han er åpen for ny kunnskap. Noen som har erfaringer med rasen?

Skrevet

Nå har jeg ikke rasen men har hatt en del av de på besøk over tid og kjenner til en del individer. Avhengig av linjer og individer så er det i aller høyeste grad mye jakt igjen i hundene. Av mine venninne sine WSS så er den ene overhodet ikke middels krevende rase, det er en hund som krever trening, tur og trim for å være fornøyd, samtidig har stor radius, er ikke så veldig førerorientert og jakter lett. De andre krever mindre og er ikke like mye jakt i. 

Om han tenker å ha hunden løs løpende på fjellet så må man da passe på å ikke ha en hund med alt for stor viltlyst, evnt bare ha bånd på så er det jo ikke noe problem ;)

Forøvrig så er spaniels.com sin beskrivelse veldig grei:

Temperament:lydighet-welsh-redwelshcomp

Rasetypisk: Vennlig, åpen, glad, aktiv og livlig. Har ikke spesielt høyt mot og er ikke en hund for den som trenger en vakthund. Det er en meget sosial hund som liker å være familiens midtpunkt, og som ikke egner seg til å være mye alene. Stort sett meget sosial med andre hunder.

Svakhet:

En del individer kan ha lav terskel for stress, og kan fremstå som masete/pipete. Kraftig separasjonsangst har forekommet.
Enkelte veike og redde individer har også forekommet, men da gjerne hos unghunder. Aggresjon er meget sjelden.

Skrevet (endret)

Jeg syntes det høres ut som at rasen kan passe veldig godt til din bror. :)
Rasen har aldri vært delt i show / jakt variant, så det er en jakthund, men i forhold til en setter er det en mye mye "lettere" rase, har mye mindre radius. De kan stikke ut på jakt, men hvis man følger med er de fullt mulig å avbryte. 
Glad, sosial, familiekjær, er med på alt, fin treningskompis og veldig fin med barn. :) Kjempefin førstegangsrase. 
Vær obs på at noen kan slite med å være alene hjemme, men så lenge foreldredyrene takler dette bra er det som regel ikke noe problem. :)
Jeg kommer alltid til å ha en welsh i hus! :wub:

Endret av Gjest
Skrevet

Tusen, tusen takk for informasjon! Opplysende å vite at de ikke har vært delt i jakt/showhund. avles de fortsatt som jakt/brukshunder? Eller er de mer avlet som såkalte familiehunder? Marie, jeg ser du bor på Røa, min bror bor litt lenger ned i gata, på Ullern. Kanskje jeg kunne koble dere (dette vet ikke min bror om, han er litt sjenert av seg :)? Kanskje dere kunne ta en prat om hund? Kanskje er det din hund som har sjarmert ham, for alt jeg vet :) Hadde vært veldig fint om han fikk noen kontakter med hundekompetanse/welshkompetanse i nærheten!

Skrevet

Tusen, tusen takk for informasjon! Opplysende å vite at de ikke har vært delt i jakt/showhund. avles de fortsatt som jakt/brukshunder? Eller er de mer avlet som såkalte familiehunder? Marie, jeg ser du bor på Røa, min bror bor litt lenger ned i gata, på Ullern. Kanskje jeg kunne koble dere (dette vet ikke min bror om, han er litt sjenert av seg :)? Kanskje dere kunne ta en prat om hund? Kanskje er det din hund som har sjarmert ham, for alt jeg vet :) Hadde vært veldig fint om han fikk noen kontakter med hundekompetanse/welshkompetanse i nærheten!

De er først og fremst familiehunder, men noen opdrettere har mer fokus på bruk enn andre. :)
Han er hjertelig velkommen til å ta kontakt. :)

Skrevet

Tusen takk, så generøst! Tror ikke hundekjøp er nært forestående, men uansett vill det vært fint med veiledning om rasen, seriøse oppdrettere, hva man bør være oppmerksom på når det gjelder arvelige sykdommer, rasetypiske trekk og så videre. Jeg tar kontakt her om bror vil hilse på :).

Skrevet

Kikket på bildet, så fin WSS-hunden ser ut! Ligner på min jaktcocker :) Antar WSS er mindre aktivitetskrevende enn jaktcockeren? Vil du fortelle litt om din hund - hvilke aktiviteter du driver med? Og er den født i Norge? Eller bør man til Sverige for å finne oppdrettere?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...