Gå til innhold
Hundesonen.no

Dominant hund?


VoS8592
 Share

Recommended Posts

Hallo . Jeg må passe en tibetansk spaniel for min søster i to måneder nå for hun er i utlandet. Men jeg har funnet ut at hunden hyler etter oppmerksomhet selv etter at den har fått mat, drikke, gåtur og lek. Når jeg setter meg ned i stolen for å lese en bok etter at hunden har fått mat, drikke , kos og lek så hyler den likevel med jamre lyder etter oppmerksomhet. Så prøver den å hoppe opp i stolen der jeg sitter. Dessuten klatrer den opp på bordene mine og den knurrer og prøver å bite meg når jeg prøver å ta den ned-, den beit meg i hånda sist jeg tok den ned fra spisebordet mitt. jeg ble så sint. hver dag er den samme. den skal opp i høyden. jeg føler jeg må kjempe med hunden hver gang. er det noen raske triks for hvordan den kan respektere meg mer. det er det samme med turene,. den skal liksom bestemme hvor vi skal gå og så når jeg prøver å dra i båndet så legger den seg ned når den ikke får viljen sin og så må jeg prøve å bære den. dette er litt vanskelig. og så krafser den på leggen min når den vil ha godt etter mat. 

 

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en tibetansk spaniel, jeg har selv eid to :)

De liker sitte høyt-det ligger for rasen, det er en selskapshund som er avlet for å ligge nært. 

Om den kommer seg opp på spisebordet så er det ett par enkle triks å gjøre: skyve stoler helt inntil bordet da klarer den ikke hoppe opp eller skyve bordet langt bort fra evt møbler som hjelper den opp. 

At den biter har lite med dominans å gjøre, det er som oftes usikkerhet. Finn en annen måte enn å "jage" den ned. Feks ha ett bånd på den inne så kan du bare lede den ned. 

Om hunden har fått lov av din søster å sitte i høyden så er det ikke rart den gjør det hos deg. Hva med å lage en plass den får lov til å ligge i høyden, men resten er off limits? 

Og nei, det er ingen kjappe triks. Og om du blir sint så hjelper ikke det, da blir hunden enda mer usikker/redd. Tibber ER veldig usikre hunder desverre...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper heller en veldig bortskjemt og litt usikker hund.. De raskeste triksene er ikke de som fikser hunden (det tar tid), men de som hindrer hunden i å gjøre det man ikke vil. Ang å hoppe opp på bord eller andre plasser du ikke vil ha den så gjelder det å gjøre det sånn at hunden ikke får til å komme seg opp, da er problemet ute av verden :) Ang tur så må du nok bare smøre deg med tålmodighet, enten det er usikkerhet som styrer turen eller det er det at den er vant til å få bestemme selv, akkurat det tar lang tid å endre mønster på. Du kan selvsagt bestemme hvor dere skal gå med en gang, men protester, virring eller andre problemer kan sitte i lenge.

Maset kan jo være mye forskjellig, det kan være at hunden maser mye fordi den er ukomfortabel med å være hjemmefra, savner "mor". Eller det kan være at den er vant til å få mye kos og oppmerksomhet og derfor maser på vane. Eller det kan være generell stress/uro fordi den ikke har lært å være i ro. Det enkleste for deg er jo å bare skjemme den bort, da slipper du maset og problemet er mer eller mindre ute av verden, viss ikke så er det bare tålmodighet og trening som gjelder. Hver gang den bråker/maser så må du avbryte den også gi den en alternativ komando, feks legg deg. Dette kommer til å måtte gjentaes en del mest sannsynlig, men til slutt vil  det nok bli bra. Om hunden er litt sliten etter en lang tur vil nok det også være til din fordel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår greske sjølplukk kom til oss da han nærmet seg året. Han hadde ingen anelse om hvordan ting foregikk i et hjem og valgte selv spisebordet som sin plass, sikkert for å ha en trygg plass med oversikt. Jeg gjorde det enkelt og flyttet sengen hans dit. Om natten sov han i min seng som de andre. Det tok ikke så skrekkelig lang tid før han kom seg ned fra bordet aldeles på egen hånd og siden har han aldri ligget på noe bord. Phalenen i huset ligger helst på sofarygger og i vinduskarmer der hun kan skue utover sitt rike. Det har ikke falt meg inn at det er noe galt med det. Hun er ram til å hoppe opp på folk (inkludert meg) når hun vil hilse eller tigge godteri. Hun er vennligheten selv og skrekkelig lydig, men har en del privilegier, det ville være urimelig å innvilge en stor hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar!  Har snakket med oppdretter ja☺️ Foreldre har ingen allergi, heller ingen i søskenflokken som jeg har snakket med…  Hills sitt har jeg ikke prøvd, så det skal jeg jaggu prøve!🫶🏻
    • Takk! Da er det nok bare jeg som har trodd jeg har laga en, men ikke gjort det. 😂
    • Uff, det høres fælt ut. Jeg vet ikke svaret på det du spør om, dessverre. Har du snakket med oppdretter? Hvordan er foreldrene og søsknene? Er noen av dem allergiske mot noe? Det er jo dessverre en del helsegreier på disse små "motehundene", og yorkien har vel en del allergi såvidt jeg husker. Men ja, jeg tenker jo det er fornuftig at magen er ganske stabil før det startes utprøving. Men jeg ser bla. at det er en del ris i hypoallergenfôret, jeg ville jo prøvd et allergifôr på kun kjøtt, for eksempel (men må da ha vitaminer og sånt i tillegg). Allergifôret til Hills ser ikke ut til å ha ris i det hele tatt. Ser at de færreste andre allergifôrene har det. Så jeg ville testet andre allergifôr eller rent kjøtt ihvertfall.
    • Å fy fillern, Ede har begynt freake ut om labbene sine og kloklipp. Brukte sikkert en time tidligere i dag på å ikke få klippet ferdig potene, og de ser ikke ut. Til forveksling lik en femåring som har klippet seg selv med kjøkkensaks. Somehow plutselig blitt livredd for labbene sine, uten noen åpenbar grunn. Tenkte vi etter formiddagens frisørtime hadde kommet til enighet om at prisen for favoritt råforet er å la meg tukle med labbene hans. Så var det tid for å bli venn med klosaksa igjen. Hvordan de ble uvenner har gått meg hus forbi, men jeg har forstått at forholdet er anstrengt, så jeg la en hel porsjon Vom i skål, bare for kloklipp. Viste Ede skålen og lot ham lukte, satte den på hylla og kommunisere etter beste evne at det nå var samme deal som tidligere i dag. Jeg fikk jo fikle med klørne mens jeg klippet pels da, så tenkte dette skulle gå greit nå. Han har alltid fått betalt per klo for manikyr og jeg har vært super flink til å bare ta ytterste, bittelille, knøttlille biten som et mulig å klippe av. Millimeter. Ikke mulig å klippe mindre. Han har INGEN grunn til å bæde på kloklipp, det er ikke mulig å gjøre det mer skånsomt. ..men det gjør han altså allikevel. ... Han åpnet med en høylytt diskusjon. Krevde å få maten servert uten noe fæggåt dilldall med neglene. Ille nok å få frisert labbene. — My pronoun is IT! I identify as DOG! brølte han til meg.  Det var en laaaaang "diskusjon". Interessekonflikt, som en kaller det.  ... Å holde min egen IRRITASJON og mitt eget stress i sjakk og være roooolig og hyggelig og vibbe vennskap og kjærlighet når han trekker til seg labben HVER GANG akkurat i det jeg skal klippe.. Jeg trenger valium for å klare holde meg emosjonelt upåvirket gjennom det der.  Han endte med å få en hel ***** porsjon Vom for EN bitteliten klotupp, servert med verdens falskeste smil og ros og så ryggen til og VIBBER av *ARRGH*   Jeg har gjort ALT riktig hva angår trene klipping av klør. Hva **** gikk feil HVOR og NÅR?!  Jeg hadde fra tidligere hunder en 62,5% suksessrate på å innarbeide kloklipp som hyggestund. Første hunden nektet meg NÆR labbene sine, men stod som et skolelys for å få klippet klør av fremmede. Så hadde jeg to som var NULL problem å klippe klør på, før tredje bare lot meg klippe bak, og var dramaqueen på fremlabbene.  Denne gangen var jeg SÅ bevisst på å få gode vaner om kloklipp riktig fra start. ..og har FEILET.  ... "Er du sikker på du ikke kommer til å angre på å ha skaffet deg så stor hund?" -_-
    • Hei! Håper noen vil dele sine erfaringer/evt har noen gode råd.  Fra hunden(yorkshire terrier) min ble 1 år gammel har han slitt mye med diare (får det ca en dag per  uke, men klarer ikke koble det til noe han har spist).. Har vært hos vetrinær flere ganger for undersøkelser, avføringsprøve, ultralyd, blodprøver osv.  Fått ormekur, giardiakur og forsøkt med ulike typer fôr. For 7 uker siden bæsjet han også mye blod, så rett til vetrinær igjen.. Siden den gang har han gått på eliminasjonsdiett og hypoallergenic fra royal canin, som betyr at han ikke får spise noe annet enn det og litt zoolac/canikur. Om en ukes tid skal vi over på provokasjonsdiett(altså å teste hvilke matvarer han reagerer på).  Problemet er jo bare at han fremdeles får diare ca annenhver uke… og fremdeles en del slim i bæsjen som kan tyde på at betennelsen i tarmen ikke er borte.. Og da kan vi jo heller ikke starte noe provokasjon.  Føler meg helt fortvilet. Syns grusomt synd i lillemann som har vondt i magen.. Ikke kan han få godbit, tyggebein eller gulerot(som er litt krise siden det er det beste i verden tydeligvis🤣).  Er det noen her som har noe erfaring med eliminasjonsdiett? Betyr det at det ikke fungerer i det heletatt når vi fremdeles sliter 7 uker inn? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...