Gå til innhold
Hundesonen.no

Dominant hund?


VoS8592
 Share

Recommended Posts

Hallo . Jeg må passe en tibetansk spaniel for min søster i to måneder nå for hun er i utlandet. Men jeg har funnet ut at hunden hyler etter oppmerksomhet selv etter at den har fått mat, drikke, gåtur og lek. Når jeg setter meg ned i stolen for å lese en bok etter at hunden har fått mat, drikke , kos og lek så hyler den likevel med jamre lyder etter oppmerksomhet. Så prøver den å hoppe opp i stolen der jeg sitter. Dessuten klatrer den opp på bordene mine og den knurrer og prøver å bite meg når jeg prøver å ta den ned-, den beit meg i hånda sist jeg tok den ned fra spisebordet mitt. jeg ble så sint. hver dag er den samme. den skal opp i høyden. jeg føler jeg må kjempe med hunden hver gang. er det noen raske triks for hvordan den kan respektere meg mer. det er det samme med turene,. den skal liksom bestemme hvor vi skal gå og så når jeg prøver å dra i båndet så legger den seg ned når den ikke får viljen sin og så må jeg prøve å bære den. dette er litt vanskelig. og så krafser den på leggen min når den vil ha godt etter mat. 

 

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en tibetansk spaniel, jeg har selv eid to :)

De liker sitte høyt-det ligger for rasen, det er en selskapshund som er avlet for å ligge nært. 

Om den kommer seg opp på spisebordet så er det ett par enkle triks å gjøre: skyve stoler helt inntil bordet da klarer den ikke hoppe opp eller skyve bordet langt bort fra evt møbler som hjelper den opp. 

At den biter har lite med dominans å gjøre, det er som oftes usikkerhet. Finn en annen måte enn å "jage" den ned. Feks ha ett bånd på den inne så kan du bare lede den ned. 

Om hunden har fått lov av din søster å sitte i høyden så er det ikke rart den gjør det hos deg. Hva med å lage en plass den får lov til å ligge i høyden, men resten er off limits? 

Og nei, det er ingen kjappe triks. Og om du blir sint så hjelper ikke det, da blir hunden enda mer usikker/redd. Tibber ER veldig usikre hunder desverre...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper heller en veldig bortskjemt og litt usikker hund.. De raskeste triksene er ikke de som fikser hunden (det tar tid), men de som hindrer hunden i å gjøre det man ikke vil. Ang å hoppe opp på bord eller andre plasser du ikke vil ha den så gjelder det å gjøre det sånn at hunden ikke får til å komme seg opp, da er problemet ute av verden :) Ang tur så må du nok bare smøre deg med tålmodighet, enten det er usikkerhet som styrer turen eller det er det at den er vant til å få bestemme selv, akkurat det tar lang tid å endre mønster på. Du kan selvsagt bestemme hvor dere skal gå med en gang, men protester, virring eller andre problemer kan sitte i lenge.

Maset kan jo være mye forskjellig, det kan være at hunden maser mye fordi den er ukomfortabel med å være hjemmefra, savner "mor". Eller det kan være at den er vant til å få mye kos og oppmerksomhet og derfor maser på vane. Eller det kan være generell stress/uro fordi den ikke har lært å være i ro. Det enkleste for deg er jo å bare skjemme den bort, da slipper du maset og problemet er mer eller mindre ute av verden, viss ikke så er det bare tålmodighet og trening som gjelder. Hver gang den bråker/maser så må du avbryte den også gi den en alternativ komando, feks legg deg. Dette kommer til å måtte gjentaes en del mest sannsynlig, men til slutt vil  det nok bli bra. Om hunden er litt sliten etter en lang tur vil nok det også være til din fordel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår greske sjølplukk kom til oss da han nærmet seg året. Han hadde ingen anelse om hvordan ting foregikk i et hjem og valgte selv spisebordet som sin plass, sikkert for å ha en trygg plass med oversikt. Jeg gjorde det enkelt og flyttet sengen hans dit. Om natten sov han i min seng som de andre. Det tok ikke så skrekkelig lang tid før han kom seg ned fra bordet aldeles på egen hånd og siden har han aldri ligget på noe bord. Phalenen i huset ligger helst på sofarygger og i vinduskarmer der hun kan skue utover sitt rike. Det har ikke falt meg inn at det er noe galt med det. Hun er ram til å hoppe opp på folk (inkludert meg) når hun vil hilse eller tigge godteri. Hun er vennligheten selv og skrekkelig lydig, men har en del privilegier, det ville være urimelig å innvilge en stor hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...