Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hallo . Jeg må passe en tibetansk spaniel for min søster i to måneder nå for hun er i utlandet. Men jeg har funnet ut at hunden hyler etter oppmerksomhet selv etter at den har fått mat, drikke, gåtur og lek. Når jeg setter meg ned i stolen for å lese en bok etter at hunden har fått mat, drikke , kos og lek så hyler den likevel med jamre lyder etter oppmerksomhet. Så prøver den å hoppe opp i stolen der jeg sitter. Dessuten klatrer den opp på bordene mine og den knurrer og prøver å bite meg når jeg prøver å ta den ned-, den beit meg i hånda sist jeg tok den ned fra spisebordet mitt. jeg ble så sint. hver dag er den samme. den skal opp i høyden. jeg føler jeg må kjempe med hunden hver gang. er det noen raske triks for hvordan den kan respektere meg mer. det er det samme med turene,. den skal liksom bestemme hvor vi skal gå og så når jeg prøver å dra i båndet så legger den seg ned når den ikke får viljen sin og så må jeg prøve å bære den. dette er litt vanskelig. og så krafser den på leggen min når den vil ha godt etter mat. 

 

mvh

Skrevet

Det er svært få raske triks i hundetrening, om noen. Hunden er neppe dominant, i beste fall dårlig oppdratt.

Vann håper jeg hunden har tilgang til hele tiden. Hvor mye tur får den? Hvordan leker dere?

Skrevet

Det er en tibetansk spaniel, jeg har selv eid to :)

De liker sitte høyt-det ligger for rasen, det er en selskapshund som er avlet for å ligge nært. 

Om den kommer seg opp på spisebordet så er det ett par enkle triks å gjøre: skyve stoler helt inntil bordet da klarer den ikke hoppe opp eller skyve bordet langt bort fra evt møbler som hjelper den opp. 

At den biter har lite med dominans å gjøre, det er som oftes usikkerhet. Finn en annen måte enn å "jage" den ned. Feks ha ett bånd på den inne så kan du bare lede den ned. 

Om hunden har fått lov av din søster å sitte i høyden så er det ikke rart den gjør det hos deg. Hva med å lage en plass den får lov til å ligge i høyden, men resten er off limits? 

Og nei, det er ingen kjappe triks. Og om du blir sint så hjelper ikke det, da blir hunden enda mer usikker/redd. Tibber ER veldig usikre hunder desverre...

 

Skrevet

Tipper heller en veldig bortskjemt og litt usikker hund.. De raskeste triksene er ikke de som fikser hunden (det tar tid), men de som hindrer hunden i å gjøre det man ikke vil. Ang å hoppe opp på bord eller andre plasser du ikke vil ha den så gjelder det å gjøre det sånn at hunden ikke får til å komme seg opp, da er problemet ute av verden :) Ang tur så må du nok bare smøre deg med tålmodighet, enten det er usikkerhet som styrer turen eller det er det at den er vant til å få bestemme selv, akkurat det tar lang tid å endre mønster på. Du kan selvsagt bestemme hvor dere skal gå med en gang, men protester, virring eller andre problemer kan sitte i lenge.

Maset kan jo være mye forskjellig, det kan være at hunden maser mye fordi den er ukomfortabel med å være hjemmefra, savner "mor". Eller det kan være at den er vant til å få mye kos og oppmerksomhet og derfor maser på vane. Eller det kan være generell stress/uro fordi den ikke har lært å være i ro. Det enkleste for deg er jo å bare skjemme den bort, da slipper du maset og problemet er mer eller mindre ute av verden, viss ikke så er det bare tålmodighet og trening som gjelder. Hver gang den bråker/maser så må du avbryte den også gi den en alternativ komando, feks legg deg. Dette kommer til å måtte gjentaes en del mest sannsynlig, men til slutt vil  det nok bli bra. Om hunden er litt sliten etter en lang tur vil nok det også være til din fordel.

  • Like 1
Skrevet

Vår greske sjølplukk kom til oss da han nærmet seg året. Han hadde ingen anelse om hvordan ting foregikk i et hjem og valgte selv spisebordet som sin plass, sikkert for å ha en trygg plass med oversikt. Jeg gjorde det enkelt og flyttet sengen hans dit. Om natten sov han i min seng som de andre. Det tok ikke så skrekkelig lang tid før han kom seg ned fra bordet aldeles på egen hånd og siden har han aldri ligget på noe bord. Phalenen i huset ligger helst på sofarygger og i vinduskarmer der hun kan skue utover sitt rike. Det har ikke falt meg inn at det er noe galt med det. Hun er ram til å hoppe opp på folk (inkludert meg) når hun vil hilse eller tigge godteri. Hun er vennligheten selv og skrekkelig lydig, men har en del privilegier, det ville være urimelig å innvilge en stor hund. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...