Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en venninne som trenger en hund til å støkke rapphøner, fasaner, kaniner, hare, dvs gjøre all jobben før skudd. Har i utgangspunktet sagt hun burde kjøre på med jaktcocker, men finnes det noen andre forslag? Skal fungere i terreng som vi har i Norge og Sverige hovedsakelig.

Skrevet

En god jaktspringer eller jaktcocker, ville jeg ha gått for. Har inntrykk av at det er de få spanielrasene som faktisk fortsatt fungerer i jaktsammenheng (alle raser kan støkke fugl, men de fleste har enten for dårlig søksmønster, for lang radius utenfor skuddhold eller for tett inntil fører, eller så ekstremt jaktinstinkt og lite samarbeidsvilje at ro i oppflukt blir en kamp).

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

  • Like 4
Skrevet

Har satt henne i kontakt med en jaktcocker oppdretter nå, tror det gir best utgangspunkt og så er det en fin størrelse hund å reise rundt med. Er kjedelig å ende opp med en halvgod løsning. Takker for input!

  • 2 months later...
Skrevet
På 13. oktober 2015 kl. 15.35.04, SandyEyeCandy skrev:

Shiba! :teehe:

 Men altså seriøst? Jeg ønsker meg veldig shiba til bandhund på hjort, selv om mannen kanskje vil bruke på småvilt som hare og orrhane. Driver folk med oppdrett av jegershibaer? Har hørt det er en del instinkter på dem, men trodd oppdrettere avlet vekk ifra dette og det derfor vil være vanskeligere å få tak i. Tror du noen ville solgt shiba til en jeger?

Skrevet
57 minutter siden, Tyfonia skrev:

 Men altså seriøst? Jeg ønsker meg veldig shiba til bandhund på hjort, selv om mannen kanskje vil bruke på småvilt som hare og orrhane. Driver folk med oppdrett av jegershibaer? Har hørt det er en del instinkter på dem, men trodd oppdrettere avlet vekk ifra dette og det derfor vil være vanskeligere å få tak i. Tror du noen ville solgt shiba til en jeger?

Det finnes heldigvis ikke egne "jaktshibaer", fordi alle shibaer jakter i mer eller mindre grad. :) Kjøoer du deg en shiba, må du regne med en hund som jakter ned ting. Ingen oppdrettere i Skandinavia avler vekk instinkter, her er vi opptatte av å bevare rasen slik den er, hvor gemytt, eksteriør og drifter er ivaretatt. I USA er derimot alt av karakter avla vekk. 

Absolutt alle shibaene jeg kjenner og har vært i kontakt med (som utgjør en betydelig andel av hundene her i landet) følger spor etter vilt, og så har du "kremen" som utviser det lille ekstra av mot, utholdenhet og vilje.

Å selge shiba til folk som jakter er en våt drøm for mange, det er jo i skogen det som bor i dem virkelig kommer til sin rett og en kjenner med hele seg hva slags historikk og spekter av instinker hundene bærer med seg. Min Super-Samurai hadde elska et liv hos en jeger, og det er flere oppdrettere som trener blodspor og som jobber bevisst for å framdyrke slike drifter i avlen sin. :) Jeg ville definitvt gått til dem, og ikke en hvilken som helst shibaoppdretter, for alle er ikke like aktive med hundene sine, og heller ikke alltid så gode på atferd og drifter. 

  • Like 1
Skrevet

Hmm... Veldig hyggelig om det er et såpass stort ønske for en seriøs shibaoppdretter å selge til en jeger! Har lest mye om rasen, blandt annet det du har skrevet i tråden om shiba og det virker som en rase som er avlet frem fordi Tyfonia skal ha seg en jakthund en gang i mulig nær fremtid, type i nærmeste år? :P Det er hyggelig om den er arbeidsvillig, det er greit om den er egenrådig, men jeg ser for meg at det å få til et teamwork i skauen er fullt mulig ettersom der er det shibaen som går fremst, okke som, og da kan jo den bare føle så mye den bare vil at det er takket være dens tilstedeværelse at viltet havner i sekken, eller at jammen sant skal jeg være glad den er med ellers hadde hjorteskanken aaaaldri blitt funnet, liksom. Og det må man jo bare utnytte :D

  • Like 1
Skrevet
12 timer siden, Tyfonia skrev:

Det er hyggelig om den er arbeidsvillig, det er greit om den er egenrådig, men jeg ser for meg at det å få til et teamwork i skauen er fullt mulig ettersom der er det shibaen som går fremst, okke som, og da kan jo den bare føle så mye den bare vil at det er takket være dens tilstedeværelse at viltet havner i sekken, eller at jammen sant skal jeg være glad den er med ellers hadde hjorteskanken aaaaldri blitt funnet, liksom. Og det må man jo bare utnytte :D

Høres ut som du har et ganske godt grep om hvordan en shiba funker. :lol: Hvis du bor på Østlandet, så er du hjertelig velkommen til å treffe jentene mine eller bli med på en (felles)tur om du vil. :)

  • Like 1
Skrevet

Bor på vestlandet, men når tiden er inne for å lete etter individer jeg kan invadere komfortsonen til, skal jeg nok gi deg en lyd, eller dersom jeg plutselig befinner meg på østlandet :D

Men du? Har du noen gode oppdrettere du vet om som? 

Gjerne send meg en PM om det. Leiter jo litt selv, men er hyggelig med tips om hvor jeg kan lete. Eller dersom det pluuuuuuuutselig ligger noen kommende fleecebarn i magen på ei viss tispe, som det viser seg å befinne seg minst èn rød hann og at det er iiiiiingen andre som hadde anledning til å ta imot, så vet du hvem som er interessert :whistle:

Men dette er snakk om kanskje et par år, så ikke noe som haster... Tror jeg :innocent: :D

  • Like 1
Skrevet
På 6.1.2016, 21.27.00, SandyEyeCandy skrev:

Det finnes heldigvis ikke egne "jaktshibaer", fordi alle shibaer jakter i mer eller mindre grad. :) Kjøoer du deg en shiba, må du regne med en hund som jakter ned ting. Ingen oppdrettere i Skandinavia avler vekk instinkter, her er vi opptatte av å bevare rasen slik den er, hvor gemytt, eksteriør og drifter er ivaretatt. I USA er derimot alt av karakter avla vekk. 

Absolutt alle shibaene jeg kjenner og har vært i kontakt med (som utgjør en betydelig andel av hundene her i landet) følger spor etter vilt, og så har du "kremen" som utviser det lille ekstra av mot, utholdenhet og vilje.

Å selge shiba til folk som jakter er en våt drøm for mange, det er jo i skogen det som bor i dem virkelig kommer til sin rett og en kjenner med hele seg hva slags historikk og spekter av instinker hundene bærer med seg. Min Super-Samurai hadde elska et liv hos en jeger, og det er flere oppdrettere som trener blodspor og som jobber bevisst for å framdyrke slike drifter i avlen sin. :) Jeg ville definitvt gått til dem, og ikke en hvilken som helst shibaoppdretter, for alle er ikke like aktive med hundene sine, og heller ikke alltid så gode på atferd og drifter. 

Men jeg kan bare ikke klare å se for meg hvordan en shiba kan være egnet til f.eks skogsfugljakt? Basenjien har jo også mye jakt, men jeg kunne aldri forestilt meg å kjøpe en basenji til det formålet, fordi de;

1) har for stor radius, og kommer til å støkke opp fugl langt utenfor skuddlengde,

2) er for lite førerorienterte til at de samarbeider såpass med fører at de ikke jager fuglen etter å ha støkket den (og det er farlig, det...), 

3) ikke er avlet for formålet, mens andre raser nettopp er det, og dermed er mye bedre egnet

For meg er det stor forskjell på en "hund med jaktinstinkt" og en hund som egner seg til praktisk jakt med jeger. 

  • Like 3
Skrevet
4 minutter siden, Benedicte skrev:

Men jeg kan bare ikke klare å se for meg hvordan en shiba kan være egnet til f.eks skogsfugljakt? Basenjien har jo også mye jakt, men jeg kunne aldri forestilt meg å kjøpe en basenji til det formålet, fordi de;

1) har for stor radius, og kommer til å støkke opp fugl langt utenfor skuddlengde,

2) er for lite førerorienterte til at de samarbeider såpass med fører at de ikke jager fuglen etter å ha støkket den (og det er farlig, det...), 

3) ikke er avlet for formålet, mens andre raser nettopp er det, og dermed er mye bedre egnet

For meg er det stor forskjell på en "hund med jaktinstinkt" og en hund som egner seg til praktisk jakt med jeger. 

Rett meg hvis jeg tar feil, men Shiba er vel en treskjeller? Det er jo ypperlig til støkkjakt! Tuva driver med det, støkker opp fuglen og følger etter til det treet den setter seg i og "skjeller". Følg lyden på bikkja så finner du fugl, problemet hennes er at hun skjeller på både småfugl og storfugl, fugl er fugl :P

Skrevet
Akkurat nå, Stine skrev:

Rett meg hvis jeg tar feil, men Shiba er vel en treskjeller? Det er jo ypperlig til støkkjakt! Tuva driver med det, støkker opp fuglen og følger etter til det treet den setter seg i og "skjeller". Følg lyden på bikkja så finner du fugl, problemet hennes er at hun skjeller på både småfugl og storfugl, fugl er fugl :P

Shibaen er vel ingen treskjeller?? Tror du blander med finsk spets. 

 

Aussien min støkker også fugl. Det gjør henne ikke til en egnet jakthund, og jeg anbefaler ikke folk å kjøpe aussie om de skal ha en fuglehund :P At Tuva fungerer som en treskjeller tror jeg er mer tilfeldig, enn en raseegenskap hos staffene :) 

Skrevet

OM shibaen hadde vært en treskjeller, så ville ikke det gjort den mer egnet som støkkhund. En treskjeller arbeider i brukbare søk (100-300meter) og skjeller som betegnelsen tilsier, på vilt som sitter i trær. En støkkhund, derimot, arbeider svært nær fører, den skal støkke opp fugl innenfor haglehold, og det er maks 40 meter. Eneste spesialistene på dette er spaniels. 

Shibaen er helt sikkert brukbar som bandhund på hjort, de fleste hunder sporer vilt i line. Men å kombinere det med småviltjakt er vel tvilsomt. Da vil nok en springer eller cocker av jaktlinjer være mer fornuftig.... Evt en laika, om man vil ha en treskjeller som også er en god bandhund.

  • Like 2
Skrevet
8 minutter siden, Benedicte skrev:

Men jeg kan bare ikke klare å se for meg hvordan en shiba kan være egnet til f.eks skogsfugljakt? Basenjien har jo også mye jakt, men jeg kunne aldri forestilt meg å kjøpe en basenji til det formålet, fordi de;

1) har for stor radius, og kommer til å støkke opp fugl langt utenfor skuddlengde,

2) er for lite førerorienterte til at de samarbeider såpass med fører at de ikke jager fuglen etter å ha støkket den (og det er farlig, det...), 

3) ikke er avlet for formålet, mens andre raser nettopp er det, og dermed er mye bedre egnet

For meg er det stor forskjell på en "hund med jaktinstinkt" og en hund som egner seg til praktisk jakt med jeger. 

Jeg er helt enig med deg, og det er også derfor jeg svarte med en knis første gang. :) De siste innspillene mine er til Tyfonias ønske om en bandhund til hjort, og det er shibaer fint egna til. Det er forøvrig shibaer som fungerer utmerket løse på småvilt (som apporterer og har ro under oppflukt), men det er ikke så mange

1) hunder at det framstår som noe annet enn en kuriosa, omtrent som de shibaene som er i lp3 eller som vinner "alt" i agility 

2) jegere som er såpass spesielt interesserte at de gidder å jobbe med akkurat den typen trening når det finnes så mange andre mer spesialiserte raser

Flere bruker dem som bandhunder på storfugl, og det funker helt fint. 

Akkurat nå, Stine skrev:

Rett meg hvis jeg tar feil, men Shiba er vel en treskjeller? Det er jo ypperlig til støkkjakt! Tuva driver med det, støkker opp fuglen og følger etter til det treet den setter seg i og "skjeller". Følg lyden på bikkja så finner du fugl, problemet hennes er at hun skjeller på både småfugl og storfugl, fugl er fugl :P

Nei, shibaer er ikke treskjellere (sjøl om noen skjeller eller bare markerer på trær fuglen sitter i). :)

  • Like 1
Skrevet
31 minutter siden, Benedicte skrev:

Shibaen er vel ingen treskjeller?? Tror du blander med finsk spets. 

 

Aussien min støkker også fugl. Det gjør henne ikke til en egnet jakthund, og jeg anbefaler ikke folk å kjøpe aussie om de skal ha en fuglehund :P At Tuva fungerer som en treskjeller tror jeg er mer tilfeldig, enn en raseegenskap hos staffene :) 

Aha, mente at dem var det jeg, men da surrer jeg nok bare fælt idag :P Nei, jeg anbefaler jo ikke akkurat staffen til folk som vil jakte :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet om en som jakter storfugl med Siberian i langline. Fugl får han også. Slektninger av den ene av mine er de til og med. Kanskje jeg skal prøve ham på fuglejakt? Tenker det hadde gått suverent :teehe: 
Han har jaga due i Frognerparken da, teller det? :P

Fra fullstendig spøk til litt mer alvor. Jeg ville nok selv skaffet en springer spaniel om jeg skulle ha en som støkket fugl og småvilt. Ikke at jeg er så veldig bevandret i jakthundraser, men de virker som trivelige hunder i passe størrelse (for meg) som fungerer til det formålet om man kjøper av rette linjene spesielt. Evt lurer jeg på om en Podengo portoguese kunne fungerte? Medium str? Er nysgjerrig på rasen, men tror kanskje ikke det er noen som har den i Norge?

Skrevet
Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Evt lurer jeg på om en Podengo portoguese kunne fungerte? Medium str? Er nysgjerrig på rasen, men tror kanskje ikke det er noen som har den i Norge?

Det er jo samma greia som en basenji, en hetshunden som gjerne støkker, men ikke så mye orden ellers, trur jeg. :D 

Skrevet
31 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Det er jo samma greia som en basenji, en hetshunden som gjerne støkker, men ikke så mye orden ellers, trur jeg. :D 

mye mulig. Jeg finner lite informasjon om dem. Men jeg vet de jaktes med av noen (i Portugal?) Jeg vet ikke om noen som direkte jakter med Basenji?  Men Podengoene er vel mer som mynder, hetsjegere.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...