Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva smaker hundekjøtt?


Hin

Recommended Posts

Skrevet

Ja det er mange pølser i butikken som har hest i seg. Leser det på pakken. Så det jeg ser er hest i kjøper jeg ikke, og så spør jeg hvis det er sånn pølsemann som står og selger. Men alt jeg ikke ser eller vet om spiser jeg. For jeg vet det jo ikke så.

Men hvorfor vil du ikke spise hestekjøtt? Jeg for min del foretrekker hestekjøtt fremfor ku og gris, nettopp fordi jeg vet at de fleste hester har hatt et mer givende liv enn de fleste kyr og griser.

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Hadde du spist barnet ditt? Eller lekekameraten til barnet ditt?

Min hund er mitt barn,enkelt og greit. Jeg spiser ikke den. Det samme gjelder vel di som driver med hest(noen av de),hesten er barnet dems og da spiser de den ikke. De fleste har sitt favoritt dyr,og de spiser vi ikke.

Dessuten: Er dere klar over at veeeeldig mange tenkter"jaja,dette er kjøtt,det blir lagd i en fabrikk,det har ikke vært et liv" e.l?

Folk vil ikke tenke på at de spiser et dyr. Og det skjønner jeg:)

Skrevet

Hadde du spist barnet ditt? Eller lekekameraten til barnet ditt?

Min hund er mitt barn,enkelt og greit. Jeg spiser ikke den. Det samme gjelder vel di som driver med hest(noen av de),hesten er barnet dems og da spiser de den ikke. De fleste har sitt favoritt dyr,og de spiser vi ikke.

Dessuten: Er dere klar over at veeeeldig mange tenkter"jaja,dette er kjøtt,det blir lagd i en fabrikk,det har ikke vært et liv" e.l?

Folk vil ikke tenke på at de spiser et dyr. Og det skjønner jeg:)

Jeg skjønte ikke helt poenget med dette innlegget.. :)

Skrevet

Men hvorfor vil du ikke spise hestekjøtt? Jeg for min del foretrekker hestekjøtt fremfor ku og gris, nettopp fordi jeg vet at de fleste hester har hatt et mer givende liv enn de fleste kyr og griser.

Jeg spiser ikke hest fordi jeg ikke føler for det. Er vel en prinsipp sak fra min side. Har smakt hestekjøtt, faktisk den beste pølsa jeg har smakt var det hest i. hehe. Men jeg gjør det ikke nå lengere.

Skrevet

Jeg skjønte ikke helt poenget med dette innlegget.. :)

Poenget: Ville du spist barnet ditt??

Hvis du ser på hunden som ditt barn,er hunden din sine artsfrender lekekameratene,(som et barn på 8 år har andre barn og leke med).

ergo:spiser du hund blir det som og spise lekekameraten til ungen din. Skjønner?:D

Skrevet

Jeg spiser ikke hest fordi jeg ikke føler for det. Er vel en prinsipp sak fra min side. Har smakt hestekjøtt, faktisk den beste pølsa jeg har smakt var det hest i. hehe. Men jeg gjør det ikke nå lengere.

Jaja, er jo ditt valg, selvfølgelig. Men fatter bare ikke prinsippet. Hva er prinsippet egentlig? Er du ikke enig i at de fleste hester har hatt et bedre liv enn de fleste produksjonsdyr? Sa du ikke selv at det viktigste var at dyrene hadde det best mulig mens de levde?

Skrevet

Poenget: Ville du spist barnet ditt??

Hvis du ser på hunden som ditt barn,er hunden din sine artsfrender lekekameratene,(som et barn på 8 år har andre barn og leke med).

ergo:spiser du hund blir det som og spise lekekameraten til ungen din. Skjønner?:)

Jeg spiser hverken barn eller hunder, nei. Men jeg spiser hester, kaniner og mere til. Dette fordi det er tradisjonen i det landet jeg kommer fra. Her spiser man ikke rovdyr. Det er faktisk naturlig og spise andre vesener. Hva i all verden er vitsen med å begrave noe man kan nyttiggjøre seg som føde?

Som du ser er jeg av den ganske sjeldne sorten som har hesten i stua (spiser av spisebordet, blir ikke spist på det), og jeg har et meget spesielt forhold til min hest, akkurat som jeg har til mine andre dyr (hund og katt). De er alle mine barn, ingen mer enn de andre. Jeg greier rett og slett ikke og se hvorfor noen dyr er verd mer enn andre. Kan du fortelle meg hvorfor din hund er verd mer enn min hest?

Skrevet

Æsj! Jeg greier ikke kjøtt! Hadde aldri greid å spise hund, om det så gjaldt livet! Jeg eter ikke noe som helst kjøtt, bare sånn kverna eller hva det heter!

Er jo like fullt kjøtt for det om det er kverna, så du ikke ser at det ligner på kjøtt da...

Skrevet

Jeg spiser hverken barn eller hunder, nei. Men jeg spiser hester, kaniner og mere til. Dette fordi det er tradisjonen i det landet jeg kommer fra. Her spiser man ikke rovdyr. Det er faktisk naturlig og spise andre vesener. Hva i all verden er vitsen med å begrave noe man kan nyttiggjøre seg som føde?

Som du ser er jeg av den ganske sjeldne sorten som har hesten i stua (spiser av spisebordet, blir ikke spist på det), og jeg har et meget spesielt forhold til min hest, akkurat som jeg har til mine andre dyr (hund og katt). De er alle mine barn, ingen mer enn de andre. Jeg greier rett og slett ikke og se hvorfor noen dyr er verd mer enn andre. Kan du fortelle meg hvorfor din hund er verd mer enn min hest?

Det kan jeg: I prinsipp er ikke min hund verdt mer enn din hest,men siden det er MIN hun og jeg ikke har en liten anelse om din hest og derav få følelser for den. Blir min hund verdt mer for MEG,enn DIN hest for meg. Det som er mitt,eller jeg elsker er selvfølgelig mer verdifult en det andre jeg ikke kjenner bryr seg om.

Men en hest er ikke verdt mindre enn en hund generelt.

Hvis du skjønner?

Skrevet

Men det som ingen har nevnt her, og som jeg synes er det viktigste, er at det er noe som heter næringskjeden. Det betyr ganske enkelt at kjøttetere (som oss) spiser planteetere (kyr, sauer elg, rein etc etc), vi spiser ikke kjøttetere (rever, tigre, hunder...). Det finnes noen få rare unntak, som at de spiser hund i sørøstasia, det har vel en eller annen historisk eller kulturell forklaring.

Dette er jeg helt uenig i. Vi har lange tradisjoner i Norge for å spise kjøttetere - det er bare det at vi har så få rovdyr igjen i Norge at det ikke er ofte det er mulig å spise rovdyr uten å gjøre det ulovlig.

Bjørn er et eksempel på et dyr som nordmenn spiste før - og som det fremdeles serveres som delikatesse i hoteller og restauranter de få gangene en bjørn skal avlives. Har selv sett dette på menyen, var desverre for sent ute til å reservere bord når det skulle serveres - kunne godt tenkt meg å smakt dette. Jerv og gaupe har vel også blitt spist tidligere, om enn ikke i så stor utstrekning. Vi spiser også noen rovfugler fremdeles. I tillegg er det kommet endel nye dyr på menyen - som at lokalbutikken har aligatorfilet - såvidt jeg vet er da aligatorer rovdyr/kjøttetere?

Selv synes jeg ikke det er noe galt i å servere hund - selv om jeg elsker hunder. Akkurat som jeg også spiser hest, ku, geit, sau, hare, kanin, fugler, elg, rein, osv osv osv. Da synes jeg heller vi skal fokusere på misshandlingen mange hunder i østen opplever når de er i livet - det er mye værre enn å bli spist når de først er avlivet!

Og til den som la inn bilde av sau, kalv og hest: Joda, jeg hadde spist samtlige! Selv om et dyr er søtt, så betyr ikke det at vi ikke skal spise det - og for ikke å snakke om når folk kommer med argumentet om intelligens - da er som noen tidligere har sagt, grisen ganske så ille å spise. Og det er nettopp sånn argumentasjon som gjør at amerikanerene får helt hetta når de hører om hvalfangst.

Skrevet

Jaja, er jo ditt valg, selvfølgelig. Men fatter bare ikke prinsippet. Hva er prinsippet egentlig? Er du ikke enig i at de fleste hester har hatt et bedre liv enn de fleste produksjonsdyr? Sa du ikke selv at det viktigste var at dyrene hadde det best mulig mens de levde?

Prinsippet mitt er det så viktig? Ja det viktigste er hvordan dyr har det før de dør uansett, det behøver ikke å bety at jeg burde spise dem fordet. Jeg velger selv de dyrene jeg vil spise. og jeg spiser ikke katt, hund eller hest fordi dette er dyr jeg har et godt forhold til. Jeg har ikke lyst å spise dem!! :)

Skrevet

Det kan jeg: I prinsipp er ikke min hund verdt mer enn din hest,men siden det er MIN hun og jeg ikke har en liten anelse om din hest og derav få følelser for den. Blir min hund verdt mer for MEG,enn DIN hest for meg. Det som er mitt,eller jeg elsker er selvfølgelig mer verdifult en det andre jeg ikke kjenner bryr seg om.

Men en hest er ikke verdt mindre enn en hund generelt.

Hvis du skjønner?

Det er jo klart. Men da skjønner jeg egentlig heller ikke problemstillingen. For regner med at fåtallet ville følt seg helt komfortabel med å spise sin egen bisk. Men jeg snakker om på generell basis, og går utifra at man ikke har mer personlig forhold til alle verdens hunder enn til alle verdens kyr. Så hvorfor er hundene fortsatt mer verdt?

Skrevet

Prinsippet mitt er det så viktig? Ja det viktigste er hvordan dyr har det før de dør uansett, det behøver ikke å bety at jeg burde spise dem fordet. Jeg velger selv de dyrene jeg vil spise. og jeg spiser ikke katt, hund eller hest fordi dette er dyr jeg har et godt forhold til. Jeg har ikke lyst å spise dem!! :D

Ja, okei :) Da er vi enige (eller uenige, alt etter som) :D

Skrevet

Dette er jeg helt uenig i. Vi har lange tradisjoner i Norge for å spise kjøttetere - det er bare det at vi har så få rovdyr igjen i Norge at det ikke er ofte det er mulig å spise rovdyr uten å gjøre det ulovlig.

Bjørn er et eksempel på et dyr som nordmenn spiste før - og som det fremdeles serveres som delikatesse i hoteller og restauranter de få gangene en bjørn skal avlives. Har selv sett dette på menyen, var desverre for sent ute til å reservere bord når det skulle serveres - kunne godt tenkt meg å smakt dette. Jerv og gaupe har vel også blitt spist tidligere, om enn ikke i så stor utstrekning. Vi spiser også noen rovfugler fremdeles. I tillegg er det kommet endel nye dyr på menyen - som at lokalbutikken har aligatorfilet - såvidt jeg vet er da aligatorer rovdyr/kjøttetere?

Selv synes jeg ikke det er noe galt i å servere hund - selv om jeg elsker hunder. Akkurat som jeg også spiser hest, ku, geit, sau, hare, kanin, fugler, elg, rein, osv osv osv. Da synes jeg heller vi skal fokusere på misshandlingen mange hunder i østen opplever når de er i livet - det er mye værre enn å bli spist når de først er avlivet!

Og til den som la inn bilde av sau, kalv og hest: Joda, jeg hadde spist samtlige! Selv om et dyr er søtt, så betyr ikke det at vi ikke skal spise det - og for ikke å snakke om når folk kommer med argumentet om intelligens - da er som noen tidligere har sagt, grisen ganske så ille å spise. Og det er nettopp sånn argumentasjon som gjør at amerikanerene får helt hetta når de hører om hvalfangst.

De færreste bjørner spiser vel kjøtt? Jeg har ikke hørt om at jerv og gaupe var vanlig kost før i tiden, men du har jo levd lenger enn meg. :) Jeg har vanskelig for å forholde meg til tider lenge før jeg ble fødet, men i alle fall i mitt samfunn, hvor jeg lever, den dag i dag, er det ikke vanlig å spise rovdyr.

Skrevet

Det er jo klart. Men da skjønner jeg egentlig heller ikke problemstillingen. For regner med at fåtallet ville følt seg helt komfortabel med å spise sin egen bisk. Men jeg snakker om på generell basis, og går utifra at man ikke har mer personlig forhold til alle verdens hunder enn til alle verdens kyr. Så hvorfor er hundene fortsatt mer verdt?

Fordi hunden er barnet mitt.. Og som du sier,man spiser ikke barn..

Nå føler jeg at jeg må gjenta meg selv her.. :rolleyes:

Skrevet

Fordi hunden er barnet mitt.. Og som du sier,man spiser ikke barn..

Nå føler jeg at jeg må gjenta meg selv her.. :rolleyes:

Ja, men alle hunder er da ikke dine barn?? Eller tar jeg feil :rolleyes:

Får litt Jesus-kriblinger her :) Hihi.. "La alle barn komme til meg" :D

Skrevet

Er jo like fullt kjøtt for det om det er kverna, så du ikke ser at det ligner på kjøtt da...

Jeg vet, men synes det er ekelt å spise kjøtt når det ikke er kverna. Når det er kverna ligner det ikke så mye på kjøtt, selv om det er kjøtt

Skrevet

Jeg vet, men synes det er ekelt å spise kjøtt når det ikke er kverna. Når det er kverna ligner det ikke så mye på kjøtt, selv om det er kjøtt

Skjønner hva du mener. Men da er det jo kun for din egen del, ikke for dyrenes.. Men helt klart, jeg er enig selv. Jeg liker ikke å spise rent kjøtt (ikke at jeg spiser noe særlig kjøtt uansett).

Skrevet

De færreste bjørner spiser vel kjøtt? Jeg har ikke hørt om at jerv og gaupe var vanlig kost før i tiden, men du har jo levd lenger enn meg. :) Jeg har vanskelig for å forholde meg til tider lenge før jeg ble fødet, men i alle fall i mitt samfunn, hvor jeg lever, den dag i dag, er det ikke vanlig å spise rovdyr.

De færreste bjørner i norge idag spiser kjøtt - men de som blir avlivet blir gjerne det nettopp pga at de spiser kjøtt. Isbjørn spiser også kjøtt, og de ble spist i den vestlige verden tidligere - på grønnland, på svalbard osv. Jerv og gaupe er ikke vanlig mat, men de var flinkere til å utnytte alt av dyrene før, så når de jaktet til pels, ble kjøttet også brukt (nå snakker jeg om før min tid da - er ikke så gammel :rolleyes: )

Og blandt fugler er det mange som spiser mus, smågnagere, andre fugler osv

Skrevet

De færreste bjørner i norge idag spiser kjøtt - men de som blir avlivet blir gjerne det nettopp pga at de spiser kjøtt. Isbjørn spiser også kjøtt, og de ble spist i den vestlige verden tidligere - på grønnland, på svalbard osv. Jerv og gaupe er ikke vanlig mat, men de var flinkere til å utnytte alt av dyrene før, så når de jaktet til pels, ble kjøttet også brukt (nå snakker jeg om før min tid da - er ikke så gammel :rolleyes: )

Og blandt fugler er det mange som spiser mus, smågnagere, andre fugler osv

Du er ikke såå gammel altså? :)

Ja, det er jo sant at det ofte er slagbjørner som blir avlivet. Svalbard har jeg aldri vært, så det vet jeg ingenting om. Kan tenke meg at de nok brukte kjøttet av rovdyr også i riktig gamle dager ja, i alle fall "fattigfolket".

Men jeg holder fortsatt fast på at vi som regel ikke spiser rovdyr her til lands, dette gjelder i alle fall for de jeg kjenner. Det går mest i kylling, svin, kyr og sauer så vidt jeg vet. Og litt elg og annet hjortevilt.

Skrevet

Du er ikke såå gammel altså? :)

Ja, det er jo sant at det ofte er slagbjørner som blir avlivet. Svalbard har jeg aldri vært, så det vet jeg ingenting om. Kan tenke meg at de nok brukte kjøttet av rovdyr også i riktig gamle dager ja, i alle fall "fattigfolket".

Men jeg holder fortsatt fast på at vi som regel ikke spiser rovdyr her til lands, dette gjelder i alle fall for de jeg kjenner. Det går mest i kylling, svin, kyr og sauer så vidt jeg vet. Og litt elg og annet hjortevilt.

Hehe - ikke mobb gamlingene! :D

Joda, er enig i at vi som regel - idag - spiser planteetere, var ikke det jeg sa - men poengterte at det ikke var bare i østen man spiste kjøttetere.

Skrevet

Ja, men alle hunder er da ikke dine barn?? Eller tar jeg feil :rolleyes:

Får litt Jesus-kriblinger her :) Hihi.. "La alle barn komme til meg" :D

Nei,men alle hunder er potensielle lekekamerater for min hund=mitt barn. Skjønner?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...