Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva heter alle rasene som er har navnet Spaniel i seg? Cavalier King Charles Spaniel, amerikansk Cocker Spaniel, engelsk Cocker Spaniel, welsh springer spaniel,  tibetansk Spaniel, engelsk springer Spaniel, clumber Spaniel, field Spaniel, amerikansk vann Spaniel, Sussex Spaniel, irsk vann Spaniel osv. Noen jeg mangler her? Kan noen si hva fordelene og ulempene med disse rasene er? Hva er forskjellene mellom rasene? Hvem har mest jaktlyst eller minst jaktlyst? Hva er personligheten? Rasestandaren? Gemytt? Helse? Bruksområder? Væremåte? Størrelser på rasene? Gjerne si alt om Spaniel her.

Skrevet (endret)

Her får du det du trenger :)
http://spaniels.org/rasene/

Kan jo nevne fort at tibetansk spaniel ikke hører til spanielklubben. 
Hvem som har minst jaktlyst er vanskelig å svare på, veldig linjeavhengig. Amerikanske cockeren er riktignok først og fremst showhund, som kan kreve litt spesiell interesse. 

Kan svare nærmere senere!

Endret av Nathalie98
Legge til mer
Skrevet (endret)

Cavalier er heller ikke i gruppe 8, men i aller høyeste grad en spaniel (i motsetning til tibetansk spaniel, som ikke er spaniel i det hele tatt). Kan jo uansett si litt om Cavalieren min :)

Jaktlyst: Klin kokos galematias etter rype. (Og rein. Og sau.)
Gemytt: Bare snill og god og superkosete.
Helse: Min er frisk. Bank i bordet. Helsen generelt på rasen kan du sikkert finne så mye skremselspropaganda om som du måtte ønske.
Bruksområder: Jeg konkurrerer i rallylydighet og blodspor med min. Har tidligere også trent agility. Massevis av arbeidslyst, elsker å jobbe.
Væremåte: Mild og (litt vel) underdanig. Full fart ute, (stort sett) rolig inne.
Størrelse: Mi er veldig lita og såvidt innenfor standard. Ca. 5,5 kg og 31 cm i mankehøyde. Flertallet er nok betydelig større.

Endret av Wilhelmina
  • Like 1
Skrevet

Jeg kan jo svare nærmere om amerikanske cockeren og engelske cockeren. Husk at i USA er "cocker spaniel" den amerikanske varianten, mens English cocker er den engelske. I Storbritannia er det omvendt. 

Amerikansk cocker:

Jaktlyst: Generelt sett lite jaktlyst. Min jakter katter, men stopper etter 10 meter, ellers jakter han løv hvis han er i rett humør. Han fungerer dårlig som jakthund har jeg funnet ut :P De er veldig showavlet. Noen linjer har mer jaktlyst og blir brukt i jakt. 
Gemytt: Våken og kvikk. Litt sær, med egne meninger. Stort sett veldig sosiale. En del individer med seprasjonsangst. Finnes individer som er både veike og forsiktige, mens andre mener de er store og tøffe. 
Helse: Avlshunder undersøkes for arvelige øyesykdommer. Cherry eye er ikke uvanlig. Patellaluksasjon og trange øreåpninger er også et problem som kan dukke opp. Amerikaneren blir sjelden HD-røntget. 
Bruksområder: Veldig varierende. Noen fungerer til både rallylydighet, LP, agility, blodspor, ettersøk osv. Andre er litt særere og er vanskeligere å motivere. Min likte på sine yngre dager agility, han liker det fortsatt, men sliter med knærne. Nå går han spor(menneskespor og blodspor) og elsker det virkelig mye høyere enn noe annet vi noen gang har gjort! Finnes amerikanere i klasse 3 agility, men utstillingspels og bruks fungerer ikke sammen ;) 
Væremåte: De trives som aktive soffahunder, om det gir mening. Veldig glad i å få være med på det som skjer, før var det full fart ute. Inne er de oftest rolig. De har sine særheter og har mye humør :)
Størrelse: Tispe 34-37 cm, 7-14 kg. Han 37-39, 10-14 kg. Min hannhund er 36 cm og 11 kg, han er veldig mye mer kompakt og kraftigere i beinstammen enn andre amerikanere. 

Engelsk cocker:
Har en workingvariant for spesielt jaktinterreserte. 

Jaktlyst: Mer jaktlyst enn amerikaneren, men kontrollerbart. Husk at de skal jobbe innenfor skuddhold.
Gemytt: Lykkelig og sosial. Den skal ha livlige halebevegelser står det i standarden. Noen har problemer med at hunden passer på tingene sine, eller det den mener er sitt. Pass på linjene. Aggressivitet hos de røde hundene har vært et problem, men med avlsfokus på det så er det blitt bedre! Mer motor enn amerikanere.  
Helse: Avlsdyr blir øyelyst og HD-røntget. Øreproblemer forhindres med riktig stell. 
Bruksområder: God turkamerat. Ikke bli lurt av utseendet, den krever hjernetrim. Kan trygt brukes til det samme som amerikaneren, sannsynligheten er stor for at man kan komme litt lengre også :)
Væremåte: Lykkelig og glad i alle. 
Størrelse: 12-16 kg, 36-43 cm. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...