Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ok nå begynner det å bli mange tråder fra meg, beklager dette. 

Men, tre ganger nå så har det kommet puss på øyet til valpen. Det renner ikke noe, men av og til så får han øye-gugge som havner innpå øyet. Broren sliter med rennende øyne, men det er mye, mye verre en valpen min sitt øye. Det renner ikke, men som sagt, av og til kommer det vanlig gugge slik som vi mennesker får også. 

Men "problemet" er, det kommer innpå øyet. Jeg må få han til å blunke et par ganger slik at det kommer ut på siden, slik at jeg får fjernet det. Er dette normalt? Bør jeg få det sjekket? Broren har blitt sjekket og det bare er slik han er, faren er også slik og flere kullsøsken og helsøsken. Min har så å si ingen veske i øyet, det renner ikke. 
Det kommer midt på øyeeplet, men han bryr seg ikke stort, tar ikke labben mot øyet eller noe, bryr seg ikke. 
Hadde en hund før som fikk det ganske ofte, men vi fikk ikke røre øyet så det måtte gå over av seg selv. 

Skrevet

Mulig det er ganske store rase- og individforskjeller på dette, men alle boxerne mine har hatt sånn. De franske bulldogene jeg passer har det også. Vi mennesker får søvn i øyet også, og jeg ser det i sammenheng med at hunden har sovet. Jeg fjerner alltid sånt fra mine hunder, jeg klarer ikke å la vær.

Skrevet

ok, må prøve å fjerne det så fort jeg ser det. For hvis ikke så havner det midt på øyet. Lest litt på nett, dersom gugget havner under øyelokket så kan han få infeksjon. 

Synes det er så rart at det havner midt på øyet :P sikkert fordi han herjer så mye 

Skrevet

Kanskje raseforskjeller, men øyegugge er ikke normalt på mine raser (vet ikke helt hva du legger i gugge da). Litt "øyebuser" om morgene kan de ha, disse er harde. Men øyegugge har de kun hatt 2 ganger, og da var det mild øyebetennelse (holdt å skylle med saltvann til det var borte). Om mild øyebetennelse ikke forsvinner eller blir bedre i løpet av 3-4 dager bør veterinær kontaktes.

Hvilken farge har guggen? Er det farge på den (hvit, grå, grønn, gul) så er det sannsynlig betennelse.

Om det er helt blankt slim kan det være at hunden bare har noe på øyet, f.eks et hår eller noe. Mine får det av og til. Det tar jeg som regel bare ut med fingrene (med mindre det ligger midt på øyet eller kun nedi øyelokket, da spyler jeg det ut). Aldri hørt om at de kan få betennelse om dette havner nedi øyelokket, det syns jeg høres veldig rart ut? Mine bryr seg heller ikke om at de har hår, eller andre ting midt på øyet :P

 

Er øynene sjekket hos veterinær, f.eks tåreproduksjon og slike ting?

Skrevet

Har blitt sjekket ja, og han kan "gråte" tårer, dette klarer faren også. Viste ikke at hunder kan "gråte" tårer :P Men når de kjører bil så syter de og da kan det renne tårer, det er rett og slett tårer som om at de griner. Faren er helt lik og veterinæren sa at det er ikke betennelse eller noe galt, det var rett og slett tårer etter at han kjørte bil. Nå liker han å kjøre bil og "griner" ikke lengre. 
Det er som oftest grå aktig, men det renner ikke fra øyet, ikke vått rundt øyet eller noe. Han får bare en gang i blant slike klumper med slim innpå øyeeplet. Også har han litt gugg i øyekroken en gang i blant om morgningen. Tror det er gugget som har havnet på øyet i stedet for i øyekroken, fordi han har gnudd seg med potene eller noe. 

Broren er ofte våt rundt øynene, fikk infeksjon en gang men det gikk over av seg selv, og var ganske mild og trengte ikke behandling. Forskjellen er at her renner det ikke på lik måte, aldri vått rundt øynene, men så har han fått gugge midt på øyet 2-3 ganger nå. Aldri sett at en hund får det midt på øyet før. 

Skrevet

"Skal ikke være sånn" på noen raser/type hunder, annet enn litt sånn rusk i øyekroken som mennesker jo også får, dette skal gjerne være hardt som nevnt. Men mild øyebetennelse er jo ikke uvanlig å kunne få, da anbefales det gjerne å skylle med sterilt saltvann (anbefaler engangsflasker/-ampuller), så ser man det da an etpar dager samtidig med skylling om det ikke er veldig ille.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...