Gå til innhold
Hundesonen.no

Lagotto med knurr og varsel


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg har fått en "kunde" med en Lagotto på 8 mnd (hanhund) som jeg skal passe og gå tur med framover.

Jeg lurer litt på om jeg håndterer den rett, da jeg ikke har erfaring med slik atferd:

 

1) Hunden varsler på folk utenfor huset. Er usikker, knurrer og varsler - men angriper ikke. Jeg satte meg ned på huk, vekk fra hunden, og lot være å se på den, ta på den eller noe. Den luktet på meg, brukte litt tid og vips var jeg ok. Da røyste jeg meg opp og roset. Framover har jeg tenkt å ignorere atferden, siden hunden nå kjenner meg. Korrekt? Andre ting man bør gjøre? 

2) Hunden varsler på folk, biler, sykler osv den ser inne i fra huset. "låser" seg. Tar en Cesar Milan tst i låret på hunden, da stopper den og hvis den feks går og legger seg får den en leke/belønning.

 

Tanker? Kan han vokse det av seg? Hunden er veldig hengiven, men virker usikker. Eier kan lefse den over snuten når den ikke oppfører seg, jeg skal forsøke å få det bort for det hjelper jo iallefall ikke noe (men dette er eldre folk på over 60, begrenset hvor mye som når inn). Har lagottoen tendens til å være slik? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke uvanlig for rasen, har jeg skjønt, og noe som nok bør taes tak i. Jeg ville kanskje prøvd motbetinging her, men det kommer jo litt an på hvem som skal trene, hvor mye, og hva som reellt sett vil følges opp i hverdagen. Kan man få inn en god "legg deg på plassen din"-kommando og avbryte med den uten å lappe hunden over snuten?

Når det gjelder usikkerheten på folk og deg ville jeg fortsatt dempet litt, snudd siden til og ventet til han gir seg f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo hva man vil oppnå egentlig, man kan godt bare ignorere fra første stund, om hunden alltid blir ignorert så vil den etterhvert føle seg mye mindre truet/utsatt iforhold til folk den treffer på. Men det kan også gjøres som du gjorde det, det høres jo ut som hunden responderte fint på det :) Og ellers forsøke å avbryte (altså fra eier, ikke den som blir bjeffet på) med en lyd eller noe som igjen fører med seg en belønning. Evt en litt mer bestemt og fysisk "korrigering" av situasjonen om man ikke når igjennom med mat. Mener ikke nødvendigvis at man skal være hard med hunden, bare fysisk avbryte den om man ikke får det til på annet vis. Feks bare hanke den inn via båndet. Be den sitte, evt hjelp den litt om det er vannskelig etc. 

Inne ville jeg gjort som deg, evt gjort det enda et hakk mer positivt typ brukt stemmen for å avbryte med litt godsnakking ala "neida, ikke noe farlig der" med tøysestemme som ufarliggjør situasjonen. 

Det er ikke helt uvanlig for rasen og han kan nok vokse av seg mye, men noen garantier har man selvsagt aldri, spesielt ikke om man ikke aktivt går inn for å trene på det.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...