Gå til innhold
Hundesonen.no

Et kull, flere problemstillinger...


Recommended Posts

Skrevet

Heisann!

Det kom et kull med pointere til verden den 02.09.15, dvs 2 uker gamle i morgen.

De kom til verden på keiserlig vis pga morkakeløsning, og svinnende veer hos mor.

Har flere problemer som jeg kunne tenkt litt hjelp ved om dere har idéer..

1) Mora har veldig lite melk, noen tips om økning av dette? Har prøvd med oxytocin(kan gi sprøyter pga helsefaglig bakgrunn i samråd med vet), kraft på kylling og lever, havrevelling med fløte og eggeplommer, samt la valpene henge i pattene til tispa. Svært lite effekt av dette.

2) Valpene vil ikke ta flaskene, dette var ingen problemer tidligere - helt til tennene startet å klø.. Nå vil de nesten bare tygge på smukkene. Vi har prøvd flere forskjellige melketyper, men havnet tilbake til ProVit sin erstatning basert på geitemelk. Royal Canin sin levrer seg raskt, og valpene virker som ikke liker smaken. Esbilac sin var tvers igjennom helt elendig. Vi må tilleggsfore med flaskene pga mora som sagt har for lite å gi til valpene. Idéer om å få de til å ta flaskene på en fornuftig måte?

3) Vi har minste tispa som sliter både med å ta flaska og blir raskt sliten, tar det for lang tid siden vi får mat i henne, så er vi desverre nødt å tvangsfore med sprøyte med pipette. Har forsøkt med 1-2 ml saltvann under huden ( også blandet med glucose når hun er for svak). Har noen erfaring med små svake valper? Men hun har krefter nok til å spasere rundt i kassen. Vetrinær mente at det ikke var per nå indikasjon på sondeforing.

4) Tispa lar valpene die, men det stopper liksom der. Vi må hjelpe valpene med blant annet dobesøk. Tips der og??

Skrevet

Valpene er 2 uker? At de ikke vil ha flaske, er oftest et tegn på at de fåt ok med melk av mor. Det du kan gjøre, om du synes de er små og skrantne, er å la de få velling fra skål. Det går fint når de er to uker. Du kan lage en velling av oppmalt tørrfôr og geitmelk. Det faller gjerne i smak.

  • Like 1
Skrevet

Ang 2 - har du prøvd å mate med svamp heller enn flaske?

Denne kan jeg også teste på den valpen som rett og slett ikke vil ha noe.. :) Skal se om de har slike svamper på legekontoret :D

Skrevet

Valpene er 2 uker? At de ikke vil ha flaske, er oftest et tegn på at de fåt ok med melk av mor. Det du kan gjøre, om du synes de er små og skrantne, er å la de få velling fra skål. Det går fint når de er to uker. Du kan lage en velling av oppmalt tørrfôr og geitmelk. Det faller gjerne i smak.

Vi har laget velling, og gitt det i skje til noen av valpene for å teste om det falt i smak. Men siden vi ikke har fått noen klarhet fra dyresykehuset i Tromsø, eller lokal vet - om vi kunne starte med dette pga at de er bare 2 uker så har vi ikke turt å gi de mer.. Hvilken mengde kan vi egentlig gi av dette til hver valp? eller er det til de er mette? og hvor tynn bør den være? Melk/ tørrfor ratio?

Skrevet

Vi har laget velling, og gitt det i skje til noen av valpene for å teste om det falt i smak. Men siden vi ikke har fått noen klarhet fra dyresykehuset i Tromsø, eller lokal vet - om vi kunne starte med dette pga at de er bare 2 uker så har vi ikke turt å gi de mer.. Hvilken mengde kan vi egentlig gi av dette til hver valp? eller er det til de er mette? og hvor tynn bør den være? Melk/ tørrfor ratio?

Jeg hadde et kull for mange år siden, hvor valpene tydelig fikk for lite næring ift vekst. De var mange, og mor hadde moderat melkeproduksjon. Disse fikk slik velling fra 2 ukers alder. Jeg gav dem fra skål, og de fikk spise det de orket. Det var ikke så mye til å begynne med. Fra tre ukers alder måtte jeg begrense, som hos valper flest. Mener jeg gav dem 2-3 måltider velling daglig når de var 2 uker. Det er nok bare å regulere opp, om behovet er større.

Red: jeg blandet finmalt tørrfôr og geitemelkspulver, og tilsatt lunket vann så det ble en halvtykk suppe. Omtrent som saus...

  • Like 1
Skrevet

Denne kan jeg også teste på den valpen som rett og slett ikke vil ha noe.. :) Skal se om de har slike svamper på legekontoret :D

Jeg har sett flere bruke make up-svamper, sånne fra Lindex eller Vita eller whatever.

Det er ikke uvanlig at tisper får en tøff start på morsrollen etter keisersnitt, fordi fødselen frigir mye av hormonene som "forteller" dem hva de skal gjøre som mor - inkludert vasking og do-stell. Noen trenger lang tid på å komme i gang.

Eldstetispa mi var veldig forvirret da hun våknet etter keisersnittet, så jeg masserte valpemager og vasket rumper for henne til å begynne med framfor å mase på henne. Men jeg satt i eller tett inntil valpekassa, så hun kunne se på, og hun er en nysgjerrig hund, så hun måtte liksom sjekke hva jeg holdt på med. Hver gang hun snuste eller slikket litt på en valp, roste jeg rolig, og etter hvert begynte hun å vaske bak mens jeg masserte mager, og etter hvert gjorde hun alt selv. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok, men jeg kan tenke meg under to uker.

Jeg leste tips om å smøre ting som smaker godt på valpemagene for å lokke tispa til å vaske - for eksempel en god olivenolje, honning, væske fra oppbløtt tørrfôr, fløte, osv. Jeg har ikke prøvd det selv, så jeg vet ikke hvordan det fungerer.

Det jeg husker, er at jo mer jeg stresset og kavet og maste og forsøkte å få til ting, jo mer uinteressert ble tispa, og hun valgte heller å gå ut av rommet enn å deale med mitt hysteri. Så jeg tenker det er viktig å finne en middelvei mellom å gi tispa rikelig sjanse til å finne ut av ting selv, uten at det går ut over valpene.

  • Like 3
Guest Belgerpia
Skrevet

1. Er valpene urolige?

2. Legger valpene på seg?

RC valpemelk har jeg brukt mye, har aldri opplevd at det klumper seg, jeg har blandet i kokende vann, og så fylt på med litt kaldt vann etter blanding for å få rett temperatur.

Om valpene ikke er urolige, og legger på seg så ville jeg ikke stresset noe mer. Om en uke kan du gi fast føde og da er problemet løst.

For øvrig så ville jeg avskrevet videre avl på tispen

Skrevet

Har du ringt/besøkt begge veterinærene i Tromsø? For den ene av de synes jeg gjør en veldig slett jobb for tiden...

Skrevet

Belgerpia:

1) valpene er rolige, foruten om hu minste..

2) de øker i vekt.

Tispa skal ikke avles videre på nei..

Kangerlussuaq: kun snakket med veterinær på telefon siden vi bor langt unna, men skal snakke med distriksvetrinæren i Troms for veiledning.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Guest Belgerpia
Skrevet

Belgerpia:

1) valpene er rolige, foruten om hu minste..

2) de øker i vekt.

Tispa skal ikke avles videre på nei..

Kangerlussuaq: kun snakket med veterinær på telefon siden vi bor langt unna, men skal snakke med distriksvetrinæren i Troms for veiledning.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Men da er det jo ikke noe å stresse med!!

Om valpene er lugne og tilfredse, dvs. de ikke åmer rundt og skriker så er de fornøyd - da får de nok mat og godt stell, du merker godt om valper ikke har det bra.

Om det er ro i valpekassa så har mamma NOK melk, og barna får det de skal. Len deg tilbake og pust med mange. Tisper behøver ikke å svære jur for å ha nok melk.

Skrevet

Kangerlussuaq: kun snakket med veterinær på telefon siden vi bor langt unna, men skal snakke med distriksvetrinæren i Troms for veiledning.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Bra, i så fall ville jeg også prøvd ringe "den andre veterinæren" i Tromsø også for en "second opinion". Jeg har selv vært på akutt-telefonen med den ene veterinæren i Tromsø og jeg fikk direkte helsefarlige tips fra noen som var så sliten at de lett havnet innunder kategorien "så sliten og trøtt at de oppfører seg som noen med promille". Ikke bra. Jeg ble senere ringt opp og spurt om det var jeg som skulle komme inn med en syk hund fra Harstad, ikke akkurat velorganiserte greier.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Hvordan går det med valpene, og valpemor?

Hei. Vi mistet 2 av 6 valper desverre. De 4 som er igjen er blitt 5 uker gammel og er energiske! De har fått fri tilgang i 2.etg der vi har stue og valperom, og driver oss til tider til vanvidd! :w00t:

Det største problemet vi har nå er å få de over på tørrfôr da tispa har fått Galastop for å ta vekk melkeproduksonen pga skal på antibiotika/penicillinkur for å få bukt med problemene sine.. har multiressistente e-colibakterier og multiressistente gule stafylokokker.

 

Vi har måtte laget hjemmelaget morsmelkerstatning uten kalk og fosfor (ca-lactat+ca-fosfat) da vi ikke får tak i dette. Royal Canin morsmelk drikker de ikke, men vi får ProVit geitemelk på tirsdag(pga desverre lang postgang).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...